Dokument nr. 2 (1998-99) tilleggsorientering om miljørevisjon i Riksrevisjonen

I Dokument nr. 2 (1998-99) har vi orientert om at Riksrevisjonen er medlem i INTOSAI Working Group on Environmental Auditing og at Riksrevisjonen sammen med den Canadiske riksrevisjon har hatt i oppdrag å utarbeide retningslinjer for internasjonalt miljøsamarbeid. Det ble også orientert om at det har vært utstrakt samarbeid med spesielt Danmark og Island og andre land i Europa om revisjon av internasjonale miljøavtaler og konvensjoner.

Etter at Norges Forskningsråd i mars 1999 publiserte resultatene fra en konferanse i november 1998 med temaet "bærekraftig utvikling - forskningens rolle som premissleverandør" har behovet for miljørevisjon blitt drøftet i media. Det er blant annet reist spørsmål om hvem som skal gjennomføre miljørevisjon.

Riksrevisjonen ønsker med bakgrunn i denne debatten å gi en mer utfyllende orientering om det arbeidet som i dag gjøres på dette feltet. Både i Norge og internasjonalt arbeides det med å bygge opp miljørevisjon som en integrert del av den statlige revisjonens ansvarsområde.

Den internasjonale sammenslutningen av riksrevisjoner (International Organization of Supreme Audit Intstitutions - INTOSAI) har i nittiårene hatt miljørevisjon som et prioritert samarbeidsområde medlemslandene i mellom. Riksrevisjonen deltar som nevnt i INTOSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon på verdensbasis og i Europa, og har latt seg verve sammen med flere andre land som pådrivere for å øke oppmerksomheten omkring miljørevisjon i Europa. Sentralt i det internasjonale arbeidet er kontroll av internasjonale miljøvernkonvensjoner.

Som et ledd i dette arbeidet har Riksrevisjonen i 1999 inngått en samarbeidsavtale med riksrevisjonene i Danmark og Island om kontroll av landenes oppfølging av OSPAR-konvensjonen om forurensning til hav. Forurensning til hav er en problemstilling som flere lands riksrevisjoner vil ta tak i. Blant annet planlegges det i regi av Polen et revisjonssamarbeid med flere av Østersjølandene av Helsinki-konvensjonen. Flere land har gjennomført eller planlegger slike revisjoner. I Nederland har man blant annet vært opptatt av revisjon av våtmarkskonvensjonen.

Formålet med å få til et godt samarbeid mellom riksrevisjoner er at flere land skal kunne gjennomføre parallelle revisjoner av f.eks forurensning til hav eller forurensing til luft med utgangspunkt i landets eget regelverk og aktuelle internasjonale konvensjoner. Et slikt samarbeid vurderes å gi et stort potensial for å utnytte resultatene av revisjonene og effektivisere gjennomføringen av revisjonen ved bruk av felles revisjonskriterier og metodisk tilnærming.

I regi av INTOSAIs arbeidsgruppe er det utviklet retningslinjer for gjennomføring av miljørevisjon og et dokument som beskriver strategier for samarbeid mellom ulike lands riksrevisjoner ved gjennomføring av revisjon av internasjonale miljøkonvensjoner. Videre arbeides det med et dokument om revisjon av en bærekraftig utvikling og et dokument om sammenhengen mellom forurensning av miljø og naturressurser og arbeidsledighet. Riksrevisjonen deltar i arbeidet med å utvikle dokumentet om bærekraftig utvikling, og arbeidet ledes av den engelske riksrevisjonen. Hovedstrategien til INTOSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon er imidlertid å regionalisere miljørevisjonen gjennom å få land innen samme regioner til samarbeide om strategier for miljørevisjon og gjennomføring av konkrete revisjoner.

Resultatene fra arbeidet i regi av Norges Forskningsråd anbefaler blant flere andre tiltak forbedring av rettslige mekanismer for miljøkontroll og bedre oppfølging av beslutningsgrunnlaget for å vurdere om det var tilstrekkelig og om aktørene handlet i forhold til tilgjengelig kunnskap. Videre heter det at de utfordringer som bærekraftig utvikling representerer i norsk miljøforvaltning mangler "a sense of urgency". Den norske stat, representert ved dens ulike forvaltningsorganer bør kunne trekkes til ansvar dersom en miljørevisjon viser at man har hatt et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, men har unnlatt å handle i samsvar med god praksis. Det dreier seg her om områder der Staten har ansvar for å forsyne eller garantere miljøkvalitet og bærekraftighet av naturressurser.

Pr i dag gjennomfører Riksrevisjonen fortløpende fra en til to undersøkelser som kan rubriseres under overskriften "miljørevisjon", i tillegg er det et uttalt mål at det ved oppstart av alle nye forvaltningsrevisjoner skal vurderes om det skal revideres direkte i forhold til virksomhetens innvirkning på det ytre miljø.

Riksrevisjonen benytter i dag ca. 2 årsverk til rene miljørevisjoner, i tillegg til dette kommer deltagelse i det internasjonale utviklings- og koordineringsarbeid og ekstern informasjon og undervisning m v som utgjør et par månedsverk. Nåværende innsats vil ventelig produsere en rapport årlig - til oversendelse for behandling i Stortinget eller for publikasjon i Riksrevisjonens administrative serie.

Riksrevisjonen har ansvar for revisjon i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger og til det generelle kravet til effektivitet i virkemiddelbruken og god økonomistyring som bl.a. er nedfelt i det statlige økonomiregelverket, utredningsinstruksen med mer. Dette ansvaret gjelder også for miljøvernområdet. Riksrevisjonen har derfor i dag det formelle grunnlaget for å bygge ut innsatsen på miljørevisjonsområdet. Riksrevisjonen er også kjent med at en del kommunale revisjoner og fylkeskommunale revisjoner arbeider med å bygge opp kompetanse innenfor miljørevisjon. Disse forvaltningsnivåene vil derfor på sikt kunne bli dekket av sine ordinære revisjonsorganer. Mål og virkninger for statlige virkemidler rettet mot kommuner og fylkeskommuner innenfor miljøvernområdet vil imidlertid bli revidert av Riksrevisjonen slik tilfelle er innenfor helsesektor, utdanningssektor med mer.

Riksrevisjonen vurderer det slik at den i dag har de nødvendige fullmakter til å gjennomføre miljørevisjoner. Utfordringen for Riksrevisjonen blir å finne rom for å kunne prioritere noen flere ressurser til miljørevisjon, slik at resultatene blir mer synlige.