1.1 Innledning og bakgrunn for jordbruksoppgjøret

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 1999, og andre vedtak for oppfølging, på bakgrunn av jordbruksoppgjøret i 1999.

I forhandlingsmøte 15. mai kom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram til enighet med staten om jordbruksavtale for avtaleperioden 1998-2000, 2. avtaleår. Den inngåtte avtalen innebærer at avtaleprisene økes med 330 mill. kroner. Bevilgninger over kap. 1150 økes med 540 mill. kroner. Kraftfôrkostnadene reduseres med 80 mill. kroner, herav utgjør 67 mill. kroner reduksjon i avgifter på jordbruksavtalens kap. 4150. Avtalepartene har videre lagt til grunn at Regjeringen vil fremme forslag om å øke miljøavgiftene på plantevernmidler med 15 mill. kroner i 2000. Sammen med Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett om å fjerne miljøavgiftene på kunstgjødsel, vil dette gi en netto reduksjon i kostnadene på 150 mill. kroner. Samlet utgjør dette en økning i jordbrukets inntektsmuligheter på 1 100 mill. kroner. I tillegg er partene enige om å utbetale 40 mill. kroner av frie midler på avtalen i 1999. Avtalen har en god distriktsprofil.

For forbrukerne vil prisutslaget av avtalen bli liten. Økningen i målprisene tilsvarer en økning i konsumprisindeksen på knapt 0,1 pst., og en økning i matvareprisindeksen på om lag 1 pst.

Årets jordbruksforhandlinger må ses i lys av det pågående arbeid med stortingsmeldingen om landbrukspolitikken som er bebudet i løpet av 1999.

De overordnede retningslinjene for landbrukspolitikken ble i hovedsak fastlagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Departementet har tatt utgangspunkt i at det er fortsatt bred politisk enighet om at landbrukspolitikken må gi grunnlag for et aktivt jordbruk i alle deler av landet og derved bidra til å oppfylle overordnede målsettinger knyttet til bosetting, miljø og beredskap. Sammen med Norges topografiske og klimatiske forhold gjør dette et høyt støttenivå nødvendig. Landbruket og landbrukspolitikken påvirkes av indre og ytre beskrankninger. WTO-avtalen på landbruksområdet setter betingelser for den interne landbrukspolitikken både på kort og lang sikt.

1.2 Utviklingen i primærproduksjonen

Arealutviklingen

Det fremgår av proposisjonen at det registrerte arealet har økt med ca. 9 pst. siden 1985. Østlandet har hatt den laveste arealøkningen. De siste årene har Agder/Rogaland og Nord-Norge hatt den største relative økningen i arealet.

Bruksutviklingen

Det totale antall bruk i drift i landet har gått ned i hele perioden fra 1990 til 1998. Gjennomsnittsarealet pr. bruk var på 135 dekar i 1998. Det økte med 4 dekar både i 1997 og 1998. Andelen leiejord har økt i hele etterkrigstiden og var 21 pst. i 1998.

Utviklingen i distriktene

Den relative fordelingen av bruk mellom landsdelene er tilnærmet lik i perioden 1985-98. Produksjonsfordelingen mellom landsdelene har også vært relativt stabil i perioden 1985-98. Tallene i proposisjonen viser at Nord-Norge har økt sin andel av totalproduksjonen for de fleste produksjoner, mens de har hatt den største nedgangen i antall bruk i drift. Dette viser at strukturendringen i retning av større bruk har gått raskest i Nord-Norge.

BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal bidra til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. For 1998 ble fylkene tildelt til sammen 330,4 mill. kroner til utviklingstiltak og 180 mill. kroner til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk.

Evalueringen av BU-ordningen viser positive resultater. Satsingen på ny næringsutvikling har bidratt til en bedre utnytting av gårdens samlede ressurser og til å styrke inntektsgrunnlaget på bruket. Evalueringen viser også at BU-midlene brukes i samsvar med forskrifter og retningslinjer. Samtidig viser undersøkelsen behov for bedre oppfølging av prosjektene etter finansiering.

Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket

I 1997 sto jordbruket for 1,1 pst. av BNP, mens det sto for 2,8 pst. i 1980. Jordbruket sto for 5,1 pst. av samlet sysselsetting i 1997 målt som utførte timeverk. I 1985 var andelen 7,9 pst. Jordbrukets betydning er klart større for sysselsettingen enn for BNP.

