Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser i meldingen til at Regjeringen vil gå inn for en mer langsiktig forvaltning av petroleumsformuen og gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Olje- og gassvirksomheten må ikke få et omfang som i for stor grad fører til fortrengning av annen verdiskapende virksomhet, noe som tilsier et forsvarlig utvinningstempo og en forsvarlig bruk av petroleumsinntektene.

Regjeringens mål for petroleumspolitikken er i meldingen sammenfattet i følgende begrep:

  • – Olje- og gassressursene skal utnyttes på en best mulig måte og bidra til å sikre velferd og sysselsetting.

  • – Internasjonalisering av næringen vil gi grunnlag for bibehold av næringen utover varigheten av de norske olje- og gassressursene.

  • – Rollen som et foregangsland i miljøspørsmål skal forenes med å være en stor energiprodusent.

  • – Petroleumsressursene skal utvinnes i et forsvarlig tempo.

  • – Petroleumsfondet skal sikre at dagens verdier fra petroleumsproduksjonen forvaltes langsiktig til beste for nasjonen.

Disse tre målene er nærmere utdypet i meldingen. Det vises til at hensynet til langsiktighet må for eksempel bli ivaretatt både gjennom et forsvarlig utvinningstempo og en forsvarlig bruk av petroleumsinntektene, men også gjennom en høy vektlegging av miljøspørsmålene og ved å legge forholdene til rette for en fortsatt internasjonalisering av næringen. I enda større grad enn tidligere må Norge, som en betydelig energiprodusent, være et foregangsland i miljøspørsmål. Norsk petroleumsproduksjon skal være ledende når det gjelder å ivareta miljøhensyn. Arbeidet med å redusere klimagassene vil kreve en betydelig innsats.

Departementet viser til at det er avgjørende å skille opptjeningen av petroleumsinntektene fra bruken gjennom oppbyggingen av petroleumsfondet. Ved inngangen til 1998 var petroleumsfondet kommet opp i om lag 115 mrd. kroner, hvorav det meste ble avsatt i 1996 og 1997. Hoveddelen av petroleumsinntektene i disse årene ble overført til fondet og i 1998 var det ventet at nærmere 80 pst. av petroleumsinntektene ville gå med til dette formålet. Ved utgangen av 1998 var fondet antatt å utgjøre i overkant av 15 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Regjeringen har arbeidet med å supplere retningslinjene for forvaltning av petroleumsfondet, med sikte på økt vekt på menneskerettighets- og miljøhensyn. Regjeringen vil arbeide videre med en løsning der en legger miljøhensyn til grunn ved investeringene, eventuelt ved å skille ut en mindre del av fondets portefølje og legge særskilte restriksjoner på investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærmere definerte miljøkriterier.

Det vises i meldingen til at aktivitetsnivået innenfor olje og gass må ivareta hensynet til miljøet og kommende generasjoner, og at siktemålet er et jevnt aktivitetsnivå i sektoren på et lavere nivå enn i dag. Olje- og gassvirksomheten må ikke få et omfang som i for stor grad fører til fortrengning av annen verdiskapende virksomhet, og investeringer, forskning og utvikling skal i større grad dreies inn mot virksomhet i fastlands-Norge.

Det vises i meldingen til at Regjeringen legger stor vekt på å øke bruken av miljøvennlig teknologi i forbindelse med utvinning av ressursene, og vil bidra til å stimulere utvikling og implementering av slik teknologi. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre samarbeidet med industrien og andre berørte samfunnsaktører i Miljøsok, for å bidra til at den ledende posisjonen når det gjelder ivaretagelse av miljøhensyn kan kombineres med å øke konkurransekraften til norsk kontinentalsokkel.

Flere enkeltfaktorer i 1998 ledet til en aktiv bruk av virkemidler til å styre aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen, og både investeringsregulering og produksjonsregulering er benyttet for å dempe henholdsvis petroleumsinvesteringene og oljeproduksjonen. Det vises til presset som vil gjøre seg gjeldende på mange områder i norsk økonomi og i næringen, og som tilsier en mer restriktiv holdning til nye utbyggingsbeslutninger. Regjeringen har derfor lagt opp til en forskyving av investeringer i alle funn under vurdering i 1998 med ett år. Et slikt tiltak vil bidra til å redusere petroleumsinvesteringene både i 1998 og 1999 og vil være et viktig bidrag for å unngå en overopphetning av økonomien.

Regjeringen besluttet videre å innføre produksjonsregulerende tiltak for oljeproduksjonen ved et prosentvis kutt på ca. 3 pst., som utgjør om lag 100 000 fat pr. dag. Produksjonsreguleringen skulle gjelde med virkning fra og med 1. mai og med begrenset varighet fram til og med 31. desember 1998.

