1.1 Om utvalget, bakgrunn og sammensetning

Storting vedtok 18. juni 1993 å etablert en parlamentarisk basert kontrollordning for den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten, og for politiets overvåkingstjeneste, jf. lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, samt utfyllende instruks til loven gitt av Stortinget 30. mai 1995. Loven fastsetter at kontrollen skal utføres av et utvalg bestående av 7 medlemmer, herunder leder og nestleder, som alle velges av Stortinget. Funksjonsperioden er 5 år.

Det er foretatt visse endringer i sammensetningen av utvalget i perioden fra opprettelsen 26. mars 1996. Stortinget valgte 29. mai 1998 bl.a. Agnes Reiten og Kjersti Graver til nye medlemmer etter Per N. Hagen og Aud-Inger Aure som ved regjeringsdannelsen etter stortingsvalget i 1997 trådte ut av utvalget. Rikard Olsvik ble valgt til ny leder, og Svein Grønnern til ny nestleder.

Utvalget har i dag følgende sammensetning (funksjonsperiodens utløp):

I perioden fra november 1997 til juni 1998 bestod utvalget av kun 5 medlemmer. Rikard Olsvik fungerte i denne perioden som utvalgsleder.

Endring av utvalgets instruks

Stortinget vedtok 12. februar 1998 å endre § 1 i utvalgets instruks slik at innstillingsmyndigheten til valg av nye medlemmer ble overført fra valgkomiteen til Stortingets presidentskap, jf. Innst. S. nr. 77 (1997-98) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og Dokument nr. 8:31 (1997-98). Begrunnelsen for endringsforslaget var hyppig utskifting av medlemmer, og at disse hadde gått over i sentrale politiske stillinger. Det kunne ifølge forslagsstillerne ikke sees bort fra at en partimessig oppnevning i regi av valgkomiteen kunne svekke utvalgets troverdighet og de kontrollerte tjenestenes tillit til utvalget. Komiteen understreket i innstillingen at utvalget må ha nødvendig tillit og integritet både overfor Stortinget, de kontrollerte tjenester og offentligheten.

1.2 Utvalgets virksomhet i 1998

I løpet av året har utvalget gjennomført 26 inspeksjoner og avholdt 16 arbeidsmøter, samt møter med justisminister Aud-Inger Aure, og forsvarsminister Jostein Fjærvoll og forsvarssjef Arne Sollie.

Utvalget har besøkt kontrollmyndighetene i Nederland og i Sveits som har parlamentariske kontrollordninger for sine hemmelige tjenester, samt avviklet møte med den nederlandske ombudsmannen, som behandler klager fra enkeltpersoner rettet mot de hemmelige tjenester. Hensikten med møtene var å få kunnskap om hvordan kontrolloppgavene utføres, hvilke prioriteringer som foretas, hvilke generelle problemstillinger kontrollorganene møter og hvordan de håndteres.

Det har i 1998 kommet inn 21 klagesaker til utvalget mot 58 i 1997. 17 av klagesaker rettet seg mot politiets overvåkingstjeneste, mens 4 rettet seg mot FO/S og gjaldt saker om nektelse og fratakelse av sikkerhetsklarering.

Det er opprettet 14 saker som er tatt opp av eget tiltak. Disse fordeler seg jevnere på tjenestene, men med hovedvekten på politiets overvåkingstjeneste.

Ved årsskiftet 1998-99 hadde utvalget 4 uavsluttede klagesaker, og 11 uavsluttede saker tatt opp av eget tiltak.

Utvalget arbeider med å knytte til seg ekspertise innenfor tele- og datakommunikasjon på mer permanent basis, jf. kontrolloven § 10. Dette for å kunne gjennomføre en effektiv og troverdig kontroll med den utviklingen som pågår.

