3.1 Vestbanetomten

3.1.1 Vestbanetomten som mulig lokaliserings- alternativ for et nytt operahus

I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus anbefalte Kulturdepartementet at et nytt operahus blir lokalisert til Vestbanetomten. Enkle grunnforhold og den omstendighet at staten eier tomten ble trukket frem som særlige fordeler. Videre ble området rundt Vestbanen vurdert som et område som kan tilby Den Norske Opera gode rammevilkår. Det ligger andre kulturinstitusjoner i nærheten og operahuset vil inngå i et levende bymiljø.

Hovedstasjonsbygningen og lokalstasjonsbygningen på Vestbanetomten ble fredet i 1995. I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det foreslått at man i utlysningen av arkitektkonkurransen for nytt operahus kunne

«åpne for løsninger som bare omfatter den fredede hovedstasjonsbygningen, det vil si å se bort fra lokalstasjonsbygningen.»

Fredningsspørsmålet ble omtalt i Innst. S. nr. 225 (1997-98), og komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte at utgangspunktet for arkitektkonkurransen bør være at fredningsvedtaket opprettholdes.

I lys av dette tar Kulturdepartementet til etterretning at en arkitektkonkurranse har som premiss at fredningen av begge bygningene blir opprettholdt. Behovet for tomteareal til operahuset vil med dette øke noe, fordi Rådhusplassen ikke på samme måte vil fungere som forplass for huset, jf. det oppjusterte kostnadsanslaget for tomteerverv.

3.1.1.1 Avgrensning av tomt

Hele Vestbaneområdet mellom Cort Adelersgate, Munkedamsveien, Dronning Mauds gate og Rådhusplassen kan vurderes som operatomt, med de begrensninger de fredede bygningene gir. I Vestbaneområdet er plansituasjonen i hovedsak avklart. Med bygging av Vestbanekrysset og stengningen av Rådhusplassen for bilkjøring er områdets trafikale forhold også i stor grad tilrettelagt. Imidlertid mangler fremdeles avklaring når det gjelder Slottsparktunnelen og dens funksjon som veilenke mellom Festningstunnelen og Henrik Ibsenringen. Inntil dette er tilrettelagt, må man forvente at Munkedamsveien fortsatt vil være trafikkbelastet.

3.1.1.2 Eiendomsforhold og eiendomserverv

Staten er eier av Vestbanetomten. Operaetablering er forenlig med andre grunneierinteresser i området.

Det foreligger ikke vedtatte planer som kan indikere hvilken bruk Oslo kommune vil tillate for området. Det er derfor vanskelig å anslå verdien av tomten. I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble verdien av tomten vurdert til 150 mill. kroner.

Ved beregning av verdi for Vestbanetomten regulert til opera må en anslå hvilken verdi dette reguleringsformålet har. Beliggenhet og omgivelsene rundt Vestbanetomten er også premisser for verdifastsettelsen. Av Statsbyggs samlede bebyggbare areal på Vestbanetomten på ca. 23 000 m2 forutsettes operahuset å benytte ca. 15 000 m2. Verdien av dette arealet er anslått til ca. 150-200 mill. kroner.

3.1.1.3 Reguleringsmessige forhold

I "Kommunedelplan for Oslos sentrale sjøside" fra 1987 er Vestbanetomten avsatt til område for byutvikling. Det er lagt spesiell vekt på at området bør få utadvendt publikumsrettet virksomhet. Det må fremmes reguleringsplan for området, som skal behandles av Oslo kommune som planmyndighet.

Det er i Statsbyggs fremdriftsplan avsatt tre år til arkitektkonkurranse, behandling av reguleringsplan og byggesaksbehandling, basert på normal fremdrift for den kommunale saksbehandling og uten at det oppstår komplikasjoner i den politiske behandling av reguleringsplanen.

Det forutsettes at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning ved bygging av operahus på Vestbanetomten. Miljøverndepartementet har vurdert dette spørsmålet. Ifølge brev av 12. november 1998 til Statsbygg fra Miljøverndepartementet kan det normalt ikke stilles krav om ny konsekvensutredning med mindre det lanseres nye og selvstendige alternativ.

3.1.1.4 Kulturminnefaglige forhold

Riksantikvaren fredet hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen i 1995, med hjemmel i lov om kulturminner § 15, jf. § 22. Fredningsvedtaket vil ha konsekvenser for plassering og tilpassing av et operahus i forhold til de fredede bygningene.

Når det gjelder behandlingen av fredede hus og anlegg vises det til bestemmelsene i lov om kulturminner §§ 15-18, samt til fredningsbestemmelsene. Det er disse forhold som vil være bestemmende for kulturminnemyndighetenes behandling av tiltak som berører det fredede anlegget.

Vedrørende eventuelle muligheter for sammenbygging av en operabygning til eksisterende bygningsanlegg, vises det til de muligheter som angis i fredningsbestemmelsenes § II:

«Det er ikke tillatt å bygge på bygningene med unntak av hovedbygningens fasade mot det tidligere sporområdet. Bygningen kan eventuelt bygges på der toghallen tidligere var bygget til, så fremt tilbygget tar hensyn til hovedbygningens volum og arkitektur.»

3.1.1.5 Grunnforhold

Statsbygg har foretatt ytterligere analyse av grunnforholdene på tomten, som bekrefter vurderingene som ble gitt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Grunnforholdene på tomten er gode med relativt kort avstand til fjell. Bygget blir delvis fundamentert direkte på fjell, delvis på plaststøpte betongpillarer og delvis på betongpeler.

Under tomten går det en veitunnel (Festningstunnelen) og en tunnel for vann og avløp i fjell. Den sistnevnte tunnelen ligger i slik dybde at arkitektkonkurransen må gi premisser for plassering av den dypeste kjelleren i operahuset.

Den eksisterende bygningsmassen er for det meste fundamentert i løsmassene og det er registrert store deformasjoner over tid. Prosjektet må ha en dekkende tilstandskontroll av bygningsmassen. Ansvarsforholdet for eventuell refundamentering må avklares, men forskyvninger i grunnen som ikke er foranlediget av operabygget skal ikke belastes operahusprosjektet. Kostnadsanslaget for nytt operahus omfatter ikke refundamentering av de gamle bygningene.

Statsbyggs vurdering av forurensningssituasjonen er at det ikke har vært virksomhet på tomten som skulle tilsi at tomten skulle være vesentlig forurenset. Arbeidene med å håndtere forurensning på tomten vil omfatte prøvetaking og analyse, oppgraving, bortkjøring og deponering av forurenset masse.

3.1.1.6 Fremdrift

Fra det fattes vedtak og til bygningen kan stå ferdig, anslår Statsbygg en gjennomføringstid på 8 år med ferdigstillelse sommeren 2007.

Fremdriften forutsetter normal fremdrift for den kommunale saksbehandling, uten komplikasjoner i den politiske behandlingen av reguleringsplanen.

3.1.1.7 Kostnader

Beregningen av rene byggekostnader er av Statsbygg anslått til 1 395 mill. kroner.

