4. Reguleringsspørsmål
Kulturdepartementet legger til grunn at digitale fjernsynssendinger er kringkasting i kringkastingslovens forstand og dermed vil reguleres av loven på lik linje med analog kringkasting. Loven gir hjemmel for de fleste av de nye bestemmelser som vil kunne være aktuelle. Departementet vurderer behovet for lovendringer som følge av utviklingen innen digitalt fjernsyn.
Det internasjonale samarbeid som Norge deltar i legger dessuten rammer for norsk kringkastingslovgivning.
Her omtales kort enkelte områder der departementet antar at det vil kunne være behov for nye eller endrede regler. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene med konkrete lovforslag.
I likhet med de fleste andre europeiske land har Norge en såkalt formidlingsplikt for visse fjernsynskanaler i kabelnett.
Ved innføring av digitale sendinger vil samme kanal blir formidlet både digitalt og analogt i en overgangsperiode. Det vil bli nødvendig å fastsette regler som avgjør om formidlingsplikten i kabel i denne perioden skal gjelde for samme kanal i både analog og digital form.
Departementet antar at det vil være aktuelt å innføre en formidlingsplikt i kabelnett for samme kanal både i analogt og digitalt format. Formidlingsplikten vil også kunne gjøres gjeldende for kanaler som utelukkende formidles i digitalt format. En slik formidlingsplikt vil måtte gjøres betinget av at kabelnettet er klargjort for digitale sendinger. Det vil ikke være aktuelt å pålegge kabeleieren å oppgradere nettet for digitale sendinger. Opphør av formidlingsplikten for analoge sendinger i kabelnett vil måtte vurderes i forhold til opphør av analoge sendinger i det jordbundne nettet og utbredelsen av digitalt mottakerutstyr i kabelnettets abonnentmasse.
Det eksisterer en etterspørsel etter og dermed en kommersiell verdi i ledig overføringskapasitet i nettet. Det er derfor nødvendig å vurdere på hvilken måte adgangen til å disponere kapasiteten i nettet skal reguleres eller konsesjoneres, eller om det bør legges opp til at aktørene kommer fram til frivillige overenskomster seg i mellom. I tillegg er det avgjørende, blant annet i et konkurranseperspektiv, å vurdere regulering av multipleksoperatørens eierforhold.
Departementet legger opp til at man i samråd med aktørene og myndighetene på teleområdet eventuelt fremmer forslag om hvordan rollen som multipleksoperatør skal organiseres, blant annet konsesjonsvilkår for bruken av en multiplekser. Departementet mener at det i utgangspunktet bør legges opp til at de aktører som gis tillatelse til å drive digitale sendinger i størst mulig grad må samarbeide om fordelingen av overføringskapasiteten. Det kan likevel bli aktuelt å kombinere en slik selvregulering med nærmere krav til hvordan dette samarbeidet skal skje.
I Norge er det i dag trolig kun Norkring som vil kunne fylle rollen som sendernettoperatør for riksdekkende digitalt jordbundet fjernsyn. Dersom dette selskapet velges som sendernettoperatør for digitalt jordbundet fjernsyn, vil dessuten Telenor, som eier av Norkring, styrke sin stilling som dominerende distributør av kringkastingssignaler i Norge. Departementet vil i samråd med telemyndighetene vurdere hvordan sendernettoperatøren for digitalt jordbundet fjernsyn skal reguleres.
Når det gjelder elektroniske programguider (EPG) tilsier både konkurransehensyn og hensynet til forbrukeren at det kan være nødvendig med en nærmere regulering av denne funksjonen. I utgangspunktet er det mulig å forutsette at aktørene som deler en multiplekser selv kommer fram til overenskomst om hvordan ESG-funksjonen (inngangssidefunksjonen) skal se ut, hvordan denne skal finansieres og hvem som skal stå for driften.
Et alternativ vil være at staten fastsetter et regelverk som sikrer en nøytral nasjonal ESG som finansieres på like vilkår av alle deltagende kringkastingsselskap og tjenesteleverandører.
EØS-avtalens direktiv 95/47/EF, om bruk av standarder for overføring av TV-signaler, krever at operatører av adgangskontrollsystemer (Conditional Access – CA) skal tilby kringkasteren tilgang på en rettferdig og ikke-diskriminerende måte. Dette direktivet vil om kort tid bli gjennomført i norsk rett, jf. Innst. O. nr. 87 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 51 (1998-1999).
Lovendringen vil ikke sikre at ulike betalingsfjernsynssystemer og distribusjonsformer kan benyttes med samme adgangskontrollsystem. Det krever heller ikke TV-standard-direktivet. Det er imidlertid ventet at spørsmålet om strengere krav om åpne løsninger vil bli vurdert i arbeidet med revisjonen av TV-standard-direktivet.
Departementet anser det viktig at adgangskontrollen i det digitale jordbundne nettet blir et åpent system med et felles adgangskort (smartkort). Departementet vil vurdere behovet for å regulere hvordan adgangskontrollen i det digitale bakkenettet skal administreres.