Vedlegg: Brev fra NRK til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 10. november 1999
I høringsmøtet den 2. november 1999 om St.meld. 46 (1998-99), ble NRK invitert til å komme tilbake med et notat om årsakene til at bredbånds/fiberdistribusjon er aktualisert.
Det er to hovedgrunner til at NRK i dag mener det er nødvendig å se nærmere på distribusjonproblematikken for digital-TV. Siden NRK formulerte sine vurderinger av distribusjon av digital-TV overfor Kulturdepartementet i januar 1998, har det skjedd en utvikling innen distribusjonsteknologien som gir grunnlag for en mer nyansert vurdering av distribusjonsalternativene. Dette er ytterligere aktualisert ved kommunalminister Enoksens forslag om allemannsrett til bredbånd, der distribusjon av allmennkringkasting under gitte omstendigheter er et naturlig element. For det andre viser erfaringene fra Sverige at en satsing på bakkesendernett i et tidlig stadium uten avklaring av standarder for mottakerutstyret, er risikabelt.
NRKs generelle syn på distribusjon er knyttet til allmennkringkasteroppdraget, at vi skal nå alle med et bredt tilbud til en rimelig pris og med en teknologi som er så enkel at alle kan ta den i bruk. Tidligere utredninger har vist at et bakkesendernett hadde prismessige fordeler når man tok i betraktning at NRK fortsatt skal dele sendenettet i 11 regionsendinger gjennom deler av sendedagen. NRK la også vekt på portabelt og mobilt mottak.
Seinere er det kommet andre innspill, som f.eks. fra NERA, som foreslår en kombinasjon av satellitt- og bakkesendernett. Vi er i tvil om dette representerer et reelt alternativ til et bredbåndsnett slik det er tenkt i f.eks. den svenske IT-kommisjonens forslag eller det forslag som kommunalminister Enoksen har fremmet. Det pågår i øyeblikket en utredning initiert av NHO om bredbånd, som ventes å foreligge med det første.
Utover dette pågår det en vurdering av bredbåndsutbygging i Sverige som kan komme til å omfatte distribusjon av digital-TV. Det er ventet at den svenske regjeringen vil legge frem konkrete planer om bredbåndsutbygging på nyåret. Både i kommunalminister Enoksens utspill og i bakgrunnen for utviklingen i Sverige ligger spørsmålet om det er en samfunnsoppgave å sørge for at en bredbåndsinfrastruktur på like vilkår, både funksjonelt og prismessig, blir tilgjengelig for alle deler av landet. Dette er i prinsippet det samme som ligger i NRKs allmennkringkasteroppdrag.
Nedenfor følger en teknisk fremstilling av ulike distribusjonsformer for digital-TV. Det er NRKs vurdering at enkelte av de teknikker som man også i St.meld. 46 så for seg som aktuelle på lang sikt, ser ut til å kunne være aktuelle tidligere. Etter NRKs vurdering bør en bredbåndsløsning (fiber kombinert med andre distribusjonsformer) undersøkes nøyere.
Ett er sikkert, digital-TV (som analog-TV) blir og vil bli distribuert på ulike måter. Ved at NRKs sendinger når og skal nå alle er det allerede i dag slik at flere distribusjonsteknologier brukes på veien fra NRK til seer. Og flere og mer sammensatte distribusjonskjeder kommer. Dette er en utvikling som gir muligheter til å sende et bredere tilbud med mer variert innhold til flere.
For å forklare hvordan fiberløsningen stiller seg sammenlignet med andre mulige distribusjonsformer for kringkasting, må begrepene primærdistribusjon og sekundærdistribusjon innføres.
– Primærdistribusjon er den første utsendelsen fra kringkasteren. Denne kan nå sluttbrukerne i direkte mottak (eks. parabolkunder) eller den kan benyttes til mating av et
– videreformidlende system (eks. kabel). Et videreformidlende nett baserer seg på sekundærdistribusjon.
I tabellen nedenfor er ulike aktuelle transmisjonssystemer for digital kringkasting listet opp med en grovinndeling av egnethet for primærdistribusjon og sekundærdistribusjon. Sekundærdistribusjonssystemet kalles også et aksessnett.