Når det gjelder regelsitusjonen for tjenestene er sikkerhetsloven fortsatt ikke trådt i kraft for Forsvarets sikkerhetstjeneste og FO/S, imidlertid er flere av lovens bestemmelser ved rundskriv gitt anvendelse. Justisdepartementet har, i samarbeid med OVS, arbeidet med et nytt rundskriv om arkivhold og registrering for POT. Dette arbeidet er ikke ferdig.

På grunn av gammelt edb-utstyr og de krav som stilles til håndtering av gradert informasjon er en total utskifting av utstyret nødvendig. Dette var ikke kjent for utvalget da budsjettet ble utarbeidet og det kan bli nødvendig å søke om en tilleggsbevilgning. Utvalgets budsjett for 1998 var på kr 2 323 000. Utvalget hadde et mindreforbruk på kr 131 048 som bl. a. skyldes at husleien for 1998 ble belastet 1997-regnskapet, samt mindre utgifter til godtgjørelse og reiseutgifter. Det arbeides nå med å skaffe utvalget lokaler som er mer praktiske og bedre tilrettelagt for håndtering av gradert informasjon.

1.3 Politiets overvåkingstjeneste (POT)

Utvalget har i 1998 gjennomført 7 inspeksjoner i Overvåkningssentralen (OVS). Det er gjennomført inspeksjoner ved 2 av POTs regionsentraler og av to POT-enheter på distriktsnivå, samt av POT-enheten hos Sysselmannen på Svalbard. Utvalget har nå gjennomført inspeksjon ved samtlige regionsentraler.

Utvalgets inntrykk er at de omstillingsprosjektene som er igangsatt, jf. årsmeldingen for 1997, har blitt fulgt opp og at gjennomføring skjer relativt raskt. Spesielt nevnes skillet mellom etterforsking og forebyggende arbeid hvor det er etablert en egen retts- og påtaleenhet i OVS som bidrar til å opprettholde fokus på dette skillet.

Lamark-saken

I henholdt til utvalgets instruks § 4 første ledd falt Lamark-saken i utgangspunktet utenfor kontrollområdet til EOS-utvalget da utvalgets kontroll ikke omfatter "utlendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste for fremmed stat". Utvalget fant det imidlertid riktig å gjennomgå saken på bakgrunn av den offentligheten saken fikk og de påstander som ble fremsatt, jf. kontrolloven §§ 2 og 3. Et viktig formål var også å få brakt på det rene om etterforskingen av saken hadde berørt enkeltpersoner som omfattes av utvalgets kontrollansvar.

Etter de undersøkelser som er gjort, har utvalget ikke funnet grunnlag for å anta at annet enn rent faglige vurderinger lå til grunn for overvåkingssjefens beslutning om å oversende saken til departementet med forslag om utvisning, og for valg av tidspunkt. Det viste seg at etterforskingen heller ikke hadde berørt andre enkeltpersoner på en måte som ga grunnlag for videre undersøkelser.

Saken aktualiserer også spørsmål om forholdet mellom EOS-utvalgets og Sefos oppgaver. I praksis vil utvalget være tilbakeholden med å gå inn i saker som naturlig hører under Sefo.

Årsaken til at OVS ikke informerte utvalget om Lamark-saken var at OVS mente saken ikke var omfattet av orienteringsplikten når etterforskningen var rettet mot personer som gjorde tjeneste for en fremmed stat. Utvalget fant ikke grunnlag for å rette kritikk mot denne vurderingen. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser for kontrollen dersom det heller ikke blir gitt en viss generell informasjon om slike saker. Utvalget skal være orientert om den løpende virksomhet i tjenestene, og hvor det foreligger særlige grunner, kan utvalget også utøve kontroll i saker som i utgangspunktet ligger utenfor kontrollområdet. Utvalget har på denne bakgrunn bedt overvåkingssjefen om at det heretter blir gitt en viss generell informasjon også om denne type saker.

