Til Stortinget.

Sammendrag

Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til å inngå en overenskomst mellom Norge og Storbritannia om endring av overenskomst av 10. mai 1976 om utnyttelse av Frigg-reservoaret og overføring av gass derfra til Det Forente Kongeriket og en rammeavtale mellom Norge og Storbritannia om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske tilknytningsrørledninger.

Avtrykk av avtalene i norsk og engelsk tekst følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Når det gjelder endring av Frigg-overenskomsten, blir det i proposisjonen vist til at Frigg-reservoaret, som er delt mellom Norge og Storbritannia med henholdsvis ca. 60 pst. og 40 pst., kom i produksjon i 1976. Gassproduksjonen føres i to rørledninger, en norsk og en britisk, til St. Fergus i Skottland. Den norske rørledningen er eiet og drevet av den norske rettighetshavergruppen.

Produksjonen fra Frigg-reservoaret har avtatt gjennom de siste 10 årene og det antas at den vil stanse i 2002. Sammen med Frigg-gass har det også vært transportert norsk gass fra andre felt i Frigg-området i den norske rørledningen. Britene har vært av den oppfatning at den opprinnelige overenskomsten opphører å gjelde fra det tidspunkt produksjonen fra Frigg-reservoaret opphører. Det har derfor vært ført forhandlinger om endringer i overenskomsten av 1976 for å klargjøre retten til transport av annen gass enn Frigg-gass til Skottland etter dette tidspunkt. Det er samtidig foretatt tilpasninger som er funnet hensiktsmessige. Den reviderte tekst til Frigg-overenskomsten er inntatt som et tillegg til endringsoverenskomsten.

Når det gjelder bakgrunnen for rammeavtalen, blir det bl.a. vist til at den etter sitt formål skal regulere de fleste spørsmål knyttet til bygging og drift av fremtidige rørledninger som krysser delelinjen og som forbindes med infrastruktur på den annen stats kontinentalsokkel som er under den annen stats jurisdiksjon, de såkalte tilknytningsrørledninger. De forhold som må reguleres spesielt for den enkelte rørledning er forutsatt inntatt i separate protokoller til rammeavtalen. Rammeavtalen vil redusere vesentlig omfanget av de spørsmål som må forhandles individuelt når en tilknytningsrørledning skal bygges.

Det fremholdes at det er i begge lands interesse å legge forholdene til rette for gjensidig utnyttelse av ledig transportkapasitet i eksisterende infrastruktur og for samordning av fremtidige transportløsninger.

Det opplyses i proposisjonen at i henhold til de to avtalene vil Norge ha jurisdiksjon over de norskeide rørledningene som befinner seg på kontinentalsokkelen både på norsk og britisk side. Britene vil ha en overlappende jurisdiksjon over de deler av de norskeide tilknytningsrørledningene som befinner seg på den britiske del av kontinentalsokkelen. Tilsvarende gjelder ikke for den norske Frigg-rørledningen. Britene vil heller ikke ha jurisdiksjon over de deler av de britiskeide rørledningene som befinner seg på den norske del av kontinentalsokkelen. De deler av den norske Frigg-rørledningen som befinner seg på britisk sjø- og landterritorium vil være underlagt britisk jurisdiksjon.

Det opplyses videre at det i begge avtaler er tatt inn nokså detaljerte regler for beslutningsprosessen knyttet til disponering av rørledningene når de går endelig ut av bruk eller den aktuelle rørledningstillatelse utløper.

Det opplyses i proposisjonen at det ikke følger noen umiddelbare administrative konsekvenser av den endrede overenskomsten med unntak av de forhold som gjelder fordeling av jurisdiksjonen over den norske rørledningen innenfor britisk territorialfarvann og på britisk landterritorium. De øvrige administrative tiltak som er knyttet til den reviderte avtalen er tiltak og prosedyrer norske myndigheter måtte ha fulgt eller lagt opp til innenfor rammen av norsk rett når man behandler spørsmål av den karakter det her er tale om. I det tilfellet britiske myndigheter er overlatt formell beslutningskompetanse over disponeringen av en del av den norske rørledningen, kan de britiske myndighetene etter avtalen ikke fatte vedtak som leder til finansielle konsekvenser som ikke er akseptable for Norge.

Det opplyses videre at rammeavtalen vil bidra til mer rasjonell saksbehandling og lette arbeidet for de selskaper som skal planlegge legging og drift av slike rørledninger idet de vil ha et sikrere bilde av de vilkår som skal gjelde og den tid som vil medgå til å få de nødvendige tillatelser. Avtalen kan derfor ikke sees å ville få noen belastende administrative eller økonomiske konsekvenser.

Det fremholdes at både den reviderte Frigg-overenskomsten og rammeavtalen gir de to lands kompetente myndigheter og de kommersielle partene større klarhet mht. videre bruk av en betydelig infrastruktur. Dette vil medføre administrative besparelser og forretningsmessige muligheter både på norsk og britisk side.

Komiteens merknader

Komiteen her merket seg at både den reviderte Frigg-overenskomsten og rammeavtalen tar sikte på å gi Norge og Storbritannias kompetente myndigheter og de kommersielle partene større klarhet mht. videre bruk av en betydelig infrastruktur, og at det antas at dette vil medføre administrative besparelser og forretningsmessige muligheter både på norsk og britisk side.

Komiteen har videre merket seg at både avtalen og overenskomsten har vært forelagt de relevante departementer som anbefaler at de inngås av Norge.

Komiteen slutter seg til denne anbefaling.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget gir samtykke til inngåelse av

• 1. en overenskomst av 25. august 1998 om endring av Overenskomst mellom Regjeringen og Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland om utnyttelsen av Frigg-reservoaret og overføring av gass fra dette til Det Forente Kongeriket og

• 2. en rammeavtale av 25. august 1998 mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske tilknytningsrørledninger, i samsvar med forslag framlagt i St.prp. nr. 73 (1998-99).

Oslo, i utenrikskomiteen, den 9. juni 1999.