Når det gjelder framtidig utvikling i norsk oljeproduksjon, viser prognosene presentert i meldingen at godkjente feltutbygginger og funn som forventes å bli tilknyttet disse, vil bidra med om lag 85 pst. av den totale oljeproduksjonen i perioden 2003 – 2004. Den øvrige andel av produksjonen vil komme fra funn som antas å bli bygget ut med selvstendige løsninger samt produksjon fra uoppdagede ressurser.

Det er i meldingen gitt en oversikt over de gjenværende petroleumsressursene og hvilken produksjonsutvikling man kan forvente basert på disse. De gjenværende reservene i eksisterende felt utgjør ca. 45 pst. av det gjenværende ressursgrunnlaget. Rundt århundreskiftet forventes produksjonen av økt utvinning og tilleggsressurser å utgjøre 10 pst. av den totale oljeproduksjonen. Regjeringen går inn for at en styring av aktivitetsnivået ikke skal få negative konsekvenser for disse ressursene. For de uoppdagede ressursene nær eksisterende felt forventes om lag halvparten å ligge utenfor konsesjonstildelte områder. Deler av disse ressursene kan produseres via tilknytning til eksisterende innretninger. Rammebetingelsene må være tilpasset denne situasjonen, og oljeselskapene må ha de rette incentiver til å kunne utnytte ressursene i de modne områdene.

Departementet viser til at de totale oljeressursene i funn som ikke er vedtatt utbygd, er om lag 435 mill. m3. Med dagens prognoser vil om lag 240 mill. m3 bli bygget ut med selvstendige løsninger. Ut fra dagens funnportefølje vil videre den samlede produksjonen fra funn hvor selvstendige løsninger forventes, utgjøre i underkant av 20 mill. m3 olje pr. år i perioden like etter årsskiftet. Dette tilsvarer om lag 10 pst. av den totale oljeproduksjonen etter århundreskiftet.

En utsetting av selvstendige oljeprosjekter fremstår i meldingen som det minst problematiske tiltaket for å oppnå en kortsiktig styring av aktivitetsnivået. På lengre sikt vil det være mer fornuftig å tilpasse lete- og konsesjonspolitikken. Ved en utsetting av selvstendige prosjekter vil ikke petroleumsressurser gå tapt, og størrelsen på enkelte av prosjektene vil også bety at virkningen på aktivitetsnivået vil være større.

Departementet viser til at myndighetene fortløpende vil vurdere om rammebetingelsene ligger til rette for en fornuftig utvinning av ressursene på kontinentalsokkelen.

Departementet viser til at hensynet til ressurssituasjonen, usikkerheten i markedet, ledig kapasitet i felt og rørledninger og behovet for gass til injeksjon på norsk kontinentalsokkel, tilsier at den fremtidige veksten i salget av gass fra Norge på kort og mellomlang sikt vil være vesentlig lavere enn tidligere. Dersom det blir gjort nye, store gassfunn på kontinentalsokkelen, vil dette bildet kunne endres.

Det vises til at økt behov for gass til injeksjon vil kunne gi føringer for nivået på gassalget, og leveranser av gass til injeksjon må innarbeides som en del av den løpende samordning og forvaltning av de norske olje- og gassressursene. Departementet vil arbeide videre med forholdet mellom gassalg og gass til injeksjon for å optimalisere den totale utvinningen - blant annet i samarbeid med Oljedirektoratet, Gassforhandlingsutvalget og Forsyningsutvalget.

Det norske gassalget ble av departementet antatt å bli på 45 mrd. m3, tilsvarende en fjerdedel av oljeproduksjonen i 1998. Av de påviste gjenværende petroleumsressursene utgjør gassen 3,1 mrd. m3 o.e. Gassens rolle i olje- og gassvirksomheten vil derfor øke over tid. Eksporten av norsk gass vil i henhold til inngåtte kontrakter øke fra et nivå på knappe 30 mrd. m3 pr. år i begynnelsen av 1990-årene til om lag 76 mrd. m3 i år 2005.

Det vises i meldingen til at arbeidet med EUs gassdirektiv har ført til en økt usikkerhet om fremtiden innad i gassindustrien. Norske gassressurser bør betraktes på lik linje med EUs egen gassproduksjon, og det er i norsk interesse at dagens system med adgang til langsiktige kontrakter kan videreføres.

Regjeringen finner ikke grunnlag for å tildele utvinningstillatelser i Skagerrak, men vurderer nå hvordan det videre utredningsarbeidet vedrørende miljømessige sider ved eventuell petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord skal videreføres. Tildelingen av nye utvinningstillatelser i Barentshavet vil avhenge av den informasjon en får fra Barentshavprosjektet, og avgjørelsen om dette vil ventelig ligge noen år fram i tid.