Sideregistre i POT

På initiativ fra overvåkingssjefen ble utvalget orientert om at det var etablert flere edb-baserte interne arbeidsregistre/sideregistre ved avdelinger i OVS. De aller fleste var rene personregistre, opprettet fra 1990 og fremover. Disse synes ikke å ha vært kjent for Lund-kommisjonen, derimot fremgår det av Danielsen-utvalgets innstilling (NOU 1998:4), at de var blitt orientert om sideregistrene. Registre som hadde vært ukjent for ledelsen ved OVS, og som man var blitt først oppmerksom på gjennom arbeidet til en intern prosjektgruppe som hadde i oppgave å se på registreringspraksis. Registrene fungerte som arbeidsverktøy med midlertidig registrering, hvor opplysninger ble nedtegnet og oppbevart i første fase inntil det kunne tas stilling til om de enten skulle overføres til POTs sentrale arbeidsregister (NCR) eller slettes. OVS anførte å ha anledning til å foreta denne type midlertidige registreringer for verifisering og kvalitetssikring, men erkjenner at prosjektgruppens funn viste at praksis hadde gått lenger enn hva som var nødvendig ut fra et slikt formål. Også ved enkelte regionale og lokale ledd i POT var det i en viss utstrekning etablert sideregistre.

Utvalgets gjennomgang av prosjektgruppens rapport viser at enkelte registre hadde et nokså stort omfang med registreringer som til dels var flere år gamle.

Det er alvorlig når det viser seg at det skjer en nokså omfattende registrering utenfor NCR, som ikke har vært underlagt kontroll, verken internt eller eksternt. Utvalget oversendte OVS en liste over klagesaker som var avsluttet, og disse ble sjekket mot sideregistrene. Det viste seg at det på flere navn var registreringer i sideregistre, men etter at disse var nærmere gjennomgått, kunne utvalget konkludere med at opplysningene ikke ga grunnlag for å endre konklusjon eller foreta videre undersøkelser i noen av sakene. Nye klagesaker sjekkes rutinemessig også mot sideregistrene. Rapporten resulterte i utarbeidelse av et nytt registreringsrundskriv for POT i samarbeidet med Justisdepartementet. Arbeidet med rundskrivet er forsinket. Utvalget vil i første halvår 1999 se nærmere på de enkelte sideregistre i OVS, mens det i regionale og lokale ledd vil følges opp ved de ordinære inspeksjoner.

Generelt om registreringspraksis og regelsituasjonen

Utvalgets generelle inntrykk ved inspeksjoner av de ytre ledd i POT, er at det er en høy grad av bevissthet omkring de rettssikkerhetsmessige aspekter ved den virksomheten som drives, men at det råder usikkerhet med hensyn til hvilke kriterier m.v. som gjelder for å nedtegne og registrere personopplysninger. Inspeksjoner viser usikkerhet på om vilkårene for å opprette personsak foreligger, samtidig som det i det praktiske arbeidet oppleves et behov for å kunne ta vare på opplysningene, noe som . vanskeliggjør utvalgets kontroll. Av denne grunn haster det med å få ferdig det lenge varslede registreringsrundskrivet.

Prosessfullmektig i kjæremålssaker

Utvalget har inngått avtale med advokat Ole Jakob Bae i forbindelse med en evt. bruk av § 7 i kontrolloven hvor utvalget kan påkjære rettslige kjennelser og beslutninger om straffeprosessuelle inngrep når siktede selv ikke er kjent med dem. Utvalget har så langt ikke hatt saker hvor det har vært vurdert som aktuelt å benytte kjæremålsadgangen.

Andre saker vedrørende politiets overvåkingstjeneste

Stortinget har vedtatt en midlertidig lov om innsyn i POTs arkiver og registre der det er bestemt at saker som har vært behandlet av innsynsorganene ikke kan bringes inn for EOS-utvalget. Det er etter dette i utgangspunktet ikke grunn til å anta at innsynsorganenes arbeid vil berøre utvalgets virksomhet. Innsynsordningen medfører at det er mindre grunn for utvalget til å gå inn og undersøke forhold som ligger så langt tilbake i tid at de omfattes av innsynsorganenes arbeidsområde. Det er forutsatt i forarbeidene til innsynsloven at innsynsorganene skal sende utvalget kopi av sine avgjørelser. Dette er hensiktsmessig for enkelt å kunne føre kontroll med om personer som klager til utvalget har hatt sin sak til behandling hos innsynsorganene.

