Departementet drøfter i meldingen opplæringstilbudet i grunnskolen ut fra målet om å gi alle likeverdig opplæring i tråd med prinsippene for enhetsskolen, jf. Stortingets vedtak 5. juni 1997. Når det gjelder videregående opplæring og Reform 94, viser departementet til St.meld. nr. 32 (1998-99). Handlingsplanen for rekruttering og stabilisering i læreryrket vil bli tatt opp i en separat melding våren 1999.

Videre legger departementet i meldingen fram en samlet nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling. Planen omfatter så vel grunnskole som videregående opplæring, jf. Moe-utvalget og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99).

Meldingens første del inneholder en gjennomgang av ressursinnsatsen og av viktige rammevilkår, læringsresultater og læringsmiljø i grunnskolen. Kommunenes ressursinnsats varierer. Men det er få som ligger langt under eller langt over gjennomsnittet pr. elev. Variasjonene skyldes i hovedsak forskjeller i inntektsgrunnlag og strukturelle forhold knyttet til geografi og bosetting. Departementet peker på at høye driftsutgifter ikke nødvendigvis er uttrykk for en høy prioritering av sektoren, men for eksempel kan skyldes bosettingsmønsteret. Innhentet informasjon om læringsresultater og læringsmiljø viser til dels store forskjeller innenfor og mellom grupper, klasser, skoler og kommuner. Det er vanskelig å finne entydige sammenhenger mellom ulike rammefaktorer og elevenes læringsutbytte. Læreren synes å ha mest å si for læringsutbyttet.

Departementet mener at gjennomgangen ikke gir grunnlag for å konkludere med at det likeverdige grunnskoletilbudet sett under ett er i fare eller at forskjellene medfører alvorlige brudd på lovfestede krav til kommunene. Departementet ser likevel behov for å følge utviklingen nøye. Kommunaldepartementet har nylig sendt en rapport på høring som vurderer nye bosettingskriterier i inntektssystemet. Departementet vil se dette i sammenheng med bl.a. grendeskoleproblematikken.

I meldingens annen del legger departementet fram en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring. Et systematisk utviklingsarbeid på alle nivåer er nødvendig. Vurdering og utviklingsarbeid skal gi bedre opplæring og være med på å utvikle skoler/lærebedrifter som lærende institusjoner. Vekten ligger på kunnskapsinnhenting og læringsprosesser. Informasjonen skal ikke brukes som grunnlag for ekstern kontroll eller rangering av institusjoner. Vurderingsarbeidet lokalt er bærebjelken i den nasjonale strategien. Kommunikasjonen mellom institusjonsnivå, kommunalt og statlig nivå skal bedres. Rapportering/dokumentasjon må bli mer tjenlig slik at unødig papirarbeid kan unngås.

Departementet omtaler i meldingen ulike statlige initiativer og tiltak som skal utfylle og støtte opp om det lokale arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring. Departementet understreker at det gjøres mye godt vurderingsarbeid i skolen i dag og vil bygge videre på dette. FoU-arbeid knyttet til vurderings- og kvalitetsarbeid i skole og lærebedrift skal styrkes. I samarbeid med bl.a. Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene vil departementet i 1999 sette i gang et bredt utviklingsprosjekt innenfor videregående opplæring, og videre invitere til samarbeid om et eget handlingsprogram for FoU i grunnskolen.

Departementet ønsker å motvirke økt prøvepress i skolen og at prøveresultater blir brukt til å rangere skoler. Oppgaver og prøver skal primært ha en læringsfunksjon. Departementet vil bl.a. satse på forsøk med alternative vurderings- og prøveformer, vurdering uten karakterer på ungdomstrinnet med hjemmel i forsøksparagrafen i opplæringsloven, og forsøk med diagnostiske kartleggingsprøver. Didaktisk og fagdidaktisk forskning med vekt på klasseromsperspektivet skal settes i gang.

De statlige utdanningskontorene skal gjennom tilsynsfunksjonene få styrket sin rolle som samtalepart og rettleder for kommunene/fylkeskommunene om lokale utviklingsoppgaver. En viktig oppgave for kontorene skal være å gå inn i dialog med kommuner/fylkeskommuner og skoler om utvikling av gode rutiner for systematisk vurderings- og kvalitetsutviklingsarbeid. Den nåværende organisering av utdanningskontorene blir opprettholdt.

