Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i at strategi for næringsutvikling i Sør er et viktig løft i vår utviklingspolitikk. Sosial og økonomisk utvikling i Sør forutsetter verdiskaping i form av lønnsom, effektiv produksjon i landbruk og industri. Det betinger en strategi for etablering og investeringer som giverlandene og organisasjonene må samarbeide om innen et helhetlig konsept som CDF. Flertallet vil også fremheve nødvendigheten av forbedrede nasjonale og regionale rammebetingelser for næringsutvikling, rammebetingelser knyttet til makroøkonomiske forhold, utvikling av et godt styresett og forbedring av institusjonelle forhold. For å få private aktører til å investere i Sør, er det viktig at det legges inn i utviklingsstrategien å skape stabile forhold og sikre forutsigbarhet for næringsetableringen.

Flertallet vil vise til at strategien tar sikte på å stimulere norsk næringsliv til å investere og engasjere seg langsiktig i utviklingsland. Flertallet mener en vesentlig del av det videre arbeidet med strategien er å utrede næringslivet som aktør i en helhetlig utviklings- og bistandsstrategi, dette i nært samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet.

Flertallet vil vise til at statsråd Hilde Frafjord Johnson var i komiteen til høring 25. oktober 1999. På bakgrunn av høringen ble statsråden bedt om en skriftlig redegjørelse om arbeidet med næringsstrategien etter at den ble fremlagt. Redegjørelsen, datert 29. oktober 1999, følger vedlagt innstillingen. Flertallet har merket seg at Utenriksdepartementet har etablert Forum for næringsutvikling i Sør, der norsk næringsliv, fagorganisasjoner, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner drøfter spørsmål knyttet til gjennomføringen av strategien. Flertallet har videre merket seg at det er plukket ut tre pilotland for samarbeidet: Mosambik, Uganda og Sri Lanka.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) hvor det bl.a. understrekes ønsket om en mer resultatorientert bistandspolitikk og en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer er kritisk til valg av pilotland i lys av ovenstående generell holdning og i lys av den politiske situasjonen i disse landene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at eksisterende ordninger ikke bør bygges ned uten at det er lagt til rette for bedre ordninger som fører til at norsk næringsliv investerer i utviklingsland. Flertallet har under høring med berørte organisasjoner fått innspill om at Nordfund og andre nye ordninger foreløpig ikke erstatter eksisterende og tidligere støtteordninger. Blant annet er det anført at fjerningen av anbudsgarantien i Nærings- og handelsdepartementets budsjett har hatt som konsekvens at det er blitt vanskeligere for norske bedrifter å delta i risikofylte anbudsrunder, spesielt i de fattigste landene. Flertallet har videre fått innspill om at reduksjonen i bruken av blandede kreditter fører til at norske bedrifter ikke lenger deltar i store prosjekter og at disse går til næringsliv fra de store industrilandene eller til flernasjonale konsern. Flertallet har merket seg at ordningen med blandede kreditter nå er til evaluering og at resultatet ventes å foreligge våren 2000. Flertallet har videre merket seg at departementet har satt i gang en større gjennomgang av mulighetene for norsk satsing for å fremme investeringer i utviklingsland, og at det skal legges vekt på å identifisere dagens hindringer og eventuelt fremme forslag til nye tiltak.

Flertallet viser til at det har vært bred enighet om avbinding av norsk bistand. Flertallet vil imidlertid understreke at avbinding av norsk bistand av hensyn til norske bedrifters konkurransesituasjon må sees i nær sammenheng med andre OECD-lands avbinding. Flertallet vil vise til at det å presse fram det laveste anbudet både kan svekke kvaliteten på bistanden og "de myke verdiene" i bistandspolitikken. Flertallet vil vise til at avbinding og dermed økt konkurranse internasjonalt illustrerer behovet for robuste anbudsprosesser med vekt på krav til miljø og sosial ansvar; for å unngå at man premierer anbud som ikke ivaretar slike hensyn.

Flertallet vil videre understreke at norsk avbindingspolitikk må gjennomføres i nær dialog med berørte parter i nærings- og arbeidsliv, blant annet innenfor Forum for næringsutvikling i Sør. Bedrifter som har langsiktige avtaler om leveranser til FN-organisasjoner må for eksempel få tid til de nødvendige omstillinger, samtidig som Regjeringen må tilrettelegge for at norske bedrifter kan konkurrere effektivt i et stadig mer avbundet bistandsmarked.

Ensidig vekt på avbinding kan også bety at norsk næringsliv blir vraket i Norges samarbeidsland. Flertallet vil i den forbindelse legge avgjørende vekt på at mottakerlandene selv må være med på å utforme anbudsbeskrivelsen.

Flertallet mener det er viktig at respekten for grunnleggende faglige rettigheter reflekteres i strategien for næringsutvikling i Sør. Det inkluderer retten til å organisere seg, retten til tariffavtaler, samt motarbeiding av barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering på basis av kjønn, rase, etnisk tilhørighet, tro eller politisk oppfatning.

På denne bakgrunn vil flertallet be om at når de nevnte utredninger og evalueringer er sluttført legges strategi for næringsutvikling i Sør fram for Stortinget til behandling.