3. Utviklingen på telemarkedet
I kap. 3 i meldingen gis en oversikt over markeds- og konkurransesituasjonen på det norske telemarkedet og strukturendringer på det internasjonale markedet.
Telenor møter i dag konkurranse innenfor