Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til at strammere driftsbudsjetter, nye oppgaveprioriteringer, endret operasjonskonsept og endrede kompetansebehov er grunnlaget for å fortsette omstillingen i Sjøforsvaret. Komiteen vil peke på at omstillingen av Sjøforsvaret kommer som den siste i rekken av flere omfattende endringer i Forsvarets struktur og konsepter gjennom 90-tallet. For Forsvaret har det vært viktig å få mest mulig forsvar ut av hver tildelt krone og å kunne organisere sin virksomhet på den mest effektive og framtidsrettede måte.

Prosessen fram til behandling i Stortinget har tatt lang tid, noe som har skapt usikkerhet over tid og uro i organisasjonen. Komiteen mener det må være en målsetning å redusere tiden på utredningsarbeidene til omstillingsprosesser i Forsvaret i framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at proposisjonens begrunnelser for en del av forslagene er svært knappe, og gir et svakere beslutningsgrunnlag enn ønskelig.

Komiteen vil påpeke at når omorganiseringen er gjennomført, må den evalueres for å stadfeste om målsetningene er nådd. Dette i forhold til oppgaveløsningene, årsverksreduksjoner og de økonomiske gevinstene.

Komiteen viser til at distriktsorganisasjonenes oppgaver er mobiliseringsforberedelser og planverk. Viktig er derfor samarbeid og samordning med samarbeidspartnerne i totalforsvaret.

Komiteen ser det som en fordel i henhold til offentlighetsprinsippet at det fremkommer av proposisjonsteksten et sammendrag av høringsinstansenes uttalelser om de foreslåtte endringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til henvendelse fra Norges Offisersforbund som mener at Regjeringen har fraveket de felles forpliktende prosedyreregler som gjelder i denne saken.

Sjøforsvarsdistrikt nord

Komiteen er enig i opprettelsen av Olavsvern orlogsstasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser at nedleggelse av Hålogaland sjøforsvarsdistrikt vil gi Lødingen kommune betydelige utfordringer. Kommunen har synkende innbyggertall og har stort behov for nye arbeidsplasser. Dette flertallet er enig i at for å lette omstillingen i de mest utsatte kommunene, må Forsvarsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vurdere tiltak utover ordinære distriktsvirkemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det må være operative og økonomiske konsekvenser for Forsvaret som må vektlegges og dermed lede til valg av lokalisering av Forsvarets etablissementer. Dette ikke minst i en tid der forsvarsbudsjettet til stadighet forsøkes svekket.

Komiteen er enig i at Ramsund orlogsstasjon skal bestå, og at Sjøforsvarets forsyningskommando/avdeling Nord–Norge blir videreført.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener etter en helhetsvurdering at det er riktig at Sjøforsvarsdistriktet nord legges til Olavsvern, Tromsø som foreslått i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ut fra en helhetsvurdering, der også regionale hensyn inngår, gå inn for at sjøforsvarsdistrikt Nord legges til Ramsund. Ramsund har også en egnet orlogsstasjon, samt samlokalisering av Sjøforsvarets forsyningskommando/avdeling Nord-Norge, og vil med moderate merkostnader gi distriktet en hensiktsmessig forankring i forhold til Sjøforsvarets oppgaver og struktur i Nord-Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”Sjøforsvarsdistrikt nord, opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Ramsund.”

Sjøforsvarsdistrikt vest

Komiteen er enige i at Sjøforsvarsdistrikt vest legges til Haakonsvern, Bergen. Videre at Haakonsvern og Hysnes orlogsstasjon opprettes som foreslått.

Komiteen mener at lokaliseringen av planelementet i SDV bør avgjøres av Forsvarsdepartementet.

Sjøforsvarsdistrikt sør

Komiteen er enig i at orlogsstasjonene Ulsnes, Marvika og Karljohansvern opprettes. Komiteen mener det er viktig å sikre Marvika orlogsstasjon, Kristiansand et tilstrekkelig antall årsverk slik at orlogsstasjonen kan løse sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende i forbindelse med allierte besøk m.v.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at etter forsvarssjefens vurderinger er Karljohansvern i Horten den lokalisering av distriktsstaben som gir best grunnlag for å løse oppgavene samt gir best kosteffektiv nytte. Av proposisjonen fremgår det at Regjeringens valg av Marvika, Kristiansand som lokaliseringssted for Sjøforsvarsdistrikt Sør vil koste 29 mill. kroner mer over 10 år enn en plassering ved Karljohansvern i Horten.