Likestilling og rekruttering

For å sikre god rekruttering til næringen må landbruket være attraktivt, slik at ungdom av begge kjønn velger landbruket som levevei. Befolknings- og bosettingsutviklingen virker inn på framtidens rekruttering til næringen. Rekrutteringen til landbruket er spesiell ved at eiendomsoverdragelse reguleres innenfor familien gjennom odelsloven. De fleste gårder overtas av personer som har odelsrett.

Miljø

I proposisjonen beskrives ulike utviklingstrekk når det gjelder miljøaspektet ved norsk landbruk, herunder kulturlandskap, erosjon og bruk av plantevernmidler. Det pekes også på ulike miljøtiltak som er iverksatt.

Økologisk landbruk

Det ble i jordbruksoppgjøret i 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og markedsovervåking av økologiske produkter.

Det har vært en relativt stor økning i antallet bruk med økologisk drift eller under omlegging de siste årene. Økologiske arealer og arealer under omlegging viser også en sterk økning.

Det er ifølge proposisjonen store problemer med å få solgt den økende mengde økologiske produkter. Spesielt vanskelig synes det å være å få solgt økologisk produsert kjøtt.

Produksjons- og markedsutvikling

Meierileveransen av kumelk er redusert fra 1 837 mill. liter i 1990 til 1 672 mill. liter i 1998, eller ca. 9 pst. Innenlandsk salg av meieriprodukter er også redusert.

Eggsektoren har lenge vært preget av overproduksjon og overkapasitet. Markedsoverskuddet er redusert fra 5-6 pst. tidlig på 90-tallet til i overkant av 2 pst. i 1996 og 1997.

Det er registrert en klar økning både i forbruk og produksjon av kjøtt de siste årene.

Arealet av grønnsaker til salgsproduksjon har over flere år vært forholdsvis stabilt. Fruktarealet viser imidlertid en nedgang på 10 pst. fra 1989 til 1998. Utviklingen av potetareal i drift viser en nedadgående trend.

Kostnadsutviklingen

Kraftfôrkostnader og rentekostnadene er betydelig redusert fra 1990 til 1995 og er hovedårsaken til at de totale kostnadene i jordbruket er redusert med vel 10 pst. i denne perioden. Fra 1997 til 1998 økte kostnadene med 1,5 pst.

Inntektsutviklingen

Landbruksbefolkningen skiller seg ikke vesentlig fra andre grupper når det gjelder de samlede inntektene i husholdningen. Nettoinntekten for brukerfamilien var i 1997 kr 347 500. Undersøkelser viser at gårdbrukere som ikke hadde inntekter utenfor bruket i 1994 hadde en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på kr 155 000, mens gårdbrukere med hovedyrket utenfor bruket hadde en tilsvarende inntekt på kr 238 000.

Overføringene til jordbruket

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert etter dette. Støttenivået til jordbruket i Norge er høyt i internasjonal sammenheng. OECDs tall viser at jordbruksstøtten i Norge utgjør 71 pst. av produksjonsverdien for 1997, sammenlignet med en verdsetting til verdensmarkedspris. Norge har sammen med Sveits, Japan og Island den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

1.3 Utviklingen i foredlings- og distribusjonsledd

Foredling og distribusjon av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har imidlertid stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning.

Primærproduksjonen og foredlings- og distribusjonsleddene i matvaresektoren påvirker hverandre gjensidig. Norsk primærproduksjon er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase. På den annen side er næringsmiddelindustrien avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Myndighetene vil kartlegge og overvåke matvaremarkedene framover. Hovedmålet med arbeidet er å skaffe, og å vurdere mulighetene for å skaffe, data om prisdannelsen og prisutviklingen i matvaremarkedet.

I jordbruksavtalen fastsettes målpriser på engrosnivå for en rekke sentrale jordbruksvarer. I den siste tiårsperioden har prisene på matvarer hatt en svakere økning enn konsumprisindeksen.

Matvaresektoren er gjenstand for betydelige reguleringsinngrep av landbrukspolitiske og matvaresikkerhetsmessige årsaker. Endrede råvarepriser i Norge og EU vil påvirke konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri. Dersom europeiske råvarepriser faller i forhold til norske, vil norsk næringsmiddelindustri få forverret sine konkurransevilkår.

Forbrukerkrav setter viktige rammebetingelser for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Økt importkonkurranse krever i økende grad at industrien kan tilby produkter i tråd med forbrukernes ønsker.

