7. Komiteens merknader
- 7.1 Innledning
- 7.2 Digitalt fjernsyn
- 7.3 Status i Norge
- 7.4 Situasjonen i andre land
- 7.5 Reguleringsspørsmål
- 7.6 Vurdering
- 7.7 Økonomiske og administrative kostnader
- 7.8 Tilråding
Komiteen er tilfreds med at departementet følger opp Stortingets ønske om en egen stortingsmelding om digitalt fjernsyn. Komiteen støtter ønsket om innføring av digitalt fjernsyn i Norge. Den digitale teknologien vil åpne opp for en rekke tilleggstjenester ut over det å ta inn ulike fjernsynskanaler. Komiteen konstaterer at ulike medier i stadig større grad vil konvergere, og vil i den sammenheng peke på de store mulighetene dette vil gi. Samtidig vil komiteen understreke at denne utviklingen går så raskt at det er vanskelig med sikkerhet å slå fast hva som vil være de ideelle løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er, i likhet med Regjeringen, positive til å gå over fra analoge sendinger til digitalt fjernsyn i Norge. Eventuell dissens ligger i hvordan man skal distribuere de digitale signalene, hva det skal koste og hvor mye dette skal belastes den enkelte bruker.
Disse medlemmer mener at et jordbundet nett vil ha store begrensninger i forhold til hvor mange kanaler og andre tjenester som kan tilbys. Dagens frekvenssituasjon gjør at det kun er plass til 2 muligens 3 multiplekser i Norge. Dermed vil også konkurransen på kringkastingsmarkedet være kraftig begrenset i forhold til andre alternativ.
Disse medlemmer er også redde for at det til slutt er kundene som må dekke kostnadene ved utbygging av et jordbundet nett i form av økt kringkastingsavgift, abonnementsavgift eller lignende. Eventuelle kostnader NRK vil få i forbindelse med utbyggingen av digitale sendinger, må tas innenfor NRKs eksisterende budsjettrammer.
Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av at det skal bygges ut et digitalt jordbundet nett på nåværende tidspunkt. I et fremtidsperspektiv fremstår digitale sendinger via satellitt som det mest rasjonelle og mest fleksible. Det er også dette som vil gi det overlegent beste tilbudet til brukerne, med tilgang til et uendelig antall kanaler og interaktive muligheter. Kostnadsmessig vil også dette synes å være den beste løsningen. Det vil også være en teknologi som i løpet av kort tid vil gjøre det mulig å nå tilnærmet 100 pst. med satellitt.
Disse medlemmer mener at Norkring skal få tillatelse til å igangsette en kommersiell prøveordning av et bakkebasert nett, slik at brukerne får flere mulige tilbydere, og at det dermed blir konkurranse om hvor store kostnadene i forhold til tilbud vil bli for mottakerne.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å gi Norkring tillatelse til å sette i gang en kommersiell prøveordning av et bakkebasert nett i forbindelse med. digitale sendinger.»
Komiteen konstaterer at digitalt fjernsyn har en rekke fordeler som analogt fjernsyn ikke kan tilby. Komiteen vil særlig peke på at de knappe frekvensressursene vil bli utnyttet på en bedre måte dersom man velger å satse på et digitalt bakkesendt fjernsynstilbud. Distribusjonskostnadene pr. fjernsynskanal vil også bli betydelig lavere for digitalt fjernsyn enn for dagens analoge fjernsyn. Digitalt fjernsyn vil også gi mer robuste signaler, og vil kunne inneholde tilleggstjenester ved siden av fjernsynsprogrammer.
Komiteen slutter seg til departementets beskrivelse av hvilke fordeler og ulemper utbygging av et nett for jordbundet digitalt fjernsyn vil medføre på det tekniske området.
Komiteen konstaterer at Kulturdepartementet i 1996 bad telemyndighetene ved Samferdselsdepartementet om å starte frekvensplanleggingen for digitalt fjernsyn. Departementet ba videre om at man i første omgang undersøkte muligheten for to riksdekkende nett. Komiteen er kjent med at det allerede eksisterer planer som muliggjør etablering av et tredje nett. For å sikre allmennkringkasterne muligheter til å utvikle og igangsette nye tilbud, i tillegg til å gjøre et digitalt bakkesendt nett interessant for kommersiell finansiering, er dette en fordel ved utbygging av et jordbundet nett. Komiteen vil be Regjeringen klargjøre hvorvidt det er mulig å utvide antall sendenett ytterligere, og å ta initiativ slik at en opprydding av frekvensbruken kan frigjøre kapasitet til høyest mulig antall nett. Komiteen mener at dersom et eventuelt digitalt jordbundet nett for fjernsyn skal være et attraktivt alternativ til kabel-, bredbånd- eller satelittdistribusjon, bør det åpnes opp for flere multiplekser enn de foreslåtte to. Med to sendenett vil man kunne tilby åtte digitale fjernsynskanaler, noe som er lite i forhold til det tilbudet man vil kunne få ved valg av andre distribusjonsløsninger.
Komiteen slutter seg til departementets antagelser om at forbrukerne innen få år vil stå overfor valget mellom et analogt tilbud og overgang til ett av flere digitale tilbud. Komiteen vil understreke at arbeidet med å få til ikke-proprietære løsninger, åpne løsninger og felles standarder, vil være viktig for publikums villighet til å investere i ny fjernsynsteknologi.
