1.1 Riksrevisjonens oppgaver

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnlovens § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å

• – revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• – revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond

• – føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.v.

• – kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

• – informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet

I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi.

Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

• – Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• – Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet

• – Dokument nr. 3, resultatet av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker

Aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen

Gjennom mål- og resultatstyring er forvaltningens rammebetingelser gradvis blitt endret, noe som igjen har økt kravet til kritisk kontroll med bruken av bevilgningene og har økt behovet for forvaltningsrevisjon. Styringsmodellen er nedfelt i nytt økonomireglement for staten.

Det har pågått en rekke strukturelle omlegginger innen statlig økonomiforvaltning. Det er innført nye og mer avanserte og flere virksomheter har blitt egne regnskapsførere.

Finansdepartementets innføring av nytt sentralt statsregnskapssystem har blitt forsinket og kan ikke tas i bruk før i 1999.

1.2 Organisasjon og personale

Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem stortingsoppnevnte riksrevisorer valgt for en periode av fire år.

I perioden 1. juli 1994 til 30. juni 1998 hadde kollegiet følgende sammensetning:

Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende sammensetning:

Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1998.

I tilknytning til arbeidet med ny strategisk plan for perioden 1999 – 2002 ble både den etablerte organisering, ressursbehov og ressursfordeling vurdert og det ble besluttet å videreføre den spesialiserte organisasjonsstrukturen. Det samme gjaldt gjeldende prinsipper for organisering av regnskapsrevisjonen.

En del revisorer vil få nye oppgaver og endre administrativ tilknytning i 1999 bl.a. med bakgrunn i at det i 1997 ble utviklet et system for strategisk ressursfordeling mellom regnskapsrevisjonsavdelingene basert på vesentlighet og risiko.

Fra 1. januar 1999 opprettes et internasjonalt sekretariat som skal ivareta koordineringen av etatens internasjonale virksomhet, samt at den tidligere Administrasjonsseksjonen blir delt i en økonomi- og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon.

Fra 1. juli 1999 opprettes ytterligere en seksjon for revisjon av folketrygden. Det ble i forbindelse med at Riksrevisjonen overtok revisjonen av folketrygden fra 1. juli 1998, tatt forbehold om evt. behov for økte ressurser. Det er i strategisk plan lagt opp til at stillingsramme øker med 12 stillinger dersom ikke endringer i forvaltningen medfører nedbemanning på andre områder. Det er omfordelt ytterligere fem årsverk til forvaltningsrevisjon, dvs. at ca. 17 pst. av Riksrevisjonens samlede revisjonsressurser er brukt til forvaltningsrevisjon i 1998.

Gjeldende modell for organisering av revisorene utenfor Oslo vil bli videreført i neste planperiode, og det tas sikte på å samle revisorene færre steder ved ledighet. Utenfor Oslo er i dag revisorene samlokalisert i Bodø, Kristiansand, Hamar og Tønsberg, og det arbeides med samlokalisering i Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Det satses bevisst på å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i forhold til 1997. Det satses også på kompetanseutvikling for medarbeiderne, og 23 personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1998.

Det er avviklet en rekke interne kurs på aktuelle fagfelt.

Riksrevisjonens lederutviklingsprogram er videreført i 1998 og resultatet av evalueringen skal foreligge i 1999.

«Faglig forum" som ble etablert i 1997 har blitt videreført også i 1998 med ulike aktuelle temamøter.

Riksrevisjonen hadde for 1998 budsjettert med 445 stillinger. Ved årsskiftet var 421 stillinger besatt. 88 stillinger er lokalisert utenfor Oslo.

Det har vært en større turnover i 1998 enn på lenge, ca. 14 pst. Dette har medført betydelig ressursbruk på rekrutteringsarbeid, og bemanningssituasjonen har vært vanskelig i mange seksjoner. Flere erfarne medarbeidere har gått til privat revisjon, internrevisjoner i statlige virksomheter og kommune/fylkesrevisjon. Riksrevisjonen har i mange tilfeller ingen mulighet til å konkurrere lønnsmessig.

I 1998 er det derfor satt fokus på en rekke personalpolitiske områder: utprøving av nye verktøy i rekrutteringsprosessen, lokal lønnspolitikk og nytt opplegg for medarbeidersamtaler.

Med virkning fra 1. mai 1998 ble Riksrevisjonen tilbakeført til statens lønnssystem etter å ha hatt et eget lønnssystem i ca. seks år.

