Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst. S. nr. 229 (1995-1996) (jf. St.meld. nr. 19 (1995-1996)), der komiteen trakk opp linjene for norsk politikk overfor utviklingslandene, herunder prinsipper og retningslinjer for norsk bistand. En viktig konklusjon i innstillingen var at bistand måtte ses i en bredere Nord/Sør-sammenheng, særlig internasjonale forhold som er knyttet til økonomi, handel og gjeld.

Flertallet vil videre vise til at Innst. S. nr. 229 (1995-1996) understreket at Sør-politikken skal være en integrert del av en helhetlig norsk utenrikspolitikk. Flertallet vil vise til at komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, i Innst. S. nr. 229 (1995-1996) uttaler:

«legger avgjørende vekt på at det er i Norges interesse å bidra til å løse globale fellesoppgaver på en ansvarlig måte, der forholdene legges til rette for at utviklingslandene kan bære sin del av ansvaret og fremme sine interesser. Flertallet vil derfor understreke langsiktige fellesinteresser som bistandspolitikkens bærende motivasjon for norsk politikk overfor landene i Sør. Bistand må primært handle om å sikre rettigheter for de svakeste, ut fra grunntanken om at en bedre fordeling av godene vil skape en bedre verden å leve i for alle.»

Flertallet vil slutte seg til statsråden som i sin redegjørelse understreker FNs definisjon av begrepet utvikling, at utvikling fundamentalt sett dreier seg om å utvide menneskers valgmuligheter, muligheter til goder eller rettigheter som utdanning, helse og rent drikkevann. Fattigdom innebærer å bli nektet disse valgmulighetene. Flertallet mener det er uakseptabelt at dette fremdeles omfatter nærmere halvparten av verdens befolkning, og at⅔av denne halvparten er kvinner. Ved inngangen til et nytt årtusen bør det være en viktig oppgave i det internasjonale samfunnet å sikre alles rett til utdanning, helse og rent vann.

Flertallet vil vise til at det ligger globale fellesinteresser i å redusere fattigdommen og sikre en bærekraftig vekst og utvikling. Mange av dagens globale utfordringer - voldelige konflikter, store folkevandringer, brudd på menneskerettighetene, internasjonal kriminalitet, terrorisme, narkotikasmugling, rovdrift på naturen og en kraftig befolkningsvekst - har sitt utgangspunkt i underutvikling, fattigdom og sosiale forskjeller. Fattigdomsbekjemping er derfor et viktig bidrag til global stabilitet og sikkerhet.

Flertallet vil understreke at den globaliserte økonomien reiser behov for nye kjøreregler mellom land og regioner. I den nye runden med forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det nødvendig at u-landene sikres reell markedsadgang for sine varer og tjenester og at de samtidig sikres særskilte tiltak for å hindre sosial dumping og miljøødeleggelser. Flertallet vil i den forbindelse vise til den dialogen som særlig de nordiske land har hatt med utviklingsland om minstekrav til arbeidsforhold og forbud mot barnearbeid. Flertallet tror en slik dialog er nødvendig også i det videre arbeidet med investeringer og næringsutvikling i Sør. Flertallet vil samtidig understreke at privat virksomhet og økonomisk utvikling og vekst i Sør er en forutsetning for permanent bedring av levekår og for å redusere fattigdommen. Flertallet vil støtte et eget fond som yter bistand til de fattigste landene for å sette dem bedre i stand til å høste fordelene av regelverket til WTO.

Flertallet vil vise til at statsråden i sin redegjørelse understreker at

«Regjeringen vil gripe alle muligheter til å knytte allianser for å bedre de handelspolitiske rammevilkårene for utviklingslandene.»