Klagesaker

Utvalget mottok i 1998 17 klagesaker mot POT. De fleste gjaldt mistanke om ulovlig overvåking og/eller registrering, og er undersøkt av utvalget, mens enkelte rene innsynsbegjæringer som er innkommet, er blitt avvist. Disse klagerne er blitt orientert om den kommende innsynsordningen. Ingen av de realitetsbehandlede sakene har gitt grunnlag for kritikk av POT.

1.4 Forsvarets sikkerhetstjeneste

Utvalget har i 1998 gjennomført 4 inspeksjoner i Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S). Det er gjennomført inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved 5 militære klareringsmyndigheter, samt i Direktoratet for sivilt beredskap, og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Utvalget har fått fremlagt alle klageavgjørelser i klareringssaker. Det er ikke fremlagt klageavgjørelser som har resultert i kritikk eller anmodning om ny behandling.

Utvalgets generelle inntrykk er at FO/S legger stor vekt på de rettssikkerhetsmessige sidene ved personkontrolltjenesten og sikkerhetsklarering, og at det arbeides planmessig for å sikre at slike hensyn blir ivaretatt av klareringsmyndighetene.

Ved inspeksjon av de ovennevnte avdelinger og etater har utvalget ikke funnet forhold som har gitt grunnlag for kritikk. En gjennomgående problemstilling er imidlertid at det kan synes å bli lagt for liten vekt på arbeidet med makulering av uaktuelle saker. Dette vil bli fulgt opp ved senere inspeksjoner.

Stikkprøvekontroller av ikke påklagede klareringsnektelser

Med bakgrunn i tallmateriale for 1997 fra FO/S som viste at ca. 30 pst. av klager over klareringsnektelser ble tatt til følge, samt at de aller fleste nektelser ikke blir påklaget har utvalget foretatt to inspeksjoner med stikkprøvekontroller av nektelser som ikke påklages. Kontrollen har ikke avdekket åpenbare feilavgjørelser, men enkelte problemstillinger er diskutert med FO/S.

En slik problemstilling gjelder betydningen av lovlig militærnekting ved senere klareringer for tjeneste eller stillinger i Forsvaret. Når det gjelder sivile tjenestepliktige som søker seg tilbake til de militære ruller og ønsker å gjennomføre militærtjeneste, synes det å ha vært en nokså vanlig praksis at disse ikke gis vernepliktsklarering. En slik praksis må anses uheldig i forhold til kravet om at klareringsavgjørelser skal baseres på en individuell og konkret vurdering i det enkelte tilfelle. FO/S har nå presisert overfor Forsvarets klareringsmyndigheter at det i denne type saker ikke skal legges vekt på selve beslutningen om å nekte militærtjeneste, men se på den underliggende begrunnelse for å søke seg tilbake, og vurdere denne opp mot vilkårene for klarering. Det synes ikke å ha vært noen tilsvarende praksis når det gjelder tidligere sivilarbeidere som søker seg til sivile stillinger i Forsvaret som krever klarering. Det er få saker av denne type, men problemstillingen er kjent for Forsvarets klareringsmyndigheter.

En annen problemstilling gjelder notoritet og presisjon på de opplysninger avgjørelsene baseres på. I enkelte saker har det vært lagt vekt på opplysninger om henlagte forhold. Utvalget har her påpekt at det bak den enkelte henleggelseskode kan skjule seg vidt forskjellige forhold, og at klareringsmyndighetene derfor bør innhente nærmere opplysninger hvis det er aktuelt å trekke henleggelser inn i vurderingen. FO/S har sagt seg enig i dette.

