3. Status i Norge
Departementet legger til grunn at det i første omgang vil være aktuelt å bygge ut to sendernett. Ut fra dagens forhold regner man med at de to nettene man da disponerer vil gi kapasitet til ca. åtte digitale fjernsynskanaler i SDTV-kvalitet (som tilsvarer dagens analoge PAL standard). Dersom man velger å stille lavere krav til den tekniske kvaliteten, vil det være plass til mer. Den tekniske utviklingen vil også på sikt trolig føre til at kapasiteten i hvert sendernett vil bli noe større. Etter at de analoge sendingene har opphørt, antar departementet at noe av den frekvenskapasiteten som blir frigitt vil kunne benyttes til digitalt fjernsyn.
Til tross for det standardiseringsinitiativ som er innledet på nordisk plan (NorDig) ser aktørene seg tilsynelatende ikke tjent med en åpen standard for dekoderen, slik at det vil være mulig for forbrukeren å bytte fra en distribusjonskanal til en annen (jf. kap. 2.4). Forbrukeren vil rimeligvis vurdere et fjernsynstilbud utfra hva hun kan få og hvor mye hun må betale. Forutsatt at det eksisterer et jordbundet digitalt tilbud, vil forbrukeren dersom hun velger å gå over til digitalt fjernsyn i prinsippet stilles overfor to, i høyden tre, ulike alternativ.
Forutsatt at forbrukeren har et analogt fjernsynsapparat og betaler kringkastingsavgift, vil ulike grupper seere måtte forholde seg til følgende:
– Seere som holder seg til analoge sendinger vil ikke få ekstra utgifter. Tilbudet vil neppe strekke seg ut over 1-3 kanaler, dersom man ikke er koblet til et kabelanlegg. Seeren vil risikere at det analoge tilbudet på sikt avvikles til fordel for det digitale.
– Seere som benytter et digitalt satellittilbud får et utlegg på ca. 5 000 kroner til dekoder og parabolantenne. Dette vil i utgangspunktet gi et nærmest ubegrenset kanaltilbud. Antallet kanaler man kan motta gratis vil neppe overstige det digitale jordbundne tilbudet. Utgifter til abonnement vil ligge i størrelsesorden 200 kroner for gratis tilgjengelige kanaler og opp til nærmere 3 000 kroner pr. år. I tillegg vil det bli tilbudt et antall tilleggstjenester, pay-per-view og NVOD-tilbud.
– Seere som benytter et digitalt kabeltilbud vil ha et investeringsbehov på ca. 5 000 kroner i tillegg til en eventuell oppgradering av kabelanlegget. Antallet kanaler man kan motta fritt vil ikke overstige det digitale jordbundne tilbudet. I utgangspunktet vil man, til en pris, kunne motta et par hundre digitale kanaler. Utgifter til abonnement vil trolig ligge på om lag samme nivå som for satellittilbudet. I tillegg vil det sannsynligvis bli tilbudt et antall tilleggstjenester, pay-per-view og NVOD-tilbud.
– Seere som benytter et digitalt jordbundet tilbud vil måtte investere i mottakerutstyr til anslagsvis 5 000 kroner samt, i noen få tilfeller, utskifting av antenne. To sendernett vil i første omgang ha kapasitet til ca. 8 digitale kanaler og noen digitale tilleggstjenester. Avhengig av etterspørsel, er det mulig på sikt å gjøre ytterligere frekvenser tilgjengelige. I tillegg vil det være mulig å tilby et antall tilleggstjenester og pay-per-view. Det er neppe kapasitet til NVOD i et jordbundet nett.
NRK må sikres mulighet til å delta i utviklingen av et digitalt jordbundet tilbud. Dersom NRK tildeles kapasitet tilsvarende fire fjernsynskanaler, slik selskapet har uttrykt ønske om, er distribusjonskostnadene beregnet til gjennomsnittlig ca. 100 mill. kroner i de 10 H årene utbygging vil foregå og 164 mill. kroner årlig når utbyggingen er ferdig.