De fire paraplykjedene Norgesgruppen, Hakon Gruppen, NKL og Reitangruppen har nå til sammen ca. 99 pst. av omsetningen av dagligvarer gjennom tradisjonelle dagligvarebutikker.

Det vil i tiden framover være behov for å ha et høyt nivå på næringsmiddelrelatert forskning finansiert både med private og offentlig midler. Forskningen må rette seg mot å løse utfordringer i hele verdiskjeden knyttet bl.a. til forbrukerkrav, marked og kostnadseffektivitet.

1.4 Tollvernet og internasjonale forhold

Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av importsystemet har imidlertid stor betydning for jordbruket. Utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket må skje innenfor de rammer importvernet setter. Importvernet er en viktig del av en politikk som skal sette landbruksnæringen i stand til å ivareta en multifunksjonell rolle.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling utformet Stortinget hovedretningslinjer for norsk landbrukspolitikk. Regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999. Tollvernet og internasjonale forhold vil bli behandlet nærmere i den kommende meldingen.

Gjennom WTO-avtalen ble Norge forpliktet til å legge om sitt tidligere kvantumsbaserte importregime til ett tollbasert regime. De tollsatsene som ble beregnet skulle i gjennomsnitt reduseres med 36 pst. fram til år 2000, og alle tollsatser skulle minst reduseres med 15 pst.

WTO-avtalen setter klare rammer for norsk landbrukspolitikk framover. Avtalen innebærer et importsystem som gir Norge klare rettigheter, men også begrensninger. Regjeringen viser til at WTO-avtalen setter rammer for norsk landbrukspolitikk på kort og lang sikt.

Norge har i den forberedende fasen arbeidet for å påvirke dagsorden og rette fokus på det multifunksjonelle landbruket både i WTO og OECD. Landbruksdepartementet har initiert et utredningsprogram om multifunksjonalitet for å kartlegge og analysere i hvilken grad landbruket er multifunksjonelt, og hvilke typer virkemidler som er nødvendige for å ivareta de ikke økonomiske funksjonene i landbruket.

EUs landbrukspolitikk vil indirekte også ha betydning for Norge framover. EU startet i 1992 en landbruksreform som innebar at prisene for korn, melk, meieriprodukter og storfekjøtt ble foreslått senket. Landbruket i EU vil også etter Agenda 2000 få en betydelig støtte. Prisstøtten blir redusert og den direkte støtten økes utover dagens nivå.

Som en del av et samlet virkemiddelsystem ser Regjeringen det som avgjørende at importsystemet sammen med øvrige virkemidler er utformet slik at produksjon, foredling og omsetning av norske jordbruksvarer kan opprettholdes og videreutvikles. Norge har i likhet med andre industriland et toll-preferansesystem overfor utviklingslandene (GSP).

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 legges det opp til å gjennomføre en ekstern utredning for å belyse ulike sider ved importen av kjøtt fra de minst utviklede landene (MUL). Det vil bli utredet en auksjonsordning for importkvoten av storfekjøtt fra MUL-land på 2 700 tonn i år 2000.

1.5 Hovedtrekkene ved jordbruksoppgjøret i 1999

Departementet peker på at Norges topografiske og klimatiske forhold, politiske målsettinger om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet, samt miljøhensyn, gjør et høyt støttenivå i landbruket nødvendig. Innenfor disse rammene må det imidlertid søkes etter bedre og mer effektive virkemidler i politikken. Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør, ble det gitt tilslutning til dette.

For å sikre at retningslinjene og målsettingen som er satt følges opp, er det fortsatt nødvendig med omstillinger i norsk landbruk. Et kostnadseffektivt investeringsnivå, en effektiv bruk av arbeidskraften, reduserte driftskostnader, tilpassing av produksjonen til markedet og en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri er en forutsetning for å få til en ønsket inntektsutvikling i landbruket.

Landbruksdepartementet har iverksatt et forprosjekt i samarbeid med aktørene i produksjons- og distribusjonskjeden for å kartlegge priser og prisdannelsen i matvarekjeden. Regjeringen vil legge betydelig vekt på at markeds- og konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi en kostnadseffektiv produksjon og distribusjon, og vil følge med i utviklingen i de ulike kjedene i matvarebransjen.

