8. Nærmere om virkemidler og gjennomføring
Regjeringen foreslår å starte arbeidet med en ny skogbrukslov. Arbeidet vil ha som mål at den nye loven skal inneholde klare bestemmelser om et bærekraftig skogbruk og en langsiktig ressursforvaltning. Skogeiernes ansvar for å forvalte egne skogressurser, og å ta miljøhensyn, må stå sentralt i en ny lov. Bestemmelsene om å etablere ny skog etter hogst bør få en utforming som i større grad enn i dag sikrer at foryngelsesplikten blir ivaretatt. I arbeidet med en ny lov er det nødvendig å legge vekt på skogbrukslovens betydning både som et nasjonalt verktøy, og som et middel for å dokumentere hovedlinjene i den norske skogpolitikken utad.
Departementet vil gi retningslinjer for praktiseringen av prisreguleringsbestemmelsene som i større grad stimulerer til et aktivt skogbruk ved at verdien av foretatte investeringer og hogstmoden skog reflekteres bedre i verdifastsettelsen.
Regjeringen vil i hovedsak beholde skogbeskatningen som i dag. Det innebærer bl.a. at skogavgiftsordningen fortsatt bør være en grunnpilar i finansieringen av et bærekraftig skogbruk. Regjeringen mener imidlertid at det er behov for å gjøre ordningen mer virk-ningsfull i et miljøperspektiv og i verdikjedesammenheng. Regjeringen vil derfor foreslå å utvide ordningen ved å gi en generell virkende skattefordel for bruk av skogavgift til konkrete definerte miljøfremmende tiltak.
Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å nå gå videre med en vurdering av potensialet for beskatning av grunnrenten i skogbruket.
Betydningen av forskning og utvikling som grunnlag for lønnsom produksjon har vært undervurdert i deler av skogsektoren. Regjeringen vil, som en prøveordning i 5 år, fastsette en avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket. Dette vil gi bedre mulighet for aktiv brukermedvirkning i og brukerfinansiering av FoU-arbeid i skogsektoren, herunder det foreslåtte verdiskapningsprogrammet.
Regjeringen vil styrke og videreutvikle kompetansetiltak innen grunn- og etteropplæring rettet mot skogeiere, skogsarbeidere og entreprenørene i skogbruket.
Regjeringen mener at det er viktig for næringen og for samfunnet at også kvinner deltar aktivt og finner interessante arbeidsplasser i skogsektoren. Departementet vil derfor ta initiativ til et samarbeid med bl.a. skogeierorganisasjonene om en fortsatt innsats for å sikre kvinners deltakelse innenfor skogsektoren.
Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til å starte arbeidet med en ny skogbrukslov, med klare bestemmelser om et bærekraftig skogbruk og en langsiktig ressursforvaltning. Komiteen er enig i at de skogpolitiske utfordringene krever et moderne og funksjonelt juridisk rammeverk. Det er viktig at en ny skogbrukslov blir en næringslov hvor prinsippet om frihet under ansvar opprettholdes. Loven må også gi klare rammer for de miljøhensyn som påhviler skogbruket, og som er en viktig del av den enkelte skogeiers forvalteransvar. Den nye skogbruksloven må også videreføre en skogadministrasjon på kommune- og fylkesnivå med en organisasjon og kompetanse som gjør det mulig å følge opp regelverket og de skogpolitiske mål på en god måte regionalt og lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til en ny skogbrukslov, men forutsetter at dette må være en næringslov hvor prinsippet om frihet under ansvar opprettholdes. Disse medlemmer vil advare mot en lov som åpner for økt byråkratisering av næringen, og peker i denne sammenheng på at forslaget om meldeplikt for hogst ikke må gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er behov for en ny skogbrukslov hvor skogeiernes og myndighetenes ansvar defineres og hvor eventuelle sanksjonsmuligheter er hjemlet. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at en ny skogbrukslov skal være en næringslov og at prinsippet om frihet under ansvar skal opprettholdes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke at man ved utformingen av ny lov legger til grunn prinsippene i dagens lov om ikke å hjemle restriksjoner som hindrer regningssvarende drift.