Faktagrunnlaget ved avgjørelser om sikkerhetsklarering

Før en person kan gis sikkerhetsklarering, skal det foretas en personkontroll, noe som alltid skal omfatte undersøkelser i POTs registre. Utvalget har ved inspeksjoner i OVS gjennomgått personkontrollsaker hvor OVS har gitt såkalt negativ påtegning til klareringsmyndigheten. Påtegningene har i det alt vesentlige dreid seg om høyreekstrem aktivitet eller tilknytning, og de fleste sakene har dreid seg om personkontroll for vernepliktsklarering.

I flere av sakene har påtegningen vært svært kortfattet og lite konkret. Fra et rettssikkerhetssynspunkt kan det rettes innvendinger mot at avgjørelser om sikkerhetsklarering, som kan ha vesentlig betydning for den det gjelder, baseres på så vidt generelle opplysninger. Dette særlig sett på bakgrunn av at denne type opplysninger er gradert, slik at begrunnelsesplikten ikke vil gjelde. Dermed fratas vedkommende muligheten til å korrigere eller imøtegå opplysningene ved en eventuell klage. Utvalget har på generelt grunnlag tatt problemstillingen opp med FO/S.

Politiets rapporteringsplikt etter påtaleinstruksen § 5-7

Politiet er i henhold til påtaleinstruksen § 5-7 pålagt en nokså omfattende plikt til av eget tiltak å gi melding til militære myndigheter om "strafferettslige forføyninger" mot militærpersoner. Denne meldeplikten er av betydning i klareringssammenheng. Den gir klareringsmyndighetene mulighet til å reagere rettidig og adekvat overfor personell som allerede er klarert. Ved de inspeksjoner utvalget har gjennomført, både ved militære avdelinger og i FO/S, er det gitt uttrykk for at politiets overholdelse av meldeplikten er mangelfull. Ved gjennomgang av klagesaker i FO/S har utvalget også sett eksempler på at informasjon om straffbare forhold som først blir kjent for klareringsmyndigheten etter flere år. Den som er klarert har et selvstendig ansvar for å gi opplysning om forhold som kan være av betydning for klareringen, og unnlatelser her vil i seg selv tale mot å opprettholde eller fornye en klarering. Videre kan ulik praksis ved politidistriktene føre til forskjellsbehandling.

Problemet ble tatt opp med Justisdepartementet som igjen undersøkte praksis ved noen politidistrikter, og som fant at rapporteringen ikke alltid foregikk i samsvar med påtaleinstruksens bestemmelser. Saken ble tatt opp med riksadvokaten, som i brev til statsadvokatembetene innskjerpet rapporteringsplikten, og ba om at statsadvokatene ved inspeksjoner kontrollerer at politiet har etablert rutiner som sikrer at bestemmelsen følges.

Avlesing av STRASAK ved personkontroll

I henhold til overvåkingsinstruksen og gjeldende personellsikkerhetsdirektiver, skal OVS ved personkontrollanmodninger også foreta undersøkelser i det sentrale straffe- og personopplysningsregisteret SSP (avsluttede saker), i bøteregisteret, og i politiets sentrale straffesakjournal (STRASAK) (primært uavsluttede saker).

60-70 000 klareingsanmodninger sendes årlig elektronisk fra Forsvaret til OVS. I dag kontrolleres ikke disse sakene mot STRASAK. Derimot blir anmodningene fra klareringsmyndigheter i den sivile forvaltning (5-6000 årlig) som blir fremsendt skriftlig kontrollert mot STRASAK.

At gjeldende direktiver ikke følges er utilfredsstillende i forhold til kravet om en forsvarlig personkontroll, særlig med tanke på de høyeste klareringsnivåene og det er en viss fare for tilfeldighet i saksbehandlingen fordi det ikke vil fremkomme dersom slike opplysninger er utelatt i egenopplysningsskjemaet.