Bredbånds- løsninger for kringkasting | Primær- distrib./ | Sekundær- distrib./ Aksessnett | |
Fiber | X | Man snakker i første fase hovedsakelig om fiber kun som matesystem. Ved direkte mottak gir fiberen brukerne et fantastisk godt to-veis bredbåndstilbud. Det vil være naturlig å tilstrebe at den legges helt frem til brukere/brukergrupper, der dette er egnet. | |
X | Man kan også tenke seg fiber som aksessnett bak et annet matenett. I så fall begrenses egenskapene av denne primærdistribusjonen. | ||
Bakkesender nett | X | Som primærdistribusjonssystem er bakkesendernettet tradisjonelt både egnet for direkte mottak av brukere med takantenne og som matesystem (for kabel). | |
X | I forbindelse med fiber vil det være eneste aksessystem som kan sørge for portabilitet/mobilitet i egnede områder. | ||
Satellitt | X | Satellitt er et typisk primærdistribusjonssystem som når seergrupper direkte og som benyttes for mating av videreformidlende nett. | |
Kabel | X | Kabel er i all hovedsak et sekundærdistribusjonssystem som er avhengig av mating fra annet system. Dette kan godt være fiber. | |
XDSL1/ LMDS2/ MMDS3 | X | Nye teknologier som alle egner seg som sekundærdistribusjonssystemer. |
1 XDSL er en fellesbetegnelse på noe ulike systemer som utnytter telefonlinjen (kobbertråden) og muliggjør oversendelse av fjernsyn over varierende antall km. Systemene er blant annet ADSL, VDSL og 3DSL.
2 LMDS "Satellitt på bakken". En relativt ny teknologi som i luftlinje overfører multipleks med 5-8 standardkvalitets fjernsynsprogram. Seerne har et horn (mini-mini-parabol) f.eks. i vinduet, som peker på senderen. Systemet er svært følsomt for obstruksjon av signalet allerede av partikler så små som 4 mm (blad eller kjempesnøfiller).
3 MMDS "kabel uten ledning". Som ovenfor men brukerne har mini-paraboler og systemet er følsomt for partiklene over 1.5 cm.
Fordelene som et digitalt bakkesendernett, kontra øvrige tradisjonelle distribusjonsformer (satellitt og kabel), er som følger:
– 100 % dekning, som er en bærende tanke for all allmennkringkasting, og som faktisk er en forutsetning for medlemskap i EBU.
– Komplett regional/lokal mating, (oppnås med kabel, men ikke satellitt). Primærdistribusjon og sekundærdistribusjon er utførlig behandlet i avsnittet ovenfor. Med unntak av fiber, er kun sekundærdistribusjonssystemene egnet for regional/lokal mating.
– Mobilitet/portabilitet kan oppnås på egnede plasser. Bakkesendernettet er eneste bredbåndsløsning som har grader av portabilitet/mobilitet.
– Beredskap. Beredskapshensyn ivaretas på samme måte av samtlige systemer foruten satellitt, som anses å være utsatt.
En svært viktig egenskap er mulighet for interaktivitet. Denne muligheten øker med båndbredden i returkanalen. Det gjør også muligheten for internettilgang og tilgang på multimedietjenester. Fiberløsningen er her i en suveren særstilling.
Ny teknologi relatert til optisk fiber gjør denne meget godt egnet til regionalt/lokalt, sogar individuelt mottak.
I forhold til et bakkesendernett vil et fibernett, eventuelt med XDSL eller LMDS som aksess, gi mulighet for et stort fjernsynstilbud.
Fiberløsningen kan med supplerende aksessystemer nå full dekning. Bakkesendernettet vil ha en naturlig rolle som ett av disse aksessystemene.
Der bakkesendernettet er aksessystem, oppnås også eventuell portabilitet/mobilitet.
I tillegg til at teknologien har modnet for de nye aksessystemene ADSL, LMDS og MMDS, eksisterer det i dag nye teknologiske løsninger for fibernett. En liten rimelig chip i fibernettet kan i dag erstatte en tusenlinjers telefonsentral.
NRK mener fiberløsningen er den beste tekniske løsningen hvis det legges politisk vilje til å gjennomføre dette landsdekkende og i et kort tidsperspektiv (5 år).
Kun portabilitet/mobilitet går tapt i forhold til et bakkenett. På den annen side tror vi at bakkesendernett vil benyttes som aksessnett i egnede områder. Slik tapes ikke portabiliteten/mobiliteten og med dette mottaksmuligheten for øvrige TV apparater i hjemmene.