Statsbygg har ikke funnet kostnadselementer som endrer det bildet som ble beskrevet i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Tabell 8.2: Kostnadsanslag for et operahus på Vestbanetomten pr. januar 1999 (i mill. kroner):

1Tomteerverv/-verdi er basert på middelverdien av det intervall Statsbygg opererer med i sin kostnadsvurdering pr. januar 1999.

2Eventuelle kostnader for bygningsmessige tilbakeføringer av Folketeaterbygningen vil komme som en tilleggskostnad for Vestbanetomten og Bjørvika.

Ervervskostnaden er anslått for byggeklar tomt. Dette medfører at kostnader for fjerning av forurensning skal belastes selger, eventuelt forurenser. Opprydding av forurenset grunn er derfor ikke med i prosjektkostnaden, men dekkes av kostnad til erverv av tomt. Statsbygg har anslått kostnaden til 10 mill. kroner.

3.1.1.8 Departementets vurdering

De tilleggsutredninger som Statsbygg har foretatt vedrørende Vestbanetomten, stadfester den omtale som ble gitt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Det betyr at dette alternativet fremstår som det klart beste med hensyn til kostnader, fremdrift og grad av usikkerhet.

3.2 Bjørvika

3.2.1 Innledning

Utredningsarbeidet som er gjennomført etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus har lagt vekt på i størst mulig grad å avklare de forhold som det har vært knyttet usikkerhet til. Det omfattende planarbeidet for området som er utført i løpet av det siste året har i vesentlig grad bidratt til å klargjøre forutsetningene for bygging av et operahus i Bjørvika. Kulturdepartementet har benyttet følgende utredninger om Bjørvika i den videre behandling av operasaken:

• – Det har siden mai 1998 pågått et samarbeid mellom staten ved Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet og Oslo kommune om byutvikling i Bjørvika. På oppdrag av disse har Statsbygg og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune utarbeidet rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika" av november 1998. Rapporten viser potensialet for verdiskapning i Bjørvika/Bispevika-området. Hensikten med utredningen er å frembringe et konkret, omforent scenario for byutvikling i Bjørvika/Bispevikaområdet.

• – Statens vegvesen Oslo la i november 1998 frem "Konsekvensutredning for E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen".

Rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika" beskriver et byutviklingsscenario 2020 basert på omlegging av hovedveisystemet. Usikkerhet om lokalisering av ny opera har medført at byutviklingsscenariet er illustrert i to varianter, alternativ 1 med næringsutbygging i Bjørvika, og alternativ 2 med definert tomt for nasjonalt kulturbygg. Delområdene som er vist i utredningen har i alt et samlet mulig utbyggingspotensial på ca. 350 000 m2 brutto. Det er lagt opp til at området skal ha allsidige funksjoner som næring, boliger, forretninger, bevertning og kultur. Det er i samme utredning beskrevet et sammenligningsalternativ som baserer seg på at dagens veisystem beholdes. Den tomten som i utredningen er avsatt til nasjonalt kulturbygg vil kunne bebygges også i dette tilfelle.

Rapporten har vært viktig som grunnlagsdokument for Kulturdepartementets videre utredning av Bjørvika som mulig lokaliseringsalternativ. Det har i tillegg vært utført grundigere analyser på områder av særlig betydning for operasaken. Forhold av spesiell betydning for operatomten er håndtert av Statsbygg som også har hatt omfattende kontakt med etater innenfor stat og kommune for å kartlegge så langt mulig alle elementer av betydning. Samtidig står Bjørvika for spesielle utfordringer på grunn av mulige avhengighetsforhold mellom bygging av operahuset og tilrettelegging av annen infrastruktur. Dette er tiltak som ligger utenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, og det har derfor vært behov for omfattende samarbeid med andre sektorer. På denne bakgrunn nedsatte Regjeringen en interdepartemental kontaktgruppe til å utrede eventuelle avhengighetsforhold mellom bygging av operahus og andre utbyggingstiltak og hvordan slike avhengighetsforhold kan håndteres.

Nedenfor gis en oversikt over noen av de problemstillinger som er blitt analysert i utredningen av Bjørvika som lokaliseringsalternativ:

• – Avgrensing av tomt for operahuset.

• – Eiendomsforhold og erverv.

• – Reguleringsmessige forhold, blant annet hvilke krav Oslo kommune kan komme til å stille i forbindelse med reguleringsplanen.

• – Kulturminnefaglige forhold, herunder muligheten for arkeologiske funn på operatomten.

• – Ytterligere analyser av materiale vedrørende grunnforholdene på operatomten.

• – Forurensede masser i grunnen på operatomten.

• – Mulige avhengighetsforhold til omleggingen av veisystemet.

• – Mulige avhengighetsforhold til flytting av havnevirksomheten.

• – Kommunal infrastruktur som vei, vann og avløp.

• – Annen midlertidig infrastruktur, herunder ny nedkjøringsrampe fra Bispelokket og gangbroforbindelse over dagens E 18.

• – Kostnadsmessige konsekvenser av å lokalisere operahuset til Bjørvika.

• – Fremdriftsmessige konsekvenser av å lokalisere operahuset til Bjørvika.

3.2.2 Byutvikling i Bjørvika

3.2.2.1 Samferdselsinvesteringer

En forutsetning for å lokalisere et operahus til Bjørvika må være at det på sikt skjer en byutvikling. Byutvikling i Bjørvika krever i første rekke at dagens veisystem legges om.

Planene for nytt veianlegg fremgår av Statens vegvesens "Konsekvensutredning for E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen" av november 1998. Konsekvensutredningen ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring med frist til slutten av januar 1999. I høringsrunden er det gitt bred tilslutning til det anbefalte forslag.

Statens vegvesen anbefaler en etappevis omlegging. I etappe 1 legges E 18 i en ca. 900 meter lang neddykket tunnel under Bjørvika og Bispevika. Det etableres kryss ved Sørenga og ved Havnelageret med tilknytning til dagens E 18 ved Sørenga og Tollboden. Etappe 1 fører i liten grad til frigjøring av arealer til utbygging og gir alene liten mulighet for byutvikling. Statens vegvesen har kostnadsberegnet etappe 1 til 1 800 mill. kroner pr. 1998 med en usikkerhet fra -10 pst. til +25 pst. Kostnadene er eksklusiv grunnerverv og erstatninger.

Etappe 2 innebærer etablering av Nyland allé, forlengelse av gater fra Sørenga og Tollboden til Nyland allé, nedføring av rv 4 Nylandsbrua til plankryss med Nyland all‚ og ny atkomst til Oslo S. Bispelokket rives, og dagens veiarealer kan omdisponeres. Byutvikling er avhengig av gjennomføring av etappe 2. Statens vegvesen har kostnadsberegnet etappe 2 til 200 mill. kroner pr. 1998 med en usikkerhet på fra -10 pst. til +25 pst. Kostnadene er eksklusiv grunnerverv og erstatninger.

Totalkostnaden for de to første etappene blir etter dette 2 000 mill. kroner, med ramme mellom 1 800 mill. og 2 500 mill. kroner, eksklusiv grunnerverv og erstatninger.

