Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1998 og merket seg de aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen som fremgår av meldingen. Komiteen har videre merket seg at det i 1998 har pågått en rekke strukturelle omlegginger innen statlig økonomiforvaltning, bl. a. gjennom igangsetting av flere privatiseringsprosesser.

Komiteen registrerer at det er innført nye og mer avanserte økonomisystemer, og at flere virksomheter har egne regnskapsførere. Komiteen har videre registrert at Finansdepartementets innføring av nytt statsregnskapssystem har blitt forsinket, og ikke vil bli tatt i bruk før i 1999.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen bevisst har satset på å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse, og at andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i perioden. Komiteen registerer ellers at Riksrevisjonen satser på opplæring innenfor ulike områder, deriblant opplæringstilbud om nytt økonomireglement. Komiteen konstaterer at det er større turnover i 1998 enn på lang tid, og at dette bl. a. har medført at bemanningssituasjonen har vært vanskelig i mange seksjoner.

Komiteen registrerer at strategisk plan for perioden 1999-2002 er vedtatt og at det her legges særlig vekt på faglige utfordringer og spørsmål knyttet til utvikling av kompetanse og metode innen Riksrevisjonens ulike arbeidsområder. Komiteen har ellers merket seg at det i 1998 har blitt vedtatt innført nytt plan- og rapporteringssystem, og at det har blitt etablert et internt informasjonsnett som også inkluderer medarbeidere som er lokalisert utenfor Oslo. Komiteen har merket seg at det er satset på bedret metodeutvikling og utviklingsarbeid i tilknytning til ulike datarelaterte systemer.

Komiteen viser til at arbeidet med ny lov og instruks for Riksrevisjonen har pågått gjennom året, og at det tas sikte på å sende ut forslag til ny lov og instruks til ekstern høring høsten 1999. Komiteen vil komme tilbake til Riksrevisjonens virksomhet i sin fulle bredde når disse forelegges Stortinget.

Når det gjelder revisjonsarbeidet konstaterer komiteen at dette gjennomgående bl. a. er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Komiteen har ellers merket seg i denne sammenheng at mange småregnskaper medfører uforholdsmessig stor ressursbruk i forhold til den vesentlighet de har i statsregnskapet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at dette også er et viktig arbeidsområde for Riksrevisjonen. Komiteen avventer at Riksrevisjonen eventuelt kommer tilbake til dette spørsmålet på en egnet måte.

Komiteen viser til at det i 1998 har vært arbeidet med 47 forvaltningsrevisjoner, og at ni av disse er oversendt Stortinget som Dokument nr. 3 - saker. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at formålet med forvaltningsrevisjonen må være med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger i ulike saker. Komiteen er videre enig i at denne revisjonsformen også må være å gi relevant informasjon om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak, som ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen. Komiteen vil i denne sammenheng særlig understreke at de undersøkelser som forelegges Stortinget, forutsetter reaksjoner fra Stortingets side. Komiteen vil også peke på at de problemstillinger som belyses i forvaltningsrevisjonens rapporter til Stortinget er relevante, og komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen også vil ta hensyn til Stortingets synspunkter når nye undersøkelser planlegges.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 1998 viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike saker det her er tale om.

Når det gjelder internasjonalt samarbeid har komiteen merket seg Riksrevisjonens deltakelse i dette på ulike nivåer. Komiteen registrerer at arbeidet med å etablere IDI-sekretariatet i Norge i samsvar med Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 8 (1998-99) og St.prp. nr. 1 (1998-99), er i gang og at man nå forbereder nødvendige praktiske og tekniske tiltak for å etablere stiftelsen.

Komiteen viser videre til brev fra Riksrevisjonen til komiteen datert 30. april 1999, hvor det orienteres om at det i forbindelse med Riksrevisjonens engasjement i INTOSAI , nå utarbeides retningslinjer for internasjonalt revisjonssamarbeid på miljøsiden. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at Riksrevisjonen bl. a. har inngått samarbeidsavtaler med Danmark og Island om oppfølging av OSPAR-konvensjonen om forurensing til hav.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen fortløpende arbeider med undersøkelser som kan betegnes som ”miljørevisjon”. Komiteen ser positivt på Riksrevisjonens engasjement på miljøområdet, både nasjonalt og internasjonalt, da dette er viktige politiske satsingsområder hvor store offentlige ressurser blir brukt. Det er derfor etter komiteens mening viktig at Riksrevisjonen også på dette området foretar revisjonsarbeid på lik linje med andre revisjonsområder. Komiteen forutsetter at revisjon også på dette forvaltningsområdet gjøres innenfor de samme retningslinjer som gjelder for Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon for øvrig.