Regjeringen vil videre stimulere til produksjon og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter og nisjer i markedet og til produksjon av andre varer og tjenester med utgangspunkt i brukerfamiliens og brukets samlede ressurser.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre forbrukerorienteringen av landbrukspolitikken. I den bebudede stortingsmeldingen vil det bli vurdert å utforme en særskilt handlingsplan for oppfølging av disse spørsmålene.

Den inngåtte avtalen for avtaleåret 1999-2000 legges det til rette for at jordbruket skal kunne følge med i den generelle inntektsutviklingen i samfunnet. Elementene som inngår i rammen vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på i alt 1 100 mill. kroner for avtaleåret 1999-2000. I tillegg er partene enige om å utbetale 40 mill. kroner av frie midler på avtalen i 1999. Til sammen blir dette 1 140 mill. kroner.

I tabellen nedenfor er hovedtallene i avtalen gjengitt:

Tabell: Disponering av midler og endring i jordbrukets inntektsmuligheter

1) Fjerning av kunstgjødselavgiften er ikke medregnet i inntektsvirkningen for 1999. Halvt utslag i 1999 tilsvarer et tillegg på 0,7 pst. i ekstra inntektsutvikling fra 1998 til 1999.

2) Full virkning regnet i forhold til 1999, før oppgjør.

Med dette opplegget legger Regjeringen til grunn at jordbruket, i avtaleperioden samlet, skal ha forutsetninger for å få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.

Isolert sett tilsvarer økningen i målprisene en økning i konsumprisindeksen på knapt 0,1 pst. og en økning i matvareprisindeksen på knapt 1 pst. Markedssituasjonen gjør at det vil være krevende å ta ut målprisøkningene i markedet.

1.6 Nærmere om sentrale politikkområder

Tilskudd til aktive brukere

I jordbruksavtalen er partene enige om at det er viktig at tilskuddene går til aktive brukere. En utvikling mot at eiendommer drives av andre enn de som mottar tilskudd, er ikke ønskelig.

Likestilling og rekruttering

Etablering av en ordning med tidligpensjon for jordbrukere for å lette generasjonsoverganger i næringen og styrkingen av de øvrige velferdsordningene i landbruket er viktige prioriteringer i Regjeringens arbeid for å sikre den langsiktige rekrutteringen til næringa.

Næringsmiddelindustrien

Det er ikke bare pris på råvarene som har betydning for den jordbruksbaserte næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det er også svært viktig med utvikling av nye produkter og nye kostnadsbesparende produksjonsmetoder.

Helse- og ernæringsspørsmål

Utformingen av landbrukspolitikken har etter departementets mening konsekvenser for helse- og ernæringstilstanden i samfunnet. Partene er enige om å øke avsetningen til frukt og grønt i skolen fra 1,5 mill. kroner til 7 mill. kroner.

Samordning av den sentrale landbruksforvaltningen

Stortinget har vedtatt at Statens Kornforretning (SKF), Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank (SLB) skal samordnes, jf. Innst. S. nr. 89 (1998-99).

Landbruksdepartementet legger opp til at den nye virksomheten blir et statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet og budsjetteres på statsbudsjettet på ordinær måte med en 01-post. Det tas sikte på å iverksette omorganiseringen fra 1. juli 2000.

Overføring av oppgaver fra Statens landbruksbank og Fylkesmennenes landbruksavdelinger til SND

Stortinget behandlet 18. februar 1999 Innst. S. nr. 89 (1998-99) vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1998-99) og besluttet bl.a. at Statens landbruksbank avvikles som egen virksomhet og at de økonomiske virkemidlene knyttet til finansiering av tradisjonelt landbruk og nye næringer, som i dag ivaretas av Statens landbruksbank og Landbrukets utviklingsfond, overføres til SND. Departementet redegjør i proposisjonen hvordan Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon høsten 1999 om opphevelse av lov om Statens landbruksbank og andre nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige forhold vil bli fremmet i St.prp. nr. 1 eller en tilleggsproposisjon til denne, høsten 1999.

Bygdeutviklingstiltak

BU-midlene er det sentrale virkemiddelet for å fremme lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Størstedelen av midlene til utviklingstiltak innvilges på fylkesnivået. De sentrale BU-midlene nyttes til prosjektvirksomhet og tiltak av landsomfattende og fylkesovergripende karakter.

Rapporter fra fylkene viser at etterspørselen etter støttemidler til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk er langt større enn det rammene gir rom for. På bakgrunn av dette er rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk foreslått økt i budsjettet for år 2000.