Dette flertallet slutter seg til forsvarssjefens syn i denne saken og mener at Sjøforsvarsdistrikt Sør må plasseres ved Karljohansvern i Horten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet går inn for at Sjøforsvarsdistrikt Sør legges til Marvika i Kristiansand. Disse medlemmer viser til den helhetsvurderingen som er gjort hvor det er lagt vekt på at Marvika er forsvarsssjefens beste alternative anbefaling, at lokaliseringen til Marvika løser totalforsvarsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil understreke at det er fagmilitære argumenter for en lokalisering av SDS til Marvika og viser i den sammenheng til øverstkommanderende i Sør-Norges vurderinger og anbefalinger i brev av 12. mars 1997 til Forsvarets overkommando/Sjøforsvarsstaben. Sjøforsvarsdistriktsstaben kan lokaliseres sammen med orlogsstasjonen på stedet og kan betjene Sjøheimevernet i området. Løsningen utnytter eksisterende infrastruktur, det er nærhet til andre sivile og militære fagmiljøer og det bidrar til å markere sjømilitært nærvær i det sørlige Norge. Disse medlemmer har merket seg at distriktsstaben kan bidra til å betjene norske og utenlandske marinefartøy på kysten av Sør- og Østlandet. Disse medlemmer har videre merket seg at den kostnadsmessige forskjellen til alternativet på Karljohansvern i Horten skal søkes minimalisert i forbindelse med den praktiske etableringen. En eventuell samlokalisering med andre avdelinger i regionen vil på sikt kunne gi innsparing, særlig i forhold til administrative funksjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”Sjøforsvarsdistrikt sør, opprettes med virkning fra 1. januar 2001 og legges til Marvika, Kristiansand.”

Hysnes øvingsavdeling

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, støtter proposisjonens forslag om at Hysnes øvingsavdeling legges ned og at Trondenes øvingsavdeling opprettholdes og utvides noe. Flertallet viser til at dersom Hysnes øvingsavdeling opprettholdes vil det bli utdannet personell det ikke er behov for i Kystartilleriet. Det fører til behov for å nedlegge utdannelseskapasiteten andre steder for å unngå overproduksjon av nærforsvarspersonell og styrker til Kystartilleriet. Flertallet vil også vise til at innsparingspotensialet for omorganiseringen reduseres ved å opprettholde Hysnes øvingsavdeling, slik det fremgår av proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke nedleggelse av Hysnes øvingsavdeling. Disse medlemmer viser til at dette er en leir fra 1970-tallet og at nær sagt alle bygg i leiren er restaurerte på 1980-1990 tallet, og er meget godt egnet til videre drift som øvingsavdeling. Disse medlemmer mener det er viktig å ha tilstedeværelsen i dette distriktet. Disse medlemmer har også merket seg at kystartilleriinspektøren sier at en fortsatt delt løsning mellom Hysnes øvingsavdeling og Trondenes øvingsavdeling tilfredsstiller alle ufravikelige krav.

Disse medlemmer mener at Hysnes øvingsavdeling bør fortsette å utdanne nærforsvarspersonell i samme størrelsesorden som i dag.

Endringer i krigsstrukturen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 303 (1996-97), jf. St.prp. nr. 57 (1996-97), der det ble påpekt at den våpenteknologiske utviklingen hadde gjort stasjonære anlegg mer sårbare, og at operative, våpenteknologiske og økonomiske forhold tilsier at prosjekt Kystartilleriets undervannsforsvar gis en reduksjon i tallet på anlegg.

Komiteen er enig i at det etableres en ny struktur på seks anlegg i Kystartilleriets undervannsvåpen ved terminering av fire anlegg, samt utfasing av Brimse og Bolærne minefelt fra 1. august 1999.