Flertallet vil slutte seg til dette og bl.a. vise til at EU foran WTO-runden foreslår at de såkalte MUL-landene får fullt tollfritak for de fleste av sine produkter.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) har fremmet forslag om å innføre et auksjonsprinsipp for import av kjøtt fra MUL-land. Auksjon for importlisenser finnes allerede for enkelte u-landsprodukter. Flertallet vil vise til merknadene under innstillingens pkt. 4: Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør, der denne bes lagt fram for Stortinget til behandling. Flertallet vil be om at auksjonsprinsippet legges fram til behandling som en del av nevnte strategi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener handel med de minst utviklede landene er et av de beste virkemidlene til å fremme økonomisk utvikling i disse landene. Dette er bakgrunnen for at Høyre tidligere har motsatt seg å utløse sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen for kjøtt, siden dette medfører toll på kjøttimporten fra MUL. Dette fører til økt usikkerhet om ordningen, noe som gjør det vanskeligere å etablere handel med MUL-land. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i Innst. S. nr. 235 (1997-1998) og Innst. S. nr. 243 (1998-1999) gikk mot å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra de minst utviklede landene. En slik auksjonsordning vil føre til at importen i praksis ikke lenger er tollfri, men at det må betales inn midler til statskassen i forbindelse med at kvotene auksjoneres bort. Dette vil enten føre til at produsentene i de minst utviklete landene får en lavere pris for sine produkter, eller at de norske importørene får redusert sin fortjeneste ved importen. Disse medlemmer viser til at en utredning Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har laget på oppdrag fra Regjeringen peker på at eksporten av storfekjøtt fra Botswana og Namibia blir markedsført og solgt via Allied Meat Importers, som er en eksportorganisasjon for kjøttproduserende bønder i disse landene. Denne organiseringen av salget gjør det mulig for eksportørene å ta ut en del av kvoterenten i Norge. Denne kvoterenten vil nå tilfalle staten. Siden utredningen heller ikke kan påvise urimelig høy fortjeneste hos importørene mener disse medlemmer det er dokumentert at en auksjonsordning vil overføre inntekter fra produsenter i u-land til den norske statskassen.

Disse medlemmer mener lavere produsentinntekter samt faren for redusert import tilsier at det ikke innføres en auksjonsordning for import av tollfritt storfekjøtt fra MUL-land. Disse medlemmer mener resultatet av Regjeringens forslag om å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL blir at disse landene blir stående igjen som tapere. Dette er etter disse medlemmers syn dårlig bistandspolitikk.

Disse medlemmer viser til at utredningen fra SNF slår fast at auksjon ikke vil påvirke prisene for MUL-kjøttet i det norske markedet. Det er derfor tvilsomt om en auksjon vil kunne avhjelpe eventuelle markedsforstyrrelser i det norske markedet. Disse medlemmer viser til at faren for forstyrrelser i markedet og eventuelle skadevirkninger for norsk landbruk var hovedbegrunnelsen da Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 235 (1997-1998) ba Regjeringen vurdere et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL-land. Dette vedtaket er den direkte foranledningen til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn den opprinnelige begrunnelsen for å innføre et auksjonssystem er falt bort.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at gjennomføringen av "Gjeldsplan mot år 2000" er kommet godt i gang på det bilaterale området. Flertallet har videre merket seg at Verdensbankens og IMFs gjeldsinitiativ, HIPC (Heavily Indepted Poor Countries), som inngår som et viktig element i den norske gjeldsplanen, kan fungere bedre og mer effektivt. Flertallet er kjent med at IMF har innsett at deres egne analyser må forbedres for å sikre den sosiale dimensjonen. Flertallet vil vise til at G-7-landene i juni 1999 har kommet med forslag til ytterligere gjeldslettelser gjennom en revisjon av HIPC-reglene. Flertallet vil videre vise til at FN har drøftet u-landenes gjeldsproblemer både i UNDPs Human Development Report 1999 og i UNICEFs The Progress of Nations 1999.

Flertallet vil understreke betydningen av at midler frigjort gjennom gjeldslette kanaliseres til produktive investeringer og tiltak for fattigdomsbekjempelse. Flertallet vil be Regjeringen intensivere det påbegynte arbeidet overfor Verdensbanken og IMF for å gjøre HIPC-ordningen både mer effektiv og mer fleksibel, og sikre en helhetlig løsning for de fattigste landene. Flertallet vil understreke den rollen Norge og Norden har spilt når IMF og Verdensbanken nå er blitt enige om å lage felles "Poverty Reduction Strategy Papers" for de landene som inngår i HIPC.

Flertallet vil vise til at flere mellominntektsland med betydelig gjeld ikke omfattes av HIPC-initiativet. Flertallet mener at en multilateral gjeldsbyttemekanisme der kreditorer kan omgjøre fordringer til produktive investeringer kan være en vei å gå for mellominntektsland.