Problemet skyldes hovedsakelig datatekniske forhold. Det er utvalgets inntrykk, etter å ha fått fremlagt korrespondanse mellom FO/S,OVS og departementet, at det kan synes å være medvirkende at spørsmålet om den fremtidige organiseringen og plasseringen av funksjonen som nasjonal sikkerhetsmyndighet er under utredning, jf. forslag fra Danielsen-utvalget i NOU 1998:4. Utvalget har tatt saken opp med Justisdepartementet, og anmodet om å forsøke å få fortgang i saken.

Inspeksjon ved Forsvarets bygningstjeneste i Nord-Norge (FBTN)

Til tross for at FO/S er eneste klareringsmyndighet for næringslivsansatte hadde Forsvarets Bygningstjeneste i Nord-Norge (FBTN), i hastesaker, i en periode (for 1997 33 dokumenterte) gitt klarering ifm. oppdrag på Forsvarets bygg og anlegg. Klarering ble gitt etter kontakt til lokal POT, for sjekk mot straffe- og bøteregisteret. Denne praksisen er nå brakt til opphør og rutinene er blitt innskjerpet. Utvalgets inspeksjoner bekreftet den fremstilling FO/S hadde gitt. For utvalget var det særlig viktig å påse at de nektelser som var blitt gitt, kunne identifiseres og gjennomgås av kompetent klareringsmyndighet, dvs. FO/S for å få brakt på det rene om avgjørelsene var materielt feilaktige, og om de i tilfelle hadde fått negative konsekvenser for dem det gjaldt. Etter anmodning fra utvalget undersøker nå FO/S sakene.

Utvalget ble ved POT-enheten i Harstad orientert om praksis og prosedyrer ved personkontrollanmodninger fra Forsvaret i hastesaker. Først i april 1998 var det gitt retningslinjer fra sentralt hold om hvordan underliggende ledd i POT skulle forholde seg i denne type saker. De nye retningslinjene pålegger underlagte ledd å melde inn alle slike personkontroller til OVS på fastsatt skjema, med opplysning om rekvirent, type undersøkelser m.v.

Vernepliktsklareringer - andel registrerte i straffe- og bøteregisteret

En relativt stor andel av personellet som undergis personkontroll i forbindelse med førstegangstjeneste, er registrert i SSP og/eller det sentrale bøteregisteret. I 1998 i alt 18 pst. hvor ca. halvparten ble nektet klarering, noe som medfører at vedkommende stenges ute fra militær utdanning, i tillegg fra en god del tjenestesteder og typer tjeneste. Andre konsekvenser er at den enkelte også kan utelukke en fra stillinger i det sivile som krever sikkerhetsklarering. Informasjon om klageadgang er viktig, og om den muligheten man har til å søke om klarering etter en viss tjenestetid dersom man skikker seg vel og kan få referanseuttalelse.

Klagesaker

Utvalget har mottatt 4 klager på klareringsnektelser og fratakelser i 1998. Samtlige er avsluttet uten kritikk.

Utvalget har gjort det klart overfor FO/S at eventuell klager i saker som har vært fremlagt for utvalget, vil bli realitetsbehandlet.

1.5 Forsvarets etterretningstjeneste

Utvalget har i 1998 gjennomført 3 inspeksjoner i Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben (FO/E). Det har i 1998 ikke vært foretatt inspeksjon av etterretningstjenestens ytre enheter, eller av etterretningsfunksjoner ved militære avdelinger.

Inspeksjon av FO/Es arkiver

Ett felles sentralt arkiv for tjenesten ble etablert etter at alle avdelingene ble samlet på Lutvann. De tidligere avdelingsarkivene ble avsluttet, men befinner seg fysisk i det nye sentralarkivet. Søk i arkivet krever 5 arkivnøkler som dels har ulik oppbygging, og likeledes tilgang til 5 ulike saksjournaler. Det har for utvalget vist seg vanskelig å finne frem i de avsluttede arkivene. God tilgang til tjenestenes arkiver er en helt nødvendig forutsetning for å kunne utføre de pålagte kontrolloppgavene, noe som ikke lot seg gjøre. Dette ble påpekt i brev til FO/E etter inspeksjonen. Forholdene er nå lagt bedre til rette.