Det er særlig NRK og Norkring som har engasjert seg sterkt for å innføre digitalt jordbundet fjernsyn i Norge.
Kulturdepartementet vil som konsesjonsmyndighet for kringkastingsvirksomhet bestemme fordelingen av kapasiteten i et jordbundet nett for digitalt fjernsyn. Distribusjonskostnadene vil i prinsippet styres av markedet. Vesentlige momenter i forhandlingssituasjonen vil være utbyggerens kostnader og etterspørselen etter denne typen distribusjon i markedet.
Et sentralt suksesskriterium for jordbundet digital kringkasting vil være i hvilken grad andre enn NRK vil være interessert i den kapasiteten et slikt nett kan tilby. Dersom staten går inn for utbygging av et digitalt bakkenett, er det mye som taler for at private aktører vil melde sin interesse. Blant annet av konkurransegrunner må en kunne gå ut fra at de øvrige sentrale aktørene innen norsk fjernsyn vil være interessert i å delta. I tillegg er det sannsynlig at nye aktører vil melde sin interesse. Frykten for at NRK og andre skal etablere en dominerende posisjon vil være avgjørende.
Det bør være et overordnet prinsipp at publikum som går over til digitalt jordbundet fjernsyn ikke mister programtilbud som man har tilgang til i det analoge nettet. Departementet legger følgelig til grunn at NRK, TV2 og lokalfjernsynet i et digitalt jordbundet nett bør sikres kapasitet tilsvarende den de i dag disponerer til analoge sendinger, dersom de skulle være interessert i en slik satsning. Tildeling av øvrig kapasitet bør imidlertid baseres på objektive kriterier.
NRK har i brev av 31. mai 1999 understreket på nytt de problemstillinger digitalisering stiller allmennkringkasterne overfor. Brevet følger meldingen som utrykt vedlegg.
Blant de uttalte motiver for NRKs ønske om å satse på et jordbundet nett framfor andre distribusjonsformer er at det vil gi:
– Landsdekkende sendinger når nettet er fullt utbygd. Andre digitale distribusjonsformer vil ikke kunne tilby dette uten betydelige kostnader for publikum.
– Mulighet for regionsendinger som sammenlignet med andre digitale distribusjonskanaler er kostnadseffektive og gir fullgod regional dekning.
– Mulighet for å tilby digitale tilleggstjenester som til dels vil kunne gi inntekter til fjernsynskanalene.
– Mulighet for effektivt å kunne møte internasjonal og nasjonal konkurranse fra kommersielle kanaler.
– Lavere distribusjonskostnader enn analog distribusjon.
Det er særlig kravet om landsomfattende dekning som veier tungt.
Distribusjon av et større antall regionale sendinger taler dessuten mot alternative distribusjonskanaler som digitalt satellittfjernsyn og digitalt kabelfjernsyn.
NRKs merutgifter ved etablering av et digitalt tilbud vil bestå i kostnader forbundet med distribusjon, utvikling, produksjon og innkjøp av programmer. NRK har gitt uttrykk for et ønske om å disponere en multiplekser alene. Man angir at distribusjonskostnadene for en multiplekser i et ferdig utbygget digitalt jordbundet nett vil ligge i størrelsesorden 164 mill. kroner pr. år når utbygging er gjennomført (gir plass til fire kanaler). Sikre tall for kostnadene for utbygging og dermed NRKs leiekostnader vil ikke være kjent før faktiske forhandlinger er gjennomført. Analog distribusjon av NRKs to nåværende kanaler koster årlig 169 mill. kroner. Disse kostnadene vil påløpe også i den perioden analoge og digitale sendinger blir sendt parallelt. De samlede distribusjonskostnadene vil dermed anslagsvis bli 270 mill. kroner i perioden digitale og analoge sendinger skjer parallelt, forutsatt at NRK gis kapasitet tilsvarende en multiplekser alene.
