Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en prøveordning over 2 år, der følgende legges til grunn:

• – henvisningskravet fra lege til kiropraktor faller bort

• – kiropraktor får anledning til å sykemelde sine pasienter for en kortere periode

• – kiropraktor får anledning til å henvise til spesialist på nærmere fastsatte vilkår

• – kiropraktor får anledning til å rekvirere fysikalsk behandling.

Prøveordningen kan opprettes gjennom en avtale mellom Rikstrygdeverket og Norsk kiropraktorfor-ening basert på et nærmere angitt antall behandlinger for hvert fylke. Hver enkelt kiropraktor som inngår i et slikt avtaleforhold, får rett til å ta ut refusjon fra folketrygden innenfor et fastsatt beløp pr. kalenderår.»

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne bl.a. til at det i St.meld. nr. 24 (1996-97) sies at hovedproblemet i spesialisthelsetjenesten er at den er organisert slik at personell og utstyr langt fra kommer til full rett. Forslagsstillerne framholder at en av de største utfordringene er å få benyttet helsepersonalet målrettet og bruke spesialkompetanse slik at alle gjør det de er best i og utdannet for.

Det påpekes at de totale kostnader for samfunnet knyttet til muskel- og skjelettlidelser er beregnet til 10-15 mrd. kroner pr. år.

Forslagsstillerne mener at det stadig økende behovet for helsetjenester ikke bare kan dekkes med stadig økende bevilgninger, men må trolig i like stor grad dekkes gjennom mer effektiv og målrettet bruk av helsepersonell.

Det framholdes at kiropraktoren er den mest høyspesialiserte helseprofesjonsgruppe på muskel- og skjelettlidelser.

Dagens regelverk er slik at dersom det skal utløses trygderefusjon for kiropraktorbehandling, må pasienten være henvist fra lege. Det vises til opplysninger som sier at 29,3 pst. av kiropraktorpasientene blir henvist fra lege, mens 70,7 pst. går direkte til kiropraktor, og at det i gjennomsnitt er 22,9 sykemeldingsdager for legehenviste pasienter før påbegynt behandling hos kiropraktor, mens tilsvarende tall for pasienter som tar direkte kontakt med kiropraktor, er 8,5 sykemeldingsdager.

Forslagsstillerne viser til at et teoretisk regnestykke ut fra dette indikerer besparelser bare i sykepengeutgifter på over 1 mrd. kroner om pasientene kunne oppsøke kiropraktor direkte.

Forslagsstillerne mener det finnes tungtveiende grunner nok til å gå bort fra kravet om henvisning fra lege til kiropraktor, slik det er i andre land som f.eks. Danmark og Sverige.

Forslagsstillerne viser også til at kiropraktorene forlengst har fått offentlig autorisasjon som helsearbeider med selvstendig behandlingsansvar.

Det påpekes at stor legemangel, spesielt i primærhelsetjenesten, tilsier at en unngår å bruke legearbeidskraft til å skrive henvisning til kiropraktor, noe som også fører til ekstrautgifter for pasienten og for folketrygden.

Forslagsstillerne mener at som en konsekvens av kiropraktorenes faglige kompetanse og av hensyn til effektiv utnyttelse av knappe helsekroner og for liten tilgang på legearbeidskraft, bør en også gjennom en forsøksordning kunne gi kiropraktorene

• – anledning til å sykmelde pasienter for en kortere periode,

• – anledning til å henvise til spesialist,

• – anledning til å rekvirere fysikalsk behandling.