Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 har vært om disse er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er lagt særlig vekt på å belyse resultatet og forvaltningen av de to øremerkede tilskuddsordningene til investeringer og skolefritidsordning, og dessuten om hensynet til samarbeid og dialog mellom forvaltningsnivåene er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Undersøkelsen som er foretatt er etter komiteens syn svært omfattende, og har bl.a. avdekket at mange kommuner har gitt uttrykk for at de har hatt merkostnader utover den statlige investeringsstøtten som etter deres vurdering kan tilskrives gjennomføringen av reformen. Komiteen viser til at ni av ti kommuner gir uttrykk for at merkostnadene burde vært kompensert fra statens side, og nær halvparten av de 336 kommunene som har svart på Riksrevisjonens undersøkelse, begrunner sitt syn med at de kostnadene kommunene har hatt, er reformrelaterte.

Komiteen vil understreke at det har vært en forutsetning fra Stortingets side at all styring av utdanningssektoren skal skje gjennom balansert bruk av mål- og resultatstyring. Som Riksrevisjonen påpeker har kommunene et selvstendig ansvar gjennom grunnskoleloven, mens statlig styring bl.a. skal skje gjennom veiledning, dialog og utvikling av systemer for rapportering av virkninger og resultater.

Komiteen er i likhet med Riksrevisjonen enig med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at en utforming av investeringskompensasjonen basert på mest mulig objektive kriterier er i samsvar med forutsetningene om mål- og resultatstyring og prinsippet om kommunalt selvstyre. Stortinget har sluttet seg til denne måten å kompensere kommunene på i forbindelse med Reform 97. Komiteen vil imidlertid påpeke at det i Stortinget en rekke ganger er framhevet hvor nødvendig det er at kommunene skal ha full dekning for de merutgiftene som reformen medfører. Komiteen viser i denne forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996) og Innst. S. nr. 216 (1994-1995).

Komiteen vil understreke at det må tas hensyn til de erfaringene som er gjort i tilknytning til Reform 97 i framtidige reformer der flere forvaltningsnivåer er involvert. I likhet med Riksrevisjonen konstaterer komiteen at departementet og mange kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuftige og rimelige forutsetninger for full kompensasjon.

Komiteen har forståelse for at flere kommuner i ulike sammenhenger har etterlyst nærmere presisering, utdyping og klargjøring av forutsetningene for kompensasjonsmodellen. Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok at et uavhengig utvalg, kostnadsberegnings-utvalget, bl.a. skulle etterberegne kommunenes investeringskostnader. Dette utvalget la fram sin innstilling om dette i NOU 1998:5 Reform 97-investeringer i skolelokalene. Departementet har fulgt opp denne innstillingen. Komiteen viser også til at departementet, i tråd med Stortingets forutsetninger, har gitt Norges Forskningsråd i oppdrag å evaluere arbeidet med Reform 97, herunder også økonomiske spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at dersom en kommune kan påvise at tilskuddene til skolelokaler og gjennomføring av skolefritidsordningen i Reform 97 har medført reelle ekstrakostnader utover de midler som er gitt, og at de dekker de faktiske kostnadene ved gjennomføringen av ordningene, må det gis kompensasjon fra statens side til de angjeldende kommuner.