Komiteen viser til Regjeringens forslag til avtale mellom Norge, Island og Den russiske føderasjon om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet ("Smutthullavtalen") med tilhørende protokoll mellom Norge og Island. Komiteen viser til at det dermed er inngått gjensidige fiskeriavtaler mellom Norge og alle større fiskerinasjoner i Nord-Atlanteren. Dette styrker de norske interesser og posisjoner med hensyn til forvaltning av fiskeressursene i de viktigste områder og vedrørende de viktigste fiskeslag som Norge har interesse i, noe komiteen er godt tilfreds med.

Komiteen viser videre til at Island gjennom avtalen har akseptert det norsk-russiske forvaltningsregimet i Barentshavet. Avtalen, sammen med protokollen, gir også grunnlag for å ta opp overfor Island uheldig fiskeripraksis. Samlet gir det grunnlag for en bedre forvaltning av fiskeriressursene i samsvar med det som også i artikkel 1 understrekes som bærende for avtalen; et "samarbeid basert på en føre-var-tilnærming og i samsvar med folkeretten".

Komiteen viser til at avtalen innebærer at Island forplikter seg til ikke å fiske på de aktuelle bestander i andre områder i Barentshavet enn i Norsk Økonomisk Sone og Russisk Økonomisk, eller utover de kvoter de der er tildelt. De forplikter seg videre til å motvirke at islandske borgere er involvert i slikt fiske gjennom interesser i fartøyer under andre lands flagg. Komiteen har videre merket seg at Norge fortsatt vil iverksette tiltak i forhold til fartøyer som fisker i Smutthullet, og at Island forplikter seg til også å iverksette adekvate tiltak. Komiteen antar at dette vil innebære at fangst fra det aktuelle området - eksempelvis under bekvemmelighetsflagg - ikke vil bli tillatt landet i Island og at fartøyer med slik fangst vil bli svartelistet av islandske myndigheter. Komiteen vil understreke at det er viktig at ikke andre land gjennom fiske i Smutthullet får mulighet til tilsvarende avtaler om kvoter.

Komiteen har merket seg at Island i henhold til avtalen og protokollen får tildelt kvoter i Norsk Økonomisk Sone som er vesentlig høyere enn de kvoter som norske fiskere tildeles i Islandsk Økonomisk Sone. Komiteen har videre merket seg at der er uenighet om hvilken verdi de ulike kvotene har, og at Regjeringen legger til grunn at bytteforholdet er i nærheten av 2:1 i favør av Island. Komiteen vil peke på at avtaler om kvotebytte har en lang tradisjon for å være balanserte. Ved revisjon av protokollen bør det være et mål for Regjeringen å søke en utjevning av kvotefordelingen for å oppnå en bedret balanse mellom den kvote islandske fartøyer kan ta i norsk sone og den kvote norske fartøyer kan ta i islandsk sone.

Komiteen understreker at vår forståelse av avtalen er at dersom totalkvoten blir satt på et slikt nivå at kvotebyttet bortfaller, så vil likevel resten av avtalen være bindende for partene slik at uregulert fiske ikke vil bli gjenopptatt fra Islandsk side.

Komiteen har videre merket seg at islandske fiskere har større rettigheter i Norsk Økonomisk Sone enn norske fiskere har i islandsk Økonomisk Sone. Komiteen vil understreke at Regjeringen må fortsette sitt arbeid med å styrke norske fiskeres rettigheter med hensyn til å bearbeide fangsten i Islandsk Økonomisk Sone. Det vises særlig til de forhandlinger eller samtaler som har foregått mellom norske og islandske fiskerimyndigheter når det gjelder norske fartøyers rett til å foredle og fryse fangst i islandsk sone. Komiteen legger stor vekt på at dette spørsmålet blir løst, og hadde sett det som en fordel at dette spørsmålet hadde funnet sin avklaring i forbindelse med utarbeidelsen av avtaleteksten.

Komiteen forutsetter at i forhold til spørsmålet om bifangst etter protokollen artikkel 2 gjelder de vanlige norske regler for beregning av bifangst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at intensjonen fra Regjeringens side med inngåelse av denne avtalen er å sikre bestanden av norsk arktisk torsk, samt å løse de gjenværende problemer knyttet til fisket i Barentshavet.

Disse medlemmer mener den foreliggende avtale ikke i tilstrekkelig grad løser de eksisterende problemer. Avtalens skjeve bytteforhold, verdianslagene på skjevheten i denne varierer fra Fiskarlagets beregninger på 10 til 1 til Regjeringens og Fiskebåtredernes Forbund på anslagsvis 2 til 1 i Islands favør, kan ikke ansees som rimelig i en kvotebytteavtale.

Disse medlemmer mener at Smutthullproblematikken ikke er løst ved denne avtalen, da andre land kan fortsette et ukontrollert fiske i dette området. Det kan være grunn til å frykte at andre land vil kreve ubalanserte kvoteavtaler.

Disse medlemmer vil videre understreke det urimelige i at norske fiskere ikke tillates å bearbeide fisken i islandsk økonomisk sone.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og de svar utenriksministeren har gitt på komiteens spørsmål i brev datert 7. juni 1999 og har for øvrig ingen ytterligere merknader.