Kjønnsfordelingen totalt i Riksrevisjonen viser en liten overvekt av kvinner, med en kvinneandel på 51 pst. Kvinneandelen er imidlertid noe ulikt fordelt i de ulike avdelinger.

Målet i Handlingsplan for likestilling for perioden 1993-98 med ikke mindre enn 40 pst. i alle stillingsgruppene er nådd for alle stillingsgrupper med unntak av gruppen revisjonsråd/avdelingsledelse med en kvinneandel på 33,3 pst. og stillingsgruppen seniorrådgiver/rådgiver som har en kvinneandel på 31 pst.

Sykefraværet i Riksrevisjonen i 1998 var 5,1 pst. (5,4 pst. i 1997).

1.3 Aktiviteter

I strategisk plan for 1999-2002 er det lagt særlig vekt på faglige utfordringer og spørsmål knyttet til utvikling av kompetanse og metode innen Riksrevisjonens ulike arbeidsområder. Videre ble nåværende organisering og ressursfordeling vurdert, noe som resulterte i justeringer.

Nytt plan- og rapportsystem er vedtatt innført. Målet er en tettere oppfølging av revisjonsarbeidet og ressursbruken. Implementingen av det nye plan- og rapportsystemet samt å utarbeide en IT-løsning vil fortsette i 1999.

I 1998 ble det i Riksrevisjonen etablert et internt informasjonsnett som også inkluderer de medarbeiderne som er lokalisert utenfor Oslo som igjen er knyttet opp til det sentrale informasjonsnettet for staten.

Det er i 1998 brukt betydelige ressurser på å utarbeide nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet. Formålet med revisjonsstandardene er å bidra til å gi begrepet "god revisjonsskikk i Riksrevisjonen" et innhold i samsvar med de krav Riksrevisjonen stiller til gjennomføring av revisjonen.

Når det gjelder annet revisjonsfaglig utviklingsarbeid er det etablert et prosjekt for å sikre at Riksrevisjonen på en effektiv måte skal få overført regnskapsdata fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler elektronisk, samt at det er igangsatt arbeid med å vurdere framtidige dataanalyseverktøy til bruk i forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon. Videre er det igangsatt et prosjekt for å vurdere elektronisk saksbehandlingssystem for regnskapsrevisjon (prosessorientert IT-revisjonsverktøy).

Arbeidet med en gjennomgang og vurdering av ny lov og instruks for Riksrevisjonen har pågått gjennom året. En utredning med forslag til ny lov og instruks ble sendt på intern høring i Riksrevisjonen den 4. juli 1998 med høringsfrist den 31. desember 1998. Det tas sikte på å sende et forslag på ekstern høring høsten 1999.

Revisjonsarbeidet

Revisjonsarbeidet er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet og 600 underliggende regnskaper. Videre blir det på flere forvaltningsområder avlagt en rekke "småregnskaper som medfører uforholdsmessig stor ressursbruk i forhold til den vesentlighet de har i statsregnskapet.

Regnskapsrevisjonen omfatter også syv nordiske institusjoner og 18 statlige stiftelser og en del fond.

Det har i 1998 vært arbeidet med 47 forvaltningsrevisjoner. Av disse er ni forvaltningsrevisjoner besluttet oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-sak. To er avsluttet med rapporter i den nye administrative rapportserien. Seks er avsluttet etter foranalysen, og to hovedanalyser er avsluttet uten utarbeidelse av offisielle rapporter. Av de påbegynte forvaltningsrevisjoner videreføres 28 i 1999.

Selskapskontrollen omfatter 25 heleide og 26 deleide aksjeselskaper, 6 statsforetak og 12 virksomheter organisert ved særskilt lov. Resultatet av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter og departementene om de sakene som har vært behandlet.

Riksrevisjonen informerer Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen i tillegg til resultatet av forvaltningsrevisjon og selskapskontrollen.

Det er av betydning at også Stortinget anser de problemstillingene som belyses i forvaltningsrevisjonen som relevante. Riksrevisjonen vil derfor søke å ta hensyn til Stortingets eventuelle synspunkter når nye undersøkelser planlegges.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1997 framgår av Dokument nr. 1 (1998-99). Det ble tatt opp i alt 39 saker, hvorav 33 antegnelser og 6 saker til orientering fordelt på i alt 10 departementer.