Mht. øvrig ekstern deltakelse i lokalt arbeid skal det gjennomføres et treårig forsøksprosjekt i enkelte fylker. Forsøket går ut på at bredt sammensatte grupper skal delta som samtaleparter og ressurspersoner for skoler og kommuner/fylkeskommuner i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling. Gruppedeltakerne skal ha ulik bakgrunn, med og uten pedagogisk fagkompetanse. Rapporter fra enkeltskoler skal ikke offentliggjøres. Målet er å fremme utvikling, ikke inspeksjon og kontroll. Forsøket skal følges opp av et uavhengig forskningsmiljø.

En nasjonal elektronisk ressursbank og møteplass for erfaringsutveksling skal videreutvikles. Departementet vil videre gå inn på systematiske område-gjennomganger. Disse vil bl.a. gjelde organiseringen og innholdet på ungdomssteget i grunnskolen, ITK som pedagogisk redskap, differensiering og tilpassing av opplæringen, samt forebygging og mestring av negativ atferd i skolen. Endelig vil departementet supplere den nåværende informasjons- og rapporteringspraksis med en bred utdanningspolitisk melding til Stortinget annenhvert år.

Departementet mener dagens ansvarsdeling på utdanningsfeltet ikke sikrer god nok koordinering av arbeidet med nasjonal vurdering og kvalitetsutvikling. Erfaringsoverføringen er svak, og det er overlappende kompetanse i forvaltningen. Departementet går derfor inn for å samle oppgaver med relevans og sammenheng ett sted. Et bredt faglig miljø skal skapes ved å slå sammen Nasjonalt læremiddelsenter, Eksamenssekretariatet og deler av departementet til et nytt nasjonalt utviklingssenter. Departementet mener at man dermed kan oppnå en generell kvalitetsutvikling i hele sektoren, bedre samordning av faglige og økonomiske ressurser, klarere målretting av statens innsats og styrking av det faglig-pedagogiske rettledningstilbudet.

Senteret skal koordinere utviklings- og vurderingsaktivitetene for grunnskolen og den videregående opplæringen. Senteret vil ha en faglige støttefunksjon overfor skoler/lærebedrifter og kommuner/fylkeskommuner og bl.a. utvikle rettledningsmateriell, nettbaserte systemer og hjelpemidler for læreren/instruktørens vurderingsarbeid. Videre vil senteret ha brede informasjonsoppgaver - innhente data, spre informasjon og erfaringer, få utført oppdragsforskning og brukerundersøkelser m.v. Senteret vil overta de oppgaver som i dag utføres av Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet, bl.a. læremiddelutvikling, godkjenning av lærebøker, eksamener, prøver og andre oppgaver knyttet til vurdering. Forvaltningsoppgaver det er aktuelt å overføre fra departementet gjelder bl.a. evalueringsarbeid, sider ved læreplanarbeidet og godkjenning av lærerkompetanse. Senteret vil også få oppgaver knyttet til anbudsrunder og kontakt med forskningsmiljøene.

Nasjonalt utviklingssenter skal etter dette arbeide med informasjon, pedagogiske utviklingstiltak, vurdering og resultatoppfølging. Organisatorisk modell må velges bl.a. ut fra dette. Departementet mener et eget styre vil bidra til å gi senteret rimelig grad av fristilling. Rammer for virksomheten og instruks for styret vil bli fastsatt av departementet. Departementet vil fortsatt ha det overordnede ansvar for å se til at systemet for vurdering og kvalitetsutvikling fungerer som det skal.

Departementet mener at 1. august 2000 vil være et høvelig tidspunkt for å iverksette etableringen av det nasjonale utviklingssenteret. Snarlig samlokalisering er ønskelig. Overgangskostnader må påregnes i størrelsesorden 3 - 5 mill. kroner.

Det er i meldingen forutsatt at den statlige medvirkning i en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling, herunder opprettelse av et nasjonalt utviklingssenter, skal skje innenfor dagens økonomiske rammer. Utviklingskostnadene vil være bestemt av hvilke tiltak som blir satt i verk til enhver tid. Rammene for videreføring og prioritering av nye oppgaver og tiltak vil bli behandlet i budsjettsammenheng.