Melk

Det er behov for å redusere det totale melkevolumet som produseres. Dette tilsier at all melkekvote som blir innmeldt for salg i 1999 blir trukket inn. Det er et markedsmessig behov for å redusere produksjonen med ca. 50-60 mill. liter i løpet av 1999.

Samdrifter som driftsform gir økt fleksibilitet og økt mulighet til å ta ut ferie og fritid for deltakerne. Det har vært en betydelig økning i antall samdrifter i melkeproduksjon. Ved sammenslåing av bruk eller kjøp av kvote er det satt en øvre grense ved 130 000 liter.

For nyetablering av samdrifter i melkeproduksjon settes det en grense på maksimalt 3 medlemmer pr. samdrift med virkning for søknader etter 15. mai 1999. Øvrige spørsmål knyttet til samdrifter vil bli behandlet i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Omsetningsrådet har vedtatt at TINEs forsyningsplikt ved nyetableringer skal begrenses til 50 pst. av råvarebehovet, og maksimalt 17,5 mill. liter årlig i de tre første driftsårene.

Den nye markedsordningen for melk har nå virket i 2 år. Selv om ordningen i hovedsak har virket etter hensikten, ønsker departementet å foreta en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet i ordningen og vurdere noen endringer.

Korn- og kraftfôrpolitikken

Selv om det ble gjennomført enkelte justeringer av virkemidlene i markedsordningen for korn etter jordbruksoppgjøret i 1998, finner Landbruksdepartementet at markedsordningen for korn fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende på flere områder.

Det er etter Landbruksdepartementets mening nødvendig å vurdere tiltak for å redusere kostnadsnivået når det gjelder omsetning og foredling av korn og kraftfôr. Det bør legges stor vekt på at nye tiltak utformes med sikte på at målsetningene i korn- og kraftfôrpolitikken ivaretas, herunder hensynet til å sikre et tilstrekkelig importvern for norskprodusert korn.

Miljø

Partene har ved årets jordbruksavtale utformet en bred strategi for videreføring og styrking av miljøinnsatsen i jordbruket. Denne strategien omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak. Det er forutsatt at de langsiktige virkemidlene følges opp i landbruksmeldingen.

Regjeringen vil bidra til videre utvikling av forebyggende tiltak rettet mot sau- og reindriftsnæringen. Regjeringen legger vekt på dialog og medvirkning i forhold til de som bor og har næringsinteresser i områder med rovvilt. En legger videre stor vekt på målrettet og differensiert forvaltning av de store rovdyrene.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk vil bli gitt en bred behandling i den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Omfanget av økologisk landbruk og omsetting av økologiske produkter vil bli vurdert i denne meldingen.

Erfaringen viser at omleggingen til økologisk produksjon øker sterkt, samtidig er det en betydelig nedgang i andelen av produkter som omsettes som økologisk i markedet (under 20 pst. av den økologiske kjøttproduksjonen og bare en tredjedel av melkeproduksjonen kommer fram til forbrukerne som økologisk merkede varer). Partene peker derfor på at det nå er nødvendig å konsentrere innsatsen om å øke etterspørsel og omsetting av allerede eksisterende kjøtt- og melkeproduksjon. Samtidig er det nødvendig å arbeide for å øke åpenåkerproduksjonen for å dekke etterspørselen etter korn, kraftfôr, grønnsaker og poteter.

Kompetanseutvikling

Partene ser behovet for en felles strategi for å utvikle etterutdanningstilbud som retter seg mot jordbrukere som selvstendig næringsdrivende og er enige om å arbeide videre med dette.

1.7 Endringer i statsbudsjettet for 1999

I stortingsproposisjonen foreslås endringer i statsbudsjettet for 1999 som følger av de bestemmelser som inngår i den inngåtte jordbruksavtalen for avtaleperioden 1998-2000, 2. avtaleår. Utslagene for budsjettet er beskrevet nedenfor:

Bruttobevilgningene i 1999 for kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, vil bli økt med: 269 668 000 kroner fra 12 437 992 000 kroner til 12 707 660 000 kroner.

Brutto inntektsbevilgning for kap. 4150, post 80 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., vil bli redusert med: 33 695 000 kroner fra 109 800 000 kroner til 76 105 000 kroner.

I tillegg foreslås at det på kap. 4150 opprettes en ny post 70 Tilbakeføringer fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m., som bevilges med 20 000 000 kroner.