10 enkeltsaker er oversendt Stortinget i 1998 i Dokument nr. 3-serien, jf. detaljert oversikt i Dokument nr. 2 (1998-99):

Stortinget sluttet seg i 1998 til et forslag fra Riksrevisjonen om å etablere en egen administrativ rapportserie for forvaltningsrevisjoner som ikke sendes Stortinget som egne saker, men er tilgjengelige for forvaltningen og andre interesserte. Kontroll- og konstitusjonskomiteen oversendes rapportene til informasjon. I 1998 er to saker presentert.

Andre aktiviteter

Riksrevisjonen har hatt som målsetting å ha et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. som observatører og ved å gi veiledning. Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene har vært videreført i 1998.

1.4 Internasjonalt samarbeid

Riksrevisjonen ser det internasjonale samarbeidet som viktig for den faglige utviklingen. Sentrale fora for den faglige utviklingen er riksrevisjonenes verdenssammenslutning – INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale organisasjonen for Europa – EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions).

Riksrevisjonen deltar som styremedlem i INTOSAI Governing Board og som medlem i INTOSAI Finance Committee og INTOSAI Working Group on Environmental Auditing. I 1998 sluttførte Riksrevisjonen et arbeid sammen med den kanadiske riksrevisjonen vedrørende utarbeidelse av retningslinjer for internasjonalt miljørevisjonssamarbeid. Det har vært utstrakt samarbeid med spesielt Danmark og Island og andre land i Europa om revisjon av internasjonale miljøavtaler/konvensjoner.

Stortinget samtykket den 29. oktober 1998 i at IDI (INTOSAI Development Initiative) etableres i Norge fra og med 1. januar 2001, jf. Dokument nr. 3:14 (1997-98) og Innst. S. nr. 8 (1998-99). Generalforsamlingen på XVI INCOSAI i Uruguay vedtok den 14. november 1998 en anbefaling om at IDI-sekretariatet overføres fra Canada til Norge.

Fullfinansiering av IDI-sekretariatets drift forutsettes å skje over bistandsbudsjettet, og Utenriksdepartementet har foreslått driftstilskudd, første gang for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), og Stortinget har sluttet seg til dette.

Riksrevisjonen har i 1998 gjennom OECD/SIGMA bidratt til to utviklingsprosjekter vedrørende Bulgarias og Albanias riksrevisjoner.

Nordisk revisjonssjefsmøte fant sted i København hvor det bl. a. ble vedtatt at innsatsen vedrørende landenes bilaterale bistand til de baltiske land skal koordineres, samt at et nytt reglement for revisjon av nordiske institusjoner og prosjekter ble godkjent.

Samarbeidsprosjektet med den litauiske riksrevisjonen som ble startet i 1997, ble avsluttet i 1998. Utenriksdepartementet har dekket kostnadene ved prosjektet.

NORAD inngikk høsten 1997 avtalen med Zambia om finansiell støtte til utvikling av landets riksrevisjon. Samarbeidsavtalen mellom den zambiske og den norske riksrevisjonen om gjennomføringen av prosjektet, ble undertegnet i 1998 og har en varighet på fire år.

I 1998 har Riksrevisjonen internasjonalt revidert EFTA (herunder ESA og EFTA Court), CERN og OECD. Revisjonen av de to sistnevnte ble avsluttet i 1998. Fra 1999 har Riksrevisjonen påtatt seg å delta i revisjonen av European Center for Medium Range Weather Forecasts og Council of Europe Social Development Fund.

Riksrevisjonen har deltatt i arbeidsgruppen for eksterne revisorer i internasjonale organisasjoner i Vest-Europa som har fortsatt sitt arbeid i 1998 og laget retningslinjer for revisjon av slike organisasjoner.

1.5 Budsjett og regnskap

Årsmeldingen inneholder en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1998. Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

I forbindelse med komiteens behandling av saken ble riksrevisor Bjarne Mørk-Eiden invitert til høring i komiteen. Foruten Mørk-Eidem deltok revisjonsråd Bjørg Selås og ekspedisjonssjef i Forvaltningsavdelingen Therese Johnsen.

Komiteen mottok 30. april 1999 et brev fra Riksrevisjonen vedrørende Dokument nr. 2 (1998-99) - tilleggsorientering om miljørevisjon i Riksrevisjonen.