Komiteen merker seg at departementet fremhever at det spesielt er Norkring og NRK som har engasjert seg sterkt for å innføre digitalt jordbundet fjernsyn i Norge. Departementet sier videre at NRKs deltagelse langt på vei vil sikre at et jordbundet nett for digitalt fjernsyn vil bli bygget ut. Komiteen har merket seg at NRKs rolle blir tillagt særlig vekt av departementet. Komiteen registrerer NRKs rolle og mener at deres syn på en eventuell utbygging av jordbundet nett for digitalt fjernsyn bør vektlegges. Komiteen konstaterer at NRK i høring med komiteen og i et eget notat (vedlagt) ber om at man utreder muligheten for et bredbåndsnett, før man tar endelig standpunkt til utbygging av et jordbundet digitalt nett for fjernsyn. Komiteen konstaterer at flere av høringsinstansene har bedt om at man utreder alternative muligheter for innføring av digitalt fjernsyn i Norge.
Komiteen har merket seg at NRK har bedt om å få disponere en egen multiplekser dersom man velger digitalt jordbundet nett. Komiteen har forståelse for dette, men dette forutsetter etter komiteens mening at man åpner for minst tre multiplekser, slik at også kommersielle aktører blir gitt en mulighet til å utvikle nye programtilbud og tjenester. Komiteen konstaterer at problemstillingen om antall multiplekser og styringen av disse først og fremst aktualiseres ved valg av jordbundet digitalt nett. Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere, samtidig som man vurderer på hvilken måte lokalfjernsynets behov kan ivaretas.
Komiteen har merket seg at departementet mener at et sentralt suksesskriterium for jordbundet digital kringkasting vil være i hvilken grad andre enn NRK vil være interessert i den kapasiteten et slikt nett kan tilby. Komiteen slutter seg til denne vurderingen, og viser til at NRK ikke lenger støtter utbygging av jordbundet digitalt fjernsyn som sitt hovedalternativ. Komiteen mener at dette gir behov for at departementet vurderer andre plattformer for sending av digitalt fjernsyn, og at regjeringen samordner sin politikk på dette området.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et satellitt- og kabelbasert tilbud som får utvikle seg uten konkurranse raskt vil fortrenge andre tilbud, og dermed kunne medføre at norske allmennkringkastere på sikt står i fare for å bli marginalisert. Dette vil også medføre at det blir en sterk grad av forskjellsbehandling mellom det tilbudet som gis geografisk. Derfor er det viktig at avklaringene om sendeplattform gjøres raskt.
Komiteen vil understreke viktigheten av at forsøksvirksomhet med digitalt fjernsyn via bakkesendere kan fortsette, og at partene i DVB-forum fortsetter samarbeidet om dette.
Komiteen er kjent med at det allerede er gitt konsesjon til utbygging av sendere for teknisk prøvedrift. Dette gir også muligheter for å teste et digitalt fjernsynstilbud overfor norske forbrukere på et kommersielt grunnlag. Det bør derfor åpnes for at det kan utvikles et tilbud slik at det også er mulig å vinne erfaringer på dette området ved siden av en teknisk prøvedrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en forutsetning at et slikt tilbud ikke blir permanent, da det vil være nødvendig med regulering av et kommersielt nett. Flertallet forutsetter at departementet utformer midlertidige regler for et slikt tilbud, slik at en eventuell utbygging av et digitalt jordbundet nett ikke forsinkes unødig.
Komiteen har merket seg at innføringen av digitalt jordbundet fjernsyn i Sverige så langt ikke har vært noen suksess. Komiteen ber departementet studere erfaringene fra Sverige nøye i det videre arbeidet med innføring av digitalt fjernsyn i Norge. Komiteen ber også om at man høster erfaringer fra Storbritannia, med tanke på de rammevilkårene som ligger til grunn for å gi digitalt jordbundet fjernsyn muligheten til å lykkes kommersielt.
Komiteen slutter seg til departementets vurdering, og vil spesielt understreke viktigheten av at man vurderer eventuell regulering i lys av Konvergensutvalgets tilrådinger.
Komiteen ber departementet arbeide videre med modeller for hvordan multipleksoperatøren kan organiseres.
Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir enighet om åpne løsninger dersom man velger å satse på digitalt jordbundet fjernsyn.
Komiteen slutter seg til departementets syn om at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for finansiering og utbygging av et digitalt jordbundet nett for fjernsyn. Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det statlige engasjementet skal være av reguleringsmessig art, samt å sikre norske allmennkringkastere gode rammevilkår i et digitalt jordbundet nett.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger av konsesjonsspørsmål knyttet til et eventuelt jordbundet digitalt nett for fjernsyn.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Komiteen ber departementet vurdere om det er mulig å frigjøre frekvenser slik at man ved en eventuell utbygging at digitalt jordbundet fjernsyn kan tilby minst tre multiplekser. Komiteen mener at dette er et minimum for å gjøre et slikt nett interessant for seerne.
Komiteen slutter seg til departementets målsettinger om dekningsgrad for de to foreslåtte multiplekserne.
Komiteen ber departementet vurdere anslagene for hvor stor andel av befolkningen som kan nås av kabel eller satellitt på nytt. Komiteen har merket seg de initiativ som er tatt for å dekke hele landet med fiberkabel, andre kabelløsninger, mikrobølgeteknologi og andre løsninger, og mener derfor at man vanskelig kan fastslå at bare 75 pst. av landets innbyggere kan nås med kabel eller satellitt.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger, men vil understreke at de nødvendige beredskapsmessige hensyn kan ivaretas ved den allerede vedtatte utbyggingen av et nett for digital jordbundet radio (DAB).
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Komiteen stiller seg positive til innføring av et riksdekkende digitalt fjernsyn i Norge. Komiteen ber departementet arbeide videre med valg av sendeplattform i samarbeid med de ulike aktørene i markedet. Komiteen vil understreke at en avklaring av satsing på fibernett eller eventuelle andre tekniske løsninger må vektlegges i det videre arbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av at regjeringen koordinerer sitt arbeid på dette området. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder utvikling av et riksdekkende digitalt fjernsyn i Norge.