Komiteen mener at plikten til å sette av skogavgift skal opprettholdes og slutter seg til at skogavgiftsordningen fortsatt skal være en grunnpilar i finansieringen av bærekraftig skogbruk fremover. Komiteen har merket seg at beløpsgrensene for skattefordelen ved bruk av skogavgift har vært de samme siden ordningen ble innført. Komiteen ber om at departementet vurderer en endring av beløpsgrensene eller ordningen slik at det stimuleres til økt investering. Her bør vurderes om beløpsgrensene for den såkalte skattefordelen kan oppheves og om skattefordelen kan økes til 50 pst.
Komiteen er ellers enig i at reglene for bruk av skogavgift med skattefordel i miljøsammenheng, blir gjennomgått for å gjøre ordningen mer virkningsfull.
Komiteen ser utvidelsene av skogavgiftsordningen som viktige i et miljøperspektiv og i verdiskapingssammenheng. Det bør etter komiteens mening åpnes for redusert inntektsføring etter skatteloven § 48, for tiltak med særlig miljøbetydning. Komiteen ser behovet for å videreføre ordningene med gjennomsnittsligning og direkte utgiftsføring av skogsveier. Komiteen er enig i at det ikke er grunnlag for å gå videre med en vurdering av potensialet for beskatning av grunnrente i skogbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at skogavgiftsordningen bør opprettholdes. Disse medlemmer mener følgende endringer må gjennomføres:
– fjern beløpsgrensene for skattefordelen. Med dagens system avtar skattefordelene med økende investeringer. Dette harmonerer dårlig med behovet for økte investeringer i næringen.
– heving av overavskrivningsdelen (skattefordelen) til 50 pst.
Av frigitte skogavgiftsmidler som nyttes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt 50 pst. av samlet investeringsbeløp.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skogavgiftsordningen, med sikte på å fjerne eller heve vesentlig beløpsgrensene for skattefordelen og øke overavskrivningsdelen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg positive til Regjeringens forslag om å utvide ordningen med skogavgift ved å gi en generelt virkende skattefordel for bruk av skogavgift til miljøfremmende tiltak og tiltak rettet mot lokal foredling.
Disse medlemmer mener skogavgiftsordningen i tillegg bør utvides til å omfatte kjøp av kompetansetjenester.
Disse medlemmer vil minne om at skogavgiften ikke er en avgift i tradisjonell forstand, men et incitament til økte langsiktige investeringer. Fra 1983 og frem til i dag har de kostnadene som skogavgiften er ment å dekke, hatt sin naturlige stigning (konsumprisindeksen har steget med 82 pst.) samtidig som marginalskatten har falt fra ca. 60 pst. til dagens 28 pst. Konsekvensen er at effekten av skogavgiftsordningen som økonomisk virkemiddel er betydelig svekket. Disse medlemmer vil hevde at skogavgiften er en fornuftig ordning og bør beholdes. Den bør forenkles og gjøres langt mer effektiv som virkemiddel for økte investeringer i næringen. Disse medlemmer mener beløpsgrensene for skattefordelen kan fjernes. Videre kan overavskrivningsdelen (skattefordelen) heves til 50 pst. Disse medlemmer vil peke på at ovennevnte tiltak vil, hvis de realiseres, gjøre skogavgiften tilnærmet like effektiv i dag som den var ved innføring av ordningen i 1983.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen mener at praktisering av dagens prisreguleringsbestemmelser i forhold til skog har vært mer restriktiv enn det er grunnlag for. Flertallet slutter seg til at dette forholdet rettes opp gjennom mer konkrete retningslinjer for praktiseringen. Flertallet mener at en høyere pris på skogeiendommer vil kunne stimulere til et høyere investeringsnivå. Det er samtidig viktig at prisnivået ikke blir til hinder for at eiendommene kan overtas og drives med en rimelig avkastning for kjøperen. Flertallet mener det kan være grunnlag for å vurdere en særskilt kalkulasjonsrente for verdsetting av skog.