Behovet for sakkyndig bistand ved inspeksjoner

Etter utvalgets vurdering er det nå behov for å benytte sakkyndig bistand også ved kontrollen av Forsvarets etterretningstjeneste da kontrollansvar også omfatter virksomheten ved lyttestasjoner og radaranlegg. Utvalget har kommet til at en reell kontroll av den elektroniske etterretningstjenesten ikke kan foretas uten sakkyndig bistand. Utvalget vil arbeide med dette i 1999.

1.6 Erfaringer med kontrollvirksomheten

Utvalget har kommet til at det vil være nødvendig i større grad å benytte sakkyndig bistand til deler av kontrollvirksomheten bl.a. med bakgrunn i den teknologiske utviklingen, men også fordi virksomhetene er komplisert og tidkrevende å sette seg inn i. En mulighet kan være å øke antall inspeksjoner og i tillegg mer bruk av sakkyndig bistand. Bruk av sakkyndig bistand reiser også et kostnadsspørsmål. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med evalueringen av kontrollordningen som skal skje innen utløpet av denne stortingsperioden.

Utvalget vil påpeke den fortsatte nedgangen i antall klagesaker. Dette bekrefter ytterligere inntrykket av at det er inspeksjonsvirksomheten som blir det sentrale ved utvalgets virksomhet.

1.7 Utvalgets innsynsrett

Etter kontrolloven § 4 har utvalget krav på innsyn i tjenestenes arkiver og registre. Utvalget har hele tiden nøye fulgt bestemmelsen i instruksen § 5 om at det ikke skal søkes et mer omfattende innsyn enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene.

Videre viser utvalget til bestemmelsen i instruksen § 6 "Tvist om innsyn og kontroll. Utvalget har lagt til grunn at de enkelte tjenestene ikke har anledning til å frata utvalget innsyn i graderte opplysninger som faller inn under utvalgets kontrollområde, men at det er utvalget som skal foreta vurderingen av i hvilken grad det er nødvendig med innsyn i slike opplysninger.

I samsvar med § 13 nr. 2 i utvalgets instruks gjøres Stortinget oppmerksom på at det foreligger graderte opplysninger i en sak der omfanget av utvalgets innsynsrett er tatt opp.

Stortingets presidentskap mottok 12. mai 1999 et brev fra EOS-utvalget vedrørende EOS-utvalgets innsynsrett, vedlagt dette fulgte utvalgets uttalelse. Komiteen mottok samme dag kopi av brevet, dette følger som vedlegg til innstillingen.

I forbindelse med komiteens behandling av saken var utvalgsleder Rikard Olsvik invitert til høring i komiteen 18. mai 1999. I tillegg til Olsvik møtte utvalgsmedlem Kjersti Graver og sekretær Hakon Huus-Hansen.

Komiteen har videre i forbindelse med sin behandling mottatt forsendinger av gradert informasjon fra Forsvarsdepartementet til Stortinget og til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Videre møtte forsvarsminister Løwer i komiteen 7. og 9. juni 1999 for å redegjøre nærmere for saken. Komiteen mottok 8. og 9. juni 1999 brev fra forsvarsministeren som bl. a. innebar avgradering av statsrådens brev til Stortingets presidentskap av 21. april 1999 med vedlegg av 16. april 1997 fra tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo til forsvarssjefen, samt brev av 19. mai 1999 fra statsråden til Presidentskapet. I tillegg fulgte kopi av avgradert brev av 6. oktober 1998 fra tidligere forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll og brev fra forsvarsminister Eldbjørg Løwer til EOS-utvalget av 22. mars 1999. Komiteen mottok også brev 10. juni 1999 fra forsvarssjefen hvor Forsvarsdepartementets vedlegg til brev av 8. juni 1999 til komiteen ble avgradert. Disse følger som vedlegg til innstillingen.