Som en mulig fremtidig etappe 3 er det vist en trasé‚ i tunnel under, eller bru over Bispevika og videreføring under sporområdene på Oslo S frem til Hausmannsgate. Alternativet medfører mindre overflatetrafikk ved Bispevika, men medfører ikke større potensial for byutvikling utover etappe 2.

Presentasjonen av veiløsninger for Bjørvika i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus var hentet fra St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Her var kostnaden for etappe 1 beregnet til 1 300 mill. kroner, etappe 2 var beregnet til 400 mill. kroner og etappe 3 var beregnet til 600 mill. kroner. Statens vegvesens anbefalte forslag i konsekvensutredningen inneholder i store trekk det samme som lå til grunn for St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, men med noen endringer. Imidlertid er det i den konsekvensutredningen som nå foreligger ikke anslått kostnad eller fremdrift for etappe 3.

Konsekvensutredningen antas å være ferdigbehandlet i løpet av sommeren/høsten 1999. Anleggsstart for etappe 1 vil kunne skje i 2001/2002, med trafikk på hovedløpet (E 18) i 2005/2006. Etappe 2 kan følge direkte etter etappe 1 og vil kunne ferdigstilles i 2007/2008. Det er ikke anslått når etappe 3 kan ferdigstilles.

Når det gjelder finansieringen tar Samferdselsdepartementet utgangspunkt i St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 (s. 107).

Det foreligger ikke finansieringsplan for ny E 18 i Bjørvika. Det anses ikke realistisk å finansiere prosjektet bare ved hjelp av statlige midler og bompenger. Arbeidet med finansieringsplanen forutsetter i tillegg kommunalt bidrag og at en betydelig del av verdiøkningen på tomtene, som følge av at det bygges en neddykket tunnel, inngår i finansieringen.

I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 er det oppført totalt 700 mill. kroner til veiprosjektet. Beløpet fordeler seg med 350 mill. kroner i statlige midler og 350 mill. kroner i bompenger. Oslo kommune opplyser at den har satt av 150 mill. kroner. I tillegg har kommunen signalisert vilje til å vurdere eventuell omprioritering av midler fra Slottsparktunnelen. I rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika" (jf. 7.1) er det gjort anslag på tomteverdiene ved byutvikling som følge av ny E 18. I rapporten heter det at etablering av en neddykket tunnel vil være den dramatisk positivt utslagsgivende faktor for utviklingen av tomteverdiene i Bjørvika og sågar er en forutsetning for en helhetlig utvikling av byggeområdene. Tomteverdiene er anslått til 800-1 000 mill. kroner avhengig av om kulturbygg plasseres i Bjørvika eller ikke. Det er imidlertid uklart hvor stor del av dette som er verdistigning. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen vil arbeide videre med finansieringsplanen, blant annet som en del av det omtalte samarbeid med Miljøverndepartementet og Oslo kommune.

En av forutsetningene for finansieringen av den neddykkete tunnelen er altså at grunneierne i Bjørvika bidrar til finansieringen av veisystemet i og med at tunnelen vil være den utløsende faktor for økte tomteverdier. Grunneierne i Bjørvika består av statlige og kommunale etater. Det er imidlertid uoverensstemmelser om de faktiske eiendomsforhold. Blant annet er det uenighet mellom Oslo kommunes sentrale organer og Oslo havnestyre om hvilke arealer som er øremerket havneformål og følgelig om verdien av tomtene tilhører havnekassen eller bykassen.

Samferdselsdepartementet fremholder at den skisserte fremdriften for veiprosjektet er usikker og gjelder under forutsetning av:

• – optimal planprosess for konsekvensutredningen og reguleringsplanen,

• – at det oppnås enighet mellom statlige aktører og kommunen om finansiering og grunnerverv,

• – at det tillates utfylling i Lohavn og at det utfylte området kan brukes som erstatningsareal for tapte havnearealer, samt deponi for forurensede masser,

• – at omfanget av arkeologiske utgravinger ikke blir vesentlig større enn forutsatt.

3.2.2.2 Flytting av havnefunksjonen

I det anbefalte forslag til veisystem fra Statens vegvesen Oslo går traseen for en neddykket tunnel fra krysset Mosseveien/Ekebergtunnelen til Festningstunnelen. Dette betyr at hovedtraseen går gjennom Oslos havneområde i Bispevika og Bjørvika og krysser Bjørvikautstikkeren. Det vil bli kryssløsninger både ved Havnelageret og på Sørenga. Dette vil ha konsekvenser for havnevirksomheten i området og det må derfor etableres erstatningsarealer.

For operatomten er dette ikke et problem.

En neddykket tunnel vil imidlertid kreve erstatningsarealer for havnevirksomheten og det har vært drøftet ulike løsninger.

Verken Lohavn eller Kongshavn er planmessig avklart. Spørsmålet om eventuell utbygging i Kongshavn må i tillegg avvente avklaring av lokaliseringen av Oslo havn. Det er i den forbindelse nedsatt et utvalg, Oslofjordutvalget, som skal kartlegge den totale havnesituasjonen i Oslofjordregionen og legge frem forslag til fremtidig havnestruktur i regionen. Utvalget skal avgi innstilling til Fiskeridepartementet innen mai 1999.

For Lohavns vedkommende opplyser Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen Oslo arbeider etter en fremdrift med byggestart på veianlegget ved årsskiftet 2001/2002. En slik fremdrift krever at utfylling av Lohavn må kunne starte senest sommeren 2001.

Utfylling av Lohavn må betegnes som kontroversielt. Fra Riksantikvaren har det fremkommet synspunkter som går imot utfylling av Lohavn. Videre vil avklaring av arealbruk og eventuell utfylling i Lohavn kunne ha konsekvenser i forhold til byutviklingen i Bjørvika-Bispevika.

3.2.2.3 Øvrige byutviklingstiltak

Byutviklingen i Bjørvika omfatter ulike infrastrukturtiltak, som opparbeidelse av kommunale veier (30 mill. kroner), parker og plasser (245 mill. kroner), vann og avløp (20 mill. kroner). Til sammen utgjør disse tiltakene størrelsesorden 300 mill. kroner, som må finansieres over ulike offentlige budsjetter og av utbyggerne i området. Tallene er hentet fra Bjørvikautredningen, og kan bare anses som en illustrasjon av den økonomiske størrelsesorden på et forberedende stadium i planleggingen.

I tillegg kommer investeringer for teletjenester (ca. 5 mill. kroner), energiforsyning (ca. 30 mill. kroner), eventuelle skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner for bydelen.

3.2.2.4 Usikkerhet knyttet til byutviklingen

Det knytter seg fortsatt stor grad av usikkerhet til byutviklingen i Bjørvika. Fremdriften for veiprosjektet er usikker og påvirkes særlig av:

• – den videre planprosess for konsekvensutredningen og reguleringsplanen,

• – samarbeid mellom statlige aktører og kommunen om finansiering og grunnerverv,

• – planene om utfylling i Lohavn, som krever egen konsekvensutredning, herunder spørsmål om det utfylte området kan brukes som erstatningsareal for tapte havnearealer, samt til deponi for forurensede masser,

• – omfanget av arkeologiske utgravinger, som avhenger av hvilke funn som gjøres.