Flertallet legger videre til grunn at den varslede stortingsmeldingen om landbruket vil gi en grundig og helhetlig drøfting av spørsmålene knyttet til jord- og konsesjonslovgivningen med sikte på å bruke disse virkemidlene aktivt for økt måloppnåelse i landbrukspolitikken.
Flertallet viser til at Regjeringen vil vurdere tiltak for å gjøre det lettere for skogeiere og skogsarbeidere å registrere seg som selvstendig næringsdrivende innenfor skogbruk. Flertallet forutsetter at arbeidstakernes rettslige vern ivaretas, og at det ikke foretas noe som øker mulighetene for kontraktørvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at en åpning for større muligheter for at skogsarbeidere kan registrere seg som selvstendig næringsdrivende, kan forsterke presset mot at de skogsarbeiderne som fortsatt er ansatt skal registrere seg som selvstendig næringsdrivende.
Det er viktig å legge til rette for virkemidler som sikrer trygge og stabile helårsarbeidsplasser for de ansatte skogsarbeiderne. En kvalifisert arbeidsstokk med faglærte skogsarbeidere er en forutsetning for at nødvendig skogkulturarbeider skal bli utført og ikke minst for å ivareta miljøhensyn i det fremtidige skogbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å fjerne prisreguleringen ved omsetning av skogeiendommer samt statens forkjøpsrett. Skogbruket har behov for en liberalisering av konsesjonsloven slik at de som ønsker å være aktive næringsutøvere gis større fleksibilitet til å utvikle hensiktsmessige og levedyktige skogeiendommer.
Disse medlemmer vil minne om at en liberalisering i eiendomsmarkedet og et friere marked vil føre til en bevisstgjøring av ressursenes reelle verdier. Skogeiere som har et høyt ambisjonsnivå når det gjelder å vedlikeholde og utvikle skogressurser, vil belønnes med en høyere markedsverdi på eiendommen.
Disse medlemmer viser til at svenskene liberaliserte lovverket knyttet til kjøp og salg av eiendom i 1991. Erfaringen fra Sverige til nå viser at med et fungerende marked fastsettes eiendomspriser som gjenspeiler eiendommenes reelle verdi, så blir eiendomsstrukturen mer robust, prisene og det lokale eierskapet øker. Disse medlemmer viser til at det er dette norske myndigheter har forsøkt å få til med strenge offentlige reguleringer som prisregulering, bo- og driveplikt samt forkjøpsrett til Staten. Disse medlemmer vil hevde at de positive erfaringer i det svenske eiendomsmarkedet tilsier en tilsvarende liberalisering av lovverket i tilknytning til kjøp og salg av eiendom i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at den offentlige reguleringen av eiendomsmarkedet har klare negative effekter på avvirkning, lønnsomhet, investeringsnivå, rekruttering, kompetanse og ikke minst utvikling av et robust og levedyktig skogbruk. Dette gjelder bl.a. i form av prisregulering og statens forkjøpsrett. Disse medlemmer mener av en avvikling av disse reguleringene vil kunne bidra til mer robuste og lønnsomme enheter i næringen. Dette vil også kunne bidra til mer aktivt eierskap i næringen. Etter Høyres oppfatning er de tiltak som foreslås i meldingen langt fra tilstrekkelig til å kunne motvirke de store negative effekter reguleringen av eiendomsmarkedet har for skogbruksnæringen. Disse medlemmer mener at en endring av konsesjonsloven hvor prisregulering erstattes av fri prisdannelse, vil bidra til større lønnsomhet, større avvirkning og dermed legge til rette for større aktivitet og mer levende bygder. En avregulering vil også bidra til større rekruttering og klart bidra til flere heltidseiere. Disse medlemmer vil understreke at det også må gis anledning til å bygge opp større og mer rasjonelle enheter. Disse medlemmer mener derfor at statens forkjøpsrett må fjernes og at arealgrensen for konsesjonsplikt og for odelsjord må heves betraktelig. Disse medlemmer mener det i større grad må tas hensyn til kompetanse og faglig skikkethet. En større fristilling av næringen vil medføre økt verdiskapning i næringen og industrien som henter råvarene fra næringen.