Regjeringen legger opp til en konsesjonspolitikk hvor departementet årlig vil vurdere om det er grunnlag for tildelinger av utvinningstillatelser i de nordlige og vestlige delene av Nordsjøen. Det legges opp til tildeling av et begrenset antall utvinningstillatelser i Nordsjøen i 1999. Omfanget vil bli vurdert nøye i forhold til det samlede aktivitetsnivået i sektoren, særlig i forhold til investeringsnivået. Det åpnes for gruppesøknader i Nordsjøen, som innebærer at selskapene står friere enn tidligere til å velge sine egne samarbeidspartnere i utvinningstillatelsene.

Departementet viser i meldingen til at investeringsnivået i olje- og gassindustrien på norsk sokkel på lengre sikt er forventet å falle, og at det er viktig at de konkurransefortrinn som norsk olje- og gassindustri besitter utnyttes i et perspektiv som går utover varigheten av de norske petroleumsressursene. Dette kan gjøres gjennom å investere i beslektet virksomhet hjemme eller gjennom å konkurrere internasjonalt. Det vises til at norsk industri vil kunne bidra positivt ved internasjonal deltagelse - med konkurransedyktig teknologi og kompetanse, kombinert med en bevisst holdning til helse, miljø og sikkerhet.

Regjeringen har i denne sammenheng tatt initiativ til en bred dialog med industrien angående politikk og holdninger omkring menneskerettigheter, og den har tatt initiativ til etableringen av Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet.

Departementet viser til St.meld. nr. 29 (1997-98) om Norges oppfølging av Kyoto-protokollen, hvor Regjeringen legger til grunn at sektorovergripende virkemidler i form av CO2-avgiften fortsatt skal være hovedvirkemiddelet for å realisere utslippsreduksjoner av CO2 i Norge.

Myndighetene vil vurdere bruk av avtaler, direkte reguleringer og grønne skatter ut fra hva som er mest hensiktsmessig virkemiddelbruk overfor ulike miljøproblem. Målet er at den fremtidige nasjonale virkemiddelbruk vil være utformet slik at hvert miljøproblem blir løst på mest mulig effektiv måte. Det vises til at som en del av oppfølgingen av grønn skattekommisjon og Kyoto-protokollen, har Regjeringen foreslått at også de anlegg på land som er knyttet til petroleumsvirksomheten, skal pålegges CO2-avgift.

En oversikt over miljø – utslippsstatus og utsiktene framover for petroleumsvirksomheten, følger som vedlegg til meldingen.

Tre viktige kilder til usikkerhet for oljeprisens langsiktige utvikling er drøftet i meldingen:

  • – Produksjonspolitikken i OPEC

  • – Teknologiutviklingen

  • – Miljø- og klimapolitikken

Departementet viser til at tiltak for å begrense utslippene av klimagasser og andre utslipp av fossil energi, vil medføre betydelige kostnader for Norge som stor nettoeksportør av olje og gass. Det er imidlertid uklart hvilke reduksjonsforpliktelser fremtidige klimaavtaler vil inneholde og hvor omfattende klimatiltak som vil bli gjennomført i årene som kommer.

Det er også i meldingen sett nærmere på hvilke virkninger et markert fall i oljeprisen vil ha for petroleumsformuen og petroleumsfondet.

Regjeringen vil bygge videre på dagens ordning med organisering av myndighetenes tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, som innebærer at operatørselskapene har hovedansvaret for at virksomheten drives forsvarlig, mens myndighetenes rolle er å fastsette rammer og føre tilsyn med selskapenes etterlevelse av disse. Denne modellen for myndighetsutøvelse har vist seg å være vellykket og vakt internasjonal oppmerksomhet.

Regjeringen går inn for et fortsatt sterkt offentlig engasjement innenfor norsk petroleumsvirksomhet gjennom direkte statlige andeler og eierandeler i norske oljeselskap. Departementet viser til at Statoil siden stiftelsen har utviklet seg til å bli et internasjonalt integrert selskap med virksomhet i 27 land. Regjeringen ønsker at selskapet skal videreutvikles som et forretningsmessig drevet selskap som skaper verdier for eieren, både gjennom skatter, utbytte og økt markedsverdi av selskapet. Statoil skal videreføres som et statlig heleid selskap.

Regjeringen mener at SDØE kombinert med skatte- og avgiftssystemet er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en høy andel av verdiskapingen på kontinentalsokkelen, og vil videreføre SDØE-ordningen.

Statoils plan for virksomheten for 1997 følger som vedlegg til meldingen.

Oljedirektoratets årsberetninger for 1995, 1996 og 1997 følger som uttrykte vedlegg til meldingen. Det er gitt en kort beskrivelse av hovedpunktene innen Oljedirektoratets ansvarsområder ressursforvaltning, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Neste kapittel