Byutviklingen vil videre avhenge av gjennomføringen av offentlige tiltak, som investeringer i kommunale veier, vann og avløp og park- og rekreasjonsarealer.

Investeringer i veianlegg og øvrige byutviklingstiltak kan summeres til 2 300 mill. kroner, men med en usikkerhet på fra 2 100 mill. kroner til 2 800 mill. kroner. Anslag for den del av verdiøkningen på eiendommene som kan inngå i finansieringen av disse investeringstiltakene er usikre. Etter at antatt verdiøkning på eiendommene og tidligere allokerte investeringsmidler er trukket fra, gjenstår det forsatt et udekket finansieringsbehov. Dette bidrar vesentlig til usikkerhet om fremdriften for byutviklingen på det nåværende tidspunkt.

3.2.3 Bjørvika som mulig lokaliseringsalternativ for et nytt operahus

3.2.3.1 Avgrensning av tomt

I forbindelse med forarbeidene til foreliggende proposisjon har to ulike lokaliseringsalternativer for et operahus i Bjørvika vært drøftet. Begge alternativene er forskjellige fra de alternativene som ble drøftet i konsekvensutredning for nytt operabygg datert november 1994.

De nye tomtealternativene som er blitt drøftet i forbindelse med forarbeidene til denne proposisjonen, er det samme alternativet som er vist i utredningen "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika", datert 13. november 1998, tomt 6a-6b, og et alternativ drøftet i egen rapport fra arkitektfirmaet Snøhetta AS av desember 1998 på oppdrag fra Statsbygg.

Det var forutsatt samme arealforbruk i begge alternativene. Selve operabygningen trenger ca. 10 000-12 000 m2 tomt. Det var i tillegg avsatt operarelaterte forarealer på ca. 10 000 m2 i begge alternativene.

Tomt 6a-6b i Bjørvika-Bispevikautredningen (se figur 7.2) er på til sammen 21 700 m2 hvorav ca. 9 800 m2 er utfylling i sjø. Tomten ligger i sin helhet vest for eksisterende E 18 og Havneveien. Det er ikke tatt stilling til hvilken plassering selve operabygningen skal ha innenfor tomtene 6a og 6b, men Statsbygg har i kostnadsberegningene tatt utgangspunkt i tomt 6a for å sikre best mulig eksponering mot byen.

Fordelen ved dette tomtevalget er tilpasningen til et helhetlig byutviklingsscenario, samtidig som tomten kan gjøres tilgjengelig uavhengig av fremdriften i byutviklingen.

Ulempen ved tomt 6a-6b er en relativt høy tomtekostnad ved bruk av tomt 6a (utfylling, ny kaifront, fjerning av forurenset masse). Kun mindre deler av tomten er eksponert mot Jernbanetorget og Oslo S, og tomtevalget innebærer kryssing av to gater mellom tomten og Jernbanetorget, som ifølge Statens vegvesen har en samlet trafikkbelastning i prognoseåret 2010 på ca. 39 000 biler pr. døgn. Gode forbindelser for fotgjengere fra Oslo Sentralstasjon til Operaen vil derfor være et viktig krav til detaljeringen av reguleringsplanen for dette området. Det samme gjelder for atkomsten fra vest, i retning av Oslo Børs og Tollboden, som også vil kreve kryssing av sterkt trafikkerte bygater.

I samsvar med Statsbyggs anbefaling har Kulturdepartementet lagt til grunn tomt 6a-6b for de videre utredninger og kostnadsberegninger av et operahus i Bjørvika.

3.2.3.2 Eiendomsforhold og eiendomserverv

Eiendomsforholdene i Bjørvika er pr. i dag uavklarte dels mellom ulike kommunale aktører, dels mellom statlige og kommunale aktører. Som det fremgår av rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika" er det uenighet mellom Oslo kommunes sentrale organer og Oslo havnestyre om hvilke arealer som er øremerket havneformål. Dette gjelder i alt vesentlig arealene mellom dagens E 18 og sjøen og omfatter den tomten som er anbefalt som operatomt.

Kulturdepartementet kan ikke gå inn i problemstillingen om dagens eiendomsforhold for tomten. Oslo havnevesen er en kommunal bedrift og eiet av Oslo kommune. I drøftelser om overdragelse av tomt har Kulturdepartementet derfor forholdt seg til Oslo kommune som ansvarlig også for havneformål.

Samferdselsdepartementet mener at den verdiøkningen som tilføres eiendommene i Bjørvika må bidra til finansieringen av den neddykkete tunnelen. Dette vil også gjelde tomt 6a-6b dersom den skal selges til operaformål. Særskilt overdragelse av operatomten uavhengig av et eventuelt felles eierselskap eller annen organisering av grunneierne i Bjørvika, er ikke til hinder for at det kan avtales mellom Samferdselsdepartementet og Oslo kommune at verdiøkningen for tomten inngår i finansieringen av E 18. Ved et eventuelt kjøp av tomten, vil oppgjøret for tomten måtte baseres på forutsetningen om at byutvikling finner sted. Det må samtidig være forutsatt at verdiøkningen skal bidra til finansieringen av veisystemet.

3.2.3.3 Reguleringsmessige forhold

Lokalisering av ny opera i Bjørvika vil kreve ny reguleringsplan. En reguleringsprosess i Bjørvika er vurdert på to alternative måter, enten som del av en samlet reguleringsplan for området eller som en selvstendig reguleringsplan som kun omfatter operatomten. Kulturdepartementet har ønsket å få klarhet i hvorvidt kommunen om nødvendig kan akseptere en separat reguleringsplan for operatomten og at det gis tilgang til tomten uavhengig av fremdriften for flytting av havnevirksomheten og omlegging av veisystemet.

Det fremgår i brev av 18. januar 1999 fra Oslo kommune ved byrådet at det vil være mulig å regulere tomt 6a-6b i Bjørvika som en separat plan for opera dersom fremdriften for en samlet plan blir forsinket.

Dersom forutsatt fremdrift for plansaksbehandlingen holdes, vil et planvedtak kunne fattes ved utgangen av 2000. Dette vil gjelde for begge planalternativer.

3.2.3.4 Kulturminnefaglige forhold

En utbygging av Bjørvika vil, enten det dreier seg om en helhetlig utbygging av området eller det dreier seg om en isolert utbygging av et operahus, berøre kulturminnefaglige forhold av både nasjonal og lokal interesse.

Riksantikvaren har i notat av 17. desember 1998 (jf. vedlegg 9 i proposisjonen), vedlagt brev av 18. januar 1999 fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet, gitt innspill til operalokalisering i Bjørvika. I notatet er det gitt en rekke vernefaglige anbefalinger, blant annet om opprettholdelse av viktige siktlinjer mellom ulike områder av historisk betydning, og anbefalinger knyttet til byform i Bjørvika/ Bispevika-området. I notatet anbefaler Riksantikvaren også opprettholdelse av fjordlandskapet og har synspunkter på ytterligere utfyllinger i Bjørvika. De anbefalinger som Riksantikvaren gir i sitt notat vil være viktige innspill til en videre reguleringsplanprosess.

Flere av de forhold som påpekes i Riksantikvarens notat er ivaretatt i anbefalt tomt for lokalisering av opera i Bjørvika. Riksantikvarens notat presiserer ikke forhold som er i direkte konflikt med lokalisering av opera i Bjørvika, med unntak av motforestillinger til utfylling i sjøen. Grad av utfylling i Bjørvika vil måtte vurderes nærmere gjennom en arkitektkonkurranse og gjennom utarbeidelse av reguleringsplan.

Statsbygg har henvendt seg til Byantikvaren som rette myndighet etter kulturminnelovens § 9 for å avklare spørsmål om arkeologiske undersøkelser på operatomten.

I brev av 12. november 1998 og 21. desember 1998 fra Byantikvaren til Statsbygg, stilles krav om at det i forbindelse med graving av byggegrop for operahuset gjennomføres arkeologisk registrering av arbeidet. Dersom det påtreffes funn må byggearbeidene stoppes slik at kulturminnene kan dokumenteres og sikres. Kostnaden ved konservering dekkes av tiltakshaver.

3.2.3.5 Fremdrift og gjennomføring

Statsbygg anslår fremdrift for bygging av et operahus i Bjørvika til ca. 9 år fra det fattes vedtak og til bygningen står ferdig. Det betyr at operahuset kan være ferdigstilt sommeren 2008. Fremdriftsmessig usikkerhet innenfor prosjektet er i første rekke knyttet til vanskelige grunnforhold og eventuelle verdifulle funn i byggegrunnen.

Fremdriften forutsetter normal fremdrift for den kommunale saksbehandling, uten komplikasjoner i den politiske behandlingen av reguleringsplanen.

Planene for byutviklingen er på et tidlig stadium og er følgelig usikre, både med hensyn til den fysiske utformingen, kostnader, finansiering og fremdrift.

På denne bakgrunn har Kulturdepartementet vurdert muligheter for og konsekvensene av et nytt alternativ, som innebærer å gjennomføre operahusprosjektet som et selvstendig prosjekt, frakoplet den samlede utbyggingen av området og således, om nødvendig, fremdriftsmessig uavhengig av andre tiltak.

3.2.3.6 Selvstendig operahusprosjekt i Bjørvika

Med den usikkerhet som knytter seg til finansieringen og fremdriften av byutviklingen, må det være en forutsetning for eventuell lokalisering i Bjørvika at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, om nødvendig frakoplet den øvrige byutviklingen og basert på en særskilt reguleringsplan for operatomten.

Den aktuelle tomt 6a-6b, på Krankaia og Palékaia, ligger utenfor eksisterende veianlegg. Tomten har i dag høy belastning av støy og forurensning fra trafikken med sin beliggenhet tett opp til eksisterende E 18 og med plassering rett ved trafikkmaskinen Bispelokket. Men tomten har klare fordeler for fremdrift av et operahus, fordi den ikke har vesentlig funksjon for dagens havneaktivitet og ikke kommer i konflikt med eksisterende veisystem, og ikke minst fordi det er klargjort av samferdselsmyndighetene at tomten kan utbygges uten å komme i konflikt med den neddykkete tunnelen eller øvrig veisystem som er under planlegging.

Teknisk sett kan altså et operahus bygges uavhengig av arbeidet med nytt veisystem. Det vil imidlertid, dersom annen infrastruktur ikke er på plass innen operahuset står ferdig, være behov for enkelte midlertidige tiltak.

Det er også klarlagt, så langt det er mulig, at Oslo kommune vil akseptere en særskilt reguleringsplan for operatomten, dersom reguleringen for Bjørvikaområdet blir forsinket i forhold til behandling i bystyret i 2000.

Ulempene ved dette alternativ er for det første at Den Norske Opera i de første driftsår i nytt hus risikerer å arbeide under ugunstige arbeidsforhold på grunn av annen byggevirksomhet, spesielt veiutbygging. For det andre vil prosjektet bli påført ekstra kostnader grunnet midlertidige infrastrukturtiltak, av størrelsesorden 50 mill. kroner.

Frem til det tidspunkt da etappe 2 i utbyggingen av nytt veisystem påbegynnes vil kjøreatkomsten til operatomten skje fra eksisterende hovedveisystem via Havneveien eller Bispelokket. Det er i kostnadsanslaget for nytt operahus tatt med en eventuell omlegging av Bispelokkets rampe ned på Bjørvikautstikkeren, dersom operahusets plassering og forholdene for øvrig gjør det nødvendig i denne fasen. Under bygging av veisystemets etappe 2 vil kjøreatkomsten bli en del av skiftende omlegginger av lokalveinettet inntil etappe 2 er ferdigbygd.

I tillegg til eksisterende gangbro fra forlengelsen av Tollbugaten til kaiområdet, vil fotgjengeratkomsten kreve at det bygges en ny provisorisk gangbro fra Christian Frederiks plass og frem til operahuset. Kostnader ved bygging av denne gangbroen er også tatt med i kostnadsanslaget.

Eksisterende veianlegg representerer en betydelig miljøbelastning. Tilsvarende situasjon eksisterer imidlertid for andre operahus, som for eksempel Gøteborgoperaen, og må kunne aksepteres for et begrenset tidsrom. Det knytter seg større betenkelighet til anleggsvirksomheten i området, både for fjerning av nåværende E 18, etablering av ny infrastruktur med nye lokale veier, og utbyggingen av naboeiendommene.

Det som er særskilt for Bjørvika i forhold til å ha anleggsvirksomhet som nabo andre steder i byen, er at byggevirksomheten delvis vil befinne seg mellom operahuset og den øvrige bystrukturen inklusiv transportknutepunktene. Det vil si at alle besøkende må bevege seg gjennom eller langs et anleggsområde for å komme frem til operabygget. Det kan bli mindre attraktivt å oppsøke operahuset, og dens utearealer vil bli redusert som følge av anleggsvirksomhet rundt operahuset. En følge av dette er at Operaen i en viktig innarbeidingsfase kan bli skadelidende i form av redusert besøkstall.

3.2.3.7 Kostnader

Rene byggekostnader er av Statsbygg anslått til 1 395 mill. kroner.

Statsbygg har videre anslått tomteavhengige tilleggskostnader, inklusiv kostnader som følge av vanskelige grunnforhold, til 265 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til anslaget i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble kostnadsanslaget for et operahus i Bjørvika vurdert som usikkert på grunn av vanskelige grunnforhold. I løsningen Statsbygg nå foreslår er det lagt til grunn en annen metode enn tidligere for å etablere byggegrop og som gir noe kortere byggetid. Løsningen er sikrere, men dyrere.

I tomteavhengige tilleggskostnader er det tatt hensyn til arkeologiske undersøkelser innenfor det anslag som Byantikvaren har varslet. Statsbygg understreker imidlertid at kostnadene vil øke dersom det gjøres arkeologiske funn som er større enn forutsatt.

Statsbygg har også tatt hensyn til kostnader for lokalveinettet som skal belastes operaprosjektet. Oslo kommune har anslått kostnaden for veinettet til mellom 6 mill. og 12 mill. kroner.

Under tilleggskostnader for infrastruktur har Statsbygg tatt med mulige kostnader som vil følge av at prosjektet gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, frakoplet fremdriften for byutviklingen for øvrig. Det er herunder tatt med kostnader for riving av nedkjøringsrampe fra E 18 og bygging av ny midlertidig nedkjøringsrampe og gangbro over eksisterende E 18. Videre er det lagt inn midler til midlertidig tilknytning til vann og avløp. Dersom annen infrastruktur er på plass innen operahuset står ferdig, vil deler av disse kostnadene bortfalle.

Tomt 6a-6b har et samlet areal på 21 700 m2 og forutsettes i sin helhet benyttet til opera. Statsbygg anslår tomteverdien for tomt 6a-6b til mellom 50 og 100 mill. kroner.

Tabell 7.2: Kostnadsanslag for et operahus i Bjørvika pr. januar 1999 (i mill. kroner)

1Tomteerverv/-verdi er basert på middelverdien av det intervall Statsbygg opererer med i sin kostnadsvurdering pr. januar 1999.

2Eventuelle kostnader for bygningsmessige tilbakeføringer av Folketeaterbygningen vil komme som en tilleggskostnad for Vestbanetomten og Bjørvika.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv må man også trekke inn den verdiøkningen operahusets lokalisering i Bjørvika er antatt å ville gi for bydelen, og som innebærer en betydelig verdiøkning for eiendomsverdiene i området. Bjørvika-Bispevikautredningen gir beregninger for eiendomsverdiene i Bjørvika med og uten "et større kulturbygg". Disse beregningene viser en anslått ekstra verdiøkning på 195 mill. kroner for samtlige eiendommer (operatomten inkludert) som følge av at operahuset lokaliseres til Bjørvika. Slike anslag må nødvendigvis ha en høy grad av usikkerhet.

3.2.4 Sammenfatning og vurdering

I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus uttalte Kulturdepartementet at lokalisering av operahuset til Bjørvika må forutsette at veisystemet legges om slik at Den Norske Opera får tilfredsstillende forhold fra de flytter inn. Videre ble uttalt at finansieringen av veianlegget var svært usikker. Kulturdepartementet konkluderte:

«Disse usikkerhetsmomentene som kan flytte byggingen av et operahus i Bjørvika svært langt fram i tid, gjør at Bjørvika ikke anbefales som lokalisering for et nytt operahus."

Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus og komiteens merknad i Budsjettinnst. S. nr. 2 (1998-99) viser at det er et bredt politisk flertall som ønsker et nytt operahus, ikke minst på bakgrunn av de uakseptable forhold som Den Norske Opera arbeider under i Folketeaterbygningen i dag. Det har derfor vært viktig for Kulturdepartementet å finne løsninger for hvordan man kan bygge et operahus i Bjørvika med tilfredsstillende sikkerhet for fremdrift, selv om dette innebærer en risiko for ugunstige omgivelser og atkomstforhold i de første driftsårene.

Bjørvikaområdets størrelse, spesielle grunnforhold, omfattende trafikksystemer som må legges om og antall og omfang av offentlige og private interesser som berøres, innebærer at byutviklingen i Bjørvika vil være en meget krevende prosess, som det knytter seg stor grad av usikkerhet til både fremdriftsmessig og med hensyn til kostnader og finansiering. Utbyggingstakten vil i sterk grad avhenge av etterspørselen i eiendomsmarkedet. Kulturdepartementet finner det ikke forsvarlig å anbefale Bjørvika som lokaliseringsalternativ, dersom bygging av operahus gjøres avhengig av fremdriften for den øvrige byutvikling.

Når det gjelder usikkerheten knyttet til selve operahusprosjektet er det i perioden etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus gjennomført et utredningsarbeid som har redusert usikkerheten for kostnader og fremdrift. Et viktig forhold er at det nå er avgrenset en tomt hvor operahuset kan bygges uten å komme i konflikt med dagens veisystem eller nytt planlagt veisystem. Tomten har heller ikke vesentlig funksjon for dagens havnevirksomhet.

Oslo kommune ved byrådet har gitt uttrykk for at det, dersom det er nødvendig, vil anbefale en separat regulering av operatomten og gi tilgang til denne uavhengig av uenigheten mellom Oslo kommunes sentrale organer og Oslo havnestyre om hvorvidt arealene er øremerket havneformål.

Som en følge av denne avklaringen har Kulturdepartementet klarlagt mulighetene for og konsekvensene av å realisere et operahus i Bjørvika som et selvstendig prosjekt, som om nødvendig kan frakoples fremdriften av byutviklingen.

Dette alternativ vil kreve at det om nødvendig investeres inntil 50 mill. kroner i visse midlertidige infrastrukturtiltak, for å sikre atkomsten for fotgjengere, kjøreatkomst og tilførsler til operatomten. Ulempen er imidlertid at Den Norske Opera i sine første driftsår risikerer å arbeide under ugunstige arbeidsforhold på grunn av annen byggevirksomhet. Den Norske Opera har selv gitt uttrykk for at lokalisering av et operahus i Bjørvika er å foretrekke fremfor ombygging eller nybygg i Folketeaterkvartalet, også for det tilfelle at operahuset for noen år vil måtte drives uten et tilfredsstillende ytre miljø.

Med avklaring av tomt har det også vært mulig å fremskaffe bedre kunnskap om grunnforhold og hvilke kostnads- og fremdriftsmessige konsekvenser dette vil ha. Det er pekt på at gjennomføringen av byggeprosjektet er komplisert blant annet på grunn av vanskelige grunnforhold og fordi arbeidene må skje både på land og i sjøen. Med det utredningsarbeidet som nå er foretatt, mener imidlertid Statsbygg at disse problemene kan håndteres, men kostnadene vil bli noe høyere enn på en ordinær tomt samtidig som byggeprosessen vil bli noe lengre. Et operahus i Bjørvika kan, ifølge Statsbygg, stå ferdig sommeren 2008 med en anslått kostnad på 1 800 mill. kroner pr. januar 1999.

På denne bakgrunn mener Kulturdepartementet at lokalisering i Bjørvika er gjennomførbart, men at det knytter seg betydelig usikkerhet til den samlede utbygging. Dette innebærer at dersom operahuset lokaliseres til Bjørvika må dette være under forutsetning av at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig prosjekt, som frakoples øvrig byutvikling dersom denne skulle bli forsinket.

3.3 Folketeaterkvartalet

3.3.1 Folketeaterkvartalet som mulig lokaliserings-alternativ for et nytt operahus

Lokalisering av et operahus til Folketeaterkvartalet innebærer at det bygges med utgangspunkt i nåværende lokaler, innenfor eksisterende kvartal.

Hovedalternativet i Folketeaterkvartalet

Hovedalternativet i Folketeaterkvartalet er basert på det alternativ som ble fremlagt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Programarealet er redusert med 1 000 m2, tilsvarende reduksjonen for nybyggalternativene i Bjørvika og på Vestbanetomten. Statsbygg anslår brutto/nettofaktoren til 1,66 som vil gi et bruttoareal påca. 35 000 m2, hvorav 4 000 m2 verksteder er plassert utenfor Folketeaterkvartalet.

Full innpassing av romprogrammet

I tillegg til hovedalternativet er også vurdert et alternativ med hele romprogrammet, inkludert verkstedsfunksjonene, innpasset i Folketeaterkvartalet. Det er tatt utgangspunkt i foran nevnte forslag fra Folketeaterbygningen AS fra mai 1996. Forslaget er justert slik at det skal være mest mulig sammenlignbart med nybyggalternativene i Bjørvika og på Vestbanen. Publikumsarealene er lagt mot Youngs gate sammen med andre deler av romprogrammet.

Det er tatt utgangspunkt i samme romprogram som for nybyggalternativene, men med fradrag av 500 m2 for mindre sal, orkestergrav og hovedscene. Nettoarealet blir således 21 400 m2. På grunn av at en del av eksisterende bygg beholdes, og at det ligger bindinger i kvartalet, vurderer Statsbygg brutto/nettofaktoren å bli 1,70, som er noe høyere enn for et nybygg. Dette gir et bruttoareal på 36 400 m2, som fordeler seg på 10 400 m2 ombygging av eksisterende lokaler og 26 000 m2 nybygg.

3.3.1.1 Eiendomsforhold og eiendomserverv

Kulturdepartementet legger til grunn at staten bør bli eier av de bygninger og eiendommer som inngår i Den Norske Operas plassbehov ved eventuell investering i Folketeaterkvartalet. Kvartalet består foruten Folketeaterbygningen av en rekke eldre bygårder med ulike eiere. For å bygge ut i Folketeaterkvartalet vil det være nødvendig å erverve flere av disse bygårdene.

I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det forutsatt at staten ikke skal betale vederlag for overtakelse av de lokaler som Den Norske Opera disponerer i bygningen i dag.

Oslo kommune, som den dominerende eier av aksjekapitalen, har imidlertid nå ved byrådet klargjort at man ikke er innforstått med dette premiss.

Kulturdepartementet har i brev av 15. februar 1999 til Folketeaterbygningen AS bedt om selskapets standpunkt til spørsmålet om vederlagsfri overdragelse av de lokaler Den Norske Opera nå disponerer fra Folketeaterbygningen AS til staten.

I brev av 10. mars 1999 svarer Folketeaterbygningen AS bl.a. at

«det har nok formodningen mot seg at det ligger til rette for noen vederlagsfri overdragelse til staten.»

Etter dette er det klargjort at den forutsetning som lå i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ikke holder. Det legges nå til grunn at det skal betales vederlag for de 16 200 m2 som Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag. Det er imidlertid ikke foretatt noen beregning av hva ervervskostnaden vil kunne utgjøre.

Det er ikke tatt kontakt med øvrige eiere. Ervervskostnadene er kun anslått med sikte på å gi et realistisk sammenligningsgrunnlag mellom de ulike lokaliseringsalternativene.

Kulturdepartementet har innhentet en juridisk vurdering som drøfter hvorvidt staten kan ekspropriere eiendommene i Folketeaterkvartalet. Vurderingen konkluderer med at oreigningsloven av 23. oktober 1959 § 2 nr. 34 gir hjemmel for ekspropriasjon.

3.3.1.2 Reguleringsmessige forhold

De byplanmessige forhold i Folketeaterkvartalet er i hovedsak klare. Det er forutsatt opparbeiding av forplass, noe opprusting av operapassasjen og fortau rundt hele kvartalet.

Plan- og bygningsetaten har i møte 4. desember 1998 konkludert med at de problemer som finnes av byplanmessig karakter kan løses, også når det gjelder innpassing av operahuset i Folketeaterkvartalet.

3.3.1.3 Kulturminnefaglige forhold

Som redegjørelse for kulturminnefaglige premisser legges til grunn brev fra Riksantikvaren datert 18. februar 1997 og brev fra Byantikvaren datert 21. januar 1999.

Under forutsetning av at Folketeaterpassasjen opprettholdes, at det ikke lages ny hovedinngang og at enkeltbygg mot Youngs gate og Storgaten bevares, vil Riksantikvaren etter en helhetsvurdering ikke motsette seg bygging og ombygging etter hovedalternativets hovedlinje.

3.3.1.4 Kostnader

Byggekostnadene for Folketeaterkvartalets hovedalternativ er økt mer enn hva prisstigningen skulle tilsi. En ny gjennomgåelse av kostnadsanslaget fra 1996 viser at hovedalternativet var vurdert for lavt. Det er også lagt inn kostnader til refundamentering av eksisterende bygninger.

Hovedalternativet forutsetter på samme måte som i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus erverv og riving av Youngstorget 3, Pløens gate 1, Storgaten 17 og 19 og erverv av den del av Storgaten 25 som er tenkt benyttet til opera.

Alternativet med hele romprogrammet innpasset forutsetter i tillegg erverv og riving av Youngstorget 1 og Youngs gate 4 og 6 og hele Storgaten 25.

Det vil sannsynligvis ikke bli aktuelt å benytte alle disse arealene til opera. Deler av forretningsdriften vil måtte gjenopprettes etter at byggeprosessen er ferdig, og disse ervervskostnadene vil derfor ikke bli belastet operaprosjektet til slutt. Statsbygg anslår dette til å utgjøre mellom 2 500 og 3 500 m2.

I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus var det forutsatt at kostnadene ved lokalisering i Folketeaterkvartalet ikke skal overskride kostnaden for et nybygg.

Kostnadsanslaget viser at det er svært liten sannsynlighet for at denne forutsetningen holder. For alternativet med hele romprogrammet innpasset er det enda mindre sannsynlig at forutsetningen holder. Dette alternativet fremstår som det mest kostnadskrevende av samtlige alternativer som har vært vurdert.

Usikkerheten i kostnadstallene for alternativet Folketeaterkvartalet er av Statsbygg anslått å være større enn for de øvrige alternativene på grunn av den store andelen av rivnings- og ombyggingsarbeider samt refundamentering under eksisterende bygninger. Anslagene for eiendomserverv og for kostnader til utflytting i byggeperioden er mer usikre enn kostnadsanslagene for øvrig.

Tabellen viser kostnadsanslag for et operahus i Folketeaterkvartalet pr. januar 1999 (i mill. kroner)

1Kostnadsanslagene er basert på middelverdien av det intervall som Statsbygg opererer med i sin kostnadsvurdering pr. januar 1999. Erverv av dagens operalokaler er ikke inkludert, selv om det nå er klarlagt at eierne av Folketeaterbygningen vil kreve vederlag. Dette vil komme i tillegg. Deler av eiendommene vil senere trolig kunne tilbakeføres til forretningsdrift, og disse ervervskostnadene vil derfor ikke bli belastet operaprosjektet til slutt.

2Kilde: Den Norsk Opera og ECON.

3.3.2 Konsekvenser for Den Norske Opera ved utflytting i byggeperioden

Dersom det nye operahuset lokaliseres til Folketeaterkvartalet, er det ikke mulig å drive operavirksomhet i byggeperioden.

I denne perioden må Den Norske Opera basere seg på alternativ drift. Den Norske Opera hadde som grunnlag for St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus skissert følgende tre mulige driftsalternativer med tilhørende kostnadsanslag:

• 1. Tilnærmet full permittering av de ansatte. Den Norske Opera vil kun ha en liten administrasjonsstab i ombyggingsperioden.

• 2. Delvis permittering av de ansatte. Det kunstneriske personalet permitteres, mens produksjonen ved verkstedene opprettholdes.

• 3. Ingen permittering av de ansatte kombinert med omfattende turnévirksomhet (120 turnédøgn i året).

ECON vurderte ovennevnte driftsalternativer og skisserte i tillegg følgende alternativ:

• 4. Ingen permittering av de ansatte kombinert med en betydelig stasjonær virksomhet i Oslo samt en omfattende turnévirksomhet (80 turnédøgn i året).

På bakgrunn av de svært negative konsekvensene alternativene 1 og 2 vil ha for Den Norske Opera ble disse ikke drøftet nærmere i proposisjonen.

For alternativ 3 anslo ECON tilskuddsbehovet til ca. 212 mill. kroner pr. år, det vil si ca. 52 mill. kroner mer enn tilskuddet til Den Norske Opera inklusiv Riksoperavirksomheten for 1997 (ca. 160 mill. kroner). Tilskuddsbehovet for alternativ 4 ble beregnet av ECON til ca. 208 mill. kroner pr. år, det vil si ca. 48 mill. kroner mer enn tilskuddet til Den Norske Opera inklusiv Riksoperavirksomheten for 1997.

I kostnadsanslaget pr. januar 1999 har Kulturdepartementet foretatt en prisjustering av kostnadene for alternativ drift i ombyggingsperioden. Økte årlige kostnader er anslått til 55 mill. kroner. I tillegg har Statsbygg i forbindelse med nye utredninger av Folketeaterkvartalet vurdert utflyttingsperioden på nytt. For hovedalternativet er det anslått et driftsavbrudd på minimum 3H år. For alternativet med hele romprogrammet innpasset er driftsavbruddet anslått til inntil 4H år. Kostnadene for de to alternativene blir henholdsvis ca. 190 mill. kroner og ca. 245 mill. kroner.

Kulturdepartementet vil fremholde at driftsavbruddet vil ha svært uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten ved Den Norske Opera uansett hvilken av de ovenfor skisserte løsninger man eventuelt velger.

3.3.3 Sammenfatning og vurdering

De nye kostnadsanslagene fra Statsbygg viser at en ombygging av Folketeaterkvartalet i overensstemmelse med hovedalternativet ikke kommer godt ut i forhold til et nybygg. Kostnaden for hovedalternativet er anslått til 1 730 mill. kroner. I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus var det en forutsetning for lokalisering i Folketeaterkvartalet at kostnaden ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg.

Kostnadsanslaget viser at det er svært lite sannsynlig at denne forutsetningen holder. Dette forsterkes ytterligere når man tar i betraktning ervervskostnader for Den Norske Operas nåværende lokaler. Alternativet med hele romprogrammet innpasset er anslått å koste ytterligere 265 mill. kroner.

I tillegg til høye investeringskostnader kommer funksjonelle og strukturelle svakheter i forhold til et nybygg. En ombygging vil medføre høyere driftskostnader og lavere driftsinntekter enn et nybygg. Med 1 000 plasser i salen, slik Statsbygg har lagt til grunn, vil billettinntektene bli lavere enn i et nybygg med 1 400 plasser.

Forutsatt vedtak våren 1999 kan et operahus i Folketeaterkvartalet stå ferdig ved årsskiftet 2006/2007. For alternativet med hele romprogrammet innpasset vil byggetiden øke med et halvt år. Usikkerheten er knyttet til eiendomserverv og den generelle usikkerhet som knytter seg til ombyggingsprosjekter.

Den Norske Opera vil få et driftsavbrudd som både har vesentlige kostnader og svært uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten.

En ombygging av Folketeaterkvartalet vil symbolsk ikke kunne manifesteres som et nytt operahus - et århundrets kulturbygg - tilsvarende et operahus på Vestbanetomten eller i Bjørvika.

Kulturdepartementet kan ikke anbefale dette alternativet.

3.3.4 Forholdene ved fraflytting av operaens nåværende lokaler

Byområdet omkring Folketeaterkvartalet er under endring og oppgradering med omfattende nybygging i nabokvartalene. Beslutningen om å legge Sentrum politistasjon til nabokvartalet, som bygges nytt, gir et viktig bidrag fra statens side til oppgradering av området.

I St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus ble spørsmålet om alternativ bruk av Den Norske Operas lokaler ved utflytting omtalt.

Spørsmålet om etterbruken har vært oppe i de drøftelser som departementet har ført med byrådet ved årsskiftet 1998/99 om problemstillinger vedrørende lokaliseringsalternativene for nytt operahus. I brev av 17. desember 1998 skriver byrådet bl.a. at:

«Folketeaterbygningen anses som et aktuelt alternativ for lokalisering av nye hovedbibliotekslokaler i Oslo.»

Kulturdepartementet tar sikte på å drøfte etterbruksspørsmål videre med de berørte parter. Kulturdepartementet vil orientere Stortinget om resultatet av disse drøftelsene.

3.3.5 Tilbakeføringsplikt for Den Norske Operas lokaler ved utflytting

På bakgrunn av et møte mellom Kulturdepartementet og Folketeaterbygningen AS 12. februar 1999, der spørsmålet ble reist, skrev Kulturdepartementet i et brev til Folketeaterbygningen AS 15. februar 1999:

«Når det gjelder spørsmålet om tilbakeføringsplikt ved eventuell utflytting av Den Norske Opera fra Folketeaterkvartalet, jf. brevet fra Folketeaterbygningen av 3. februar 1999, bekrefter Kulturdepartementet med dette det som ble sagt i møtet: Departementet vil innestå økonomisk for at Den Norske Operas eventuelle tilbakeføringsplikt m v som måtte følge av husleieloven og gjeldende leieavtale, blir fulgt opp av Operaen ved eventuell utflytting av Den Norske Opera fra Folketeaterbygningen. Tilbakeføring vil måtte ta utgangspunkt i situasjonen ved utflytting. Departementet vil forøvrig bemerke at de arbeidene som er tatt inn i firmaet Bonde & cos rapport, og som i beløp summerer seg til 93.3 mill. kroner, avvises som grunnlag for den tilbakeføringsplikt som måtte følge av lov og husleiekontrakt.»

Som nevnt i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus, sitert ovenfor, vil eventuelle kostnader for tilbakeføringer være en tilleggskostnad for nybyggalternativene.