Komiteen er enig med Regjeringen i at ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid og en bred og omfattende kompetanse i alle deler av skogsektoren er viktige grunnforutsetninger for verdiskaping og en god miljøprofil. Komiteen vil peke på at kompetanseoppbyggingen også bør skje i miljøer utenfor skogsektoren for at sluttbrukerne skal få større kunnskap om trevirkets muligheter. Styrking av entreprenørskaps-ideen i lærerutdanningen og i undervisningen i skoleverket vil være et positivt bidrag i denne sammenheng.
Komiteen mener det bør være et mål å heve investeringene i forskning og utvikling innen norsk treindustri. Dette er en oppgave både for det offentlige og bransjen. Samtidig er det viktig å sette inn forskningsressursene mot de områder som best styrker lønnsomheten i næringen. Det er viktig å dreie fokus fra produksjons- og råvarehåndtering over mot markeds- og brukerorientering. Ellers viser komiteen til merk-nadene til verdiskapningsprogrammet. Komiteen viser også til den kommende forskningsmeldingen.
Det er også viktig å sikre en tilfredsstillende rekruttering til næringene. Dette er en utfordring både for næringene og myndighetene og krever samhandling både om finansiering og iverksetting av konkrete tiltak.
Komiteen er positiv til skognæringens forslag om en FoU-avgift og støtter Regjeringens forslag om å innføre dette med hjemmel i lov om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket av 9. november 1956.
Komiteen har merket seg at det skal legges økt vekt på kompetansehevende tiltak rettet mot skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører i skogbruket og er enig i dette. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av et godt opplæringstilbud gjennom videregående opplæring rettet både mot skogbruket og foredlingsleddene.
Komiteen vil påpeke at deler av utdannelsen innen skogbruk krever store investeringer i utstyr. Komiteen ser behovet for en utdanning med gode rammebetingelser, jevnfør videregående linjer for anleggsmaskinopplæring, om skognæringen skal kunne rekruttere ungdom som lærlinger og framtidig arbeidskraft. Når det gjelder maskinopplæringen, ber komiteen Regjeringen velge et begrenset antall opplæringssteder som sikres for en høykvalitets opplæring. Komiteen mener det er viktig å vurdere en landslinje-ordning innen skogbruksfag med høyt faglig nivå, med spesiell vekt på teknikk- og entreprenørutdanning.
Komiteen har merket seg at det fra flere hold uttrykkes bekymring for rekrutteringen. Komiteen vil understreke at denne situasjonen må håndteres i et bredt samspill mellom de berørte partene, nemlig aktørene i næringen, skoleverket og myndighetene.
Landbruksdepartementet peker på behovet for en bred gjennomgang av opplærings- og kompetansefeltet, og komiteen er enig i dette.
Komiteen merker seg at både meldingen og aktørene i skogbruket uttrykker bekymring for ressurssituasjonen for skogbruksmyndighetene på kommunenivået. Komiteen vil understreke at en av hensiktene med kommunaliseringen av de tidligere statlige landbrukskontorene var å innpasse denne virksomheten i den øvrige kommunale virksomhet og å legge til rette for en lokal prioritering av ressursbruken til slike formål. Komiteen er enig i at det nå er hensiktsmessig å foreta en helhetlig vurdering av omorganiseringen av landbruksforvaltningen slik dette pekes på i meldingen. Komiteen mener det er viktig at kunnskapsformidlingen til beslutningstakerne opprettholdes. I den sammenheng kan det være behov for sterkere føringer i forhold til kommune- og fylkesplan.
Komiteen er enig i at det er viktig for næringen og samfunnet at også kvinner deltar aktivt og finner interessante arbeidsplasser i skogsektoren. Komiteen registrerer at kvinner i liten grad velger yrke i næringen.
Komiteen ser positivt på initiativet til samarbeid med blant annet skogeierorganisasjonene om en videre innsats for å sikre kvinners aktive deltagelse i skogbruket. Det er viktig å arbeide for å minske barrierer som gjelder holdninger og manglende likestilling.
Komiteen har merket seg den viktige funksjonen Norsk Skogbruksmuseum har i formidlingen av kunnskap og bevaring og utvikling av kompetanse.