NRK har ikke lagt fram beregninger for hva ressursbehovet for utvikling av nye tjenester vil beløpe seg til. Tatt i betraktning at man bl.a. skal utvikle og fylle nye programflater, vil det utvilsomt medføre svært betydelige kostnader som raskt vil kunne overstige distribusjonskostnadene.
NRK og Canal Digital har inngått et samarbeid om å opprette et felles selskap for utvikling av EPG.
En viktig problemstilling er spørsmålet om reklamefinansiering og NRKs deltakelse. Departementet vil eventuelt legge fram forslag til regulering av disse forholdene i en egen proposisjon.
Så langt har TV2 ikke forpliktet seg til noen spesifikk plattform for digitalt fjernsyn, men det er grunn til å tro at selskapet vil melde sin interesse så snart det eventuelt tas beslutning om utbygging av et slikt nett, fordi det pr. i dag er det eneste digitale alternativ med potensial for riksdekkende fjernsyn.
Digitaliseringen vil bety en særlig utfordring for lokalfjernsynsektoren. Etter omleggingen av konsesjonsordningen i 1995, har bransjen konsolidert seg. De fleste konsesjonærene er imidlertid nå avhengige av et programsamarbeid med TVNorge. Det er usikkert om et slikt samarbeid vil bli videreført dersom et digitalt nett for jordbundet fjernsyn bygges ut.
I et brev (som følger meldingen som utrykt vedlegg) gir NFL uttrykk for følgende:
– Vi ønsker at LTV (lokalfjernsyn) i et evt. digitalt marknett skal få disponere den kapasiteten som tilsvarer en hel multipleks. Dette tilsvarer den frekvenskapasiteten LTV har i dagens analoge nett. Dette for å være minst like konkurransedyktig som i dag.
– Myndighetene bør bevilge midler til et raskt utviklingsprosjekt som bør definere alle deltakernes plass i den digitale utviklingen. På denne måten får vi en helhetlig vurdering med LTV som en av deltagerne. Alle våre konkurrenter har inntil nå satt av store ressurser til å studere dette inngående og gitt sine innstillinger ut i fra dette. Lokal-TV har hatt et lite digital prosjekt. Dette kan på ingen måte måle seg med hvilke forberedelser de andre aktørene har gjort. Uten denne helhetstankegangen vil ikke lokal-TV få sin rettmessige plassering i det digitale TV-nettet.
– NFL krever at LTV blir en aktiv deltager i utviklingsarbeidet. NRK sitter på eiersiden i Norkring og kan derfor legge de føringer som er mest fordelaktig for seg selv uten hensyntagen til LTV.
– NRK må ikke få muligheten til å innføre nye kommersielle produkter og tjenester (i for eksempel Tekst-TV og EPG) så lenge lisensfinansieringen beholdes.
Norkring er Norges største distribusjonsselskap av fjernsyns- og radiosignaler. Det eier storparten av kringkastingsmastene i Norge, og har ansvaret for distribusjonen av NRK, TV2, P4 Radio Hele Norge og de fleste lokalkringkastere. Selskapet eies av Telenor.
Sammen med NRK og P4 Radio Hele Norge har Norkring siden 1991 drevet forsøksvirksomhet med digital radio (DAB).
Norkring har et de facto monopol som operatør for jordbaserte kringkastingsnett.
Telenor består av morselskapet Telenor AS med datterselskaper. Alle aksjene eies av den norske staten. Telenor har en dominerende stilling innen telesektoren i Norge. Innen kabelfjernsyn er Telenor Avidi landets nest største aktør etter Janco Multicom. Telenor har en dominerende posisjon som distributør av digitale og analoge signaler til bedrifter og private husholdninger i Norge.
I januar i år inngikk den norske samferdselsminister og den svenske næringsminister en intensjonserklæring om å slå sammen Telenor AS og Telia AB i et nytt selskap.
Departementet legger til grunn at det norsk-svenske statlige eierskapet i et sammenslått Telenor/Telia vil sikre at Norkring forvalter de ulike distribusjonsnett for kringkasting på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Canal Digital Norge AS administrerer betalingsfjernsynskanalene til Canal Plus i Norge og Norden. Canal Digital driver dessuten adgangskontroll og SMS-funksjon for satellittfjernsyn og utvikler en EPG i samarbeid med NRK. Telenor og TV2 har eierandeler på henholdsvis 14,3 og 16 pst. i selskapet, mens den resterende andelen på 69,7 pst. eies av Canal Digital Holding.
NRK har inngått en ikke-eksklusiv avtale som gjør NRK tilgjengelig på Canal Digitals smartkort. NRK Aktivum deltar i styremøtene til Canal Digital Norge.
TV2 inngikk i april 1998 en avtale med Canal Digital som innebar at Canal Digital skulle kjøpe TV2s datterselskap for smartkortdistribusjon Norgeskanalen mot at TV2 fikk 16 pst. av aksjene i Canal Digital Norge. Avtalen innebar dessuten at TV2 skulle distribueres eksklusivt gjennom Canal Digitals smartkort. Konkurransetilsynet hadde vesentlige innvendinger mot denne delen av avtalen og gjorde 4. mars 1999 vedtak om at Canal Digitals erverv av Norgeskanalen bare kan tillates dersom Canal Digitals eksklusive rett til distribusjon av TV2 ble opphevet og at andre smartkortoperatører ikke blir diskriminert ved inngåelse av avtaler om distribusjon av TV2.
TV Invest AS har som mål å starte en norsk riksdekkende fjernsynskanal med allmennkringkastingsprofil. Selskapet eies av Orkla Media, Erik Rynning og Hallvard Flatland. I to brev til Kulturdepartementet uttaler TV Invest AS bl.a. at man har til hensikt å søke konsesjon i et digitalt jordbundet nett. Brevene følger meldingen som utrykt vedlegg.
I 1996 ble det etablert et uformelt DVB-forum som er åpent for alle interesserte parter. I DVB-forum deltar: Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet, Post- og teletilsynet, Statens medieforvaltning, Norkring, NRK, TV2, Norsk Kabel TV-forbund, Telenor Satellite Services, Telenor Plus, Tandberg Television, TVNorge, TV3 og Norsk Forbund for Lokal-tv. DVB-forum har avholdt tre møter.
En del av deltakerene i DVB-forum etablerte en teknisk samarbeidsgruppe som planla etableringen av prøvesendinger fra en sender på Tryvann.
Den tekniske samarbeidsgruppen fra DVB-forum fikk i januar 1998 Post- og teletilsynets tillatelse til å etablere en testsender for digitalt fjernsyn via en bakkesender på Tryvann i Oslo. NRK, TV2, Tandberg, Sintef og Norkring deltar i virksomheten. Senderen har hatt en del tekniske problemer, slik at det har vært til dels lange avbrudd i sendingene. Nytten av forsøkene har derfor vært noe begrenset.
Statens medieforvaltning har med forbehold om godkjennelse fra Post- og teletilsynet gitt Norkring midlertidig konsesjon til etablering og drift av utvidede prøvesendinger for digitalt fjernsyn i Oslo (Tryvann), Bergen (Ulriken), Eidsvoll (Mistberget) og Gulen i Sogn. Konsesjonen gjelder til 1. januar 2001. Prøvevirksomheten skal etter planen etablere en teknisk programadministrasjon som inneholder et tilstrekkelig antall program, nødvendig utstyr for mulitpleksering, programmating og senderinstallasjoner slik man vil finne i et permanent nett. De forskjellige senderne er valgt for å samle ytterligere erfaringer om bruk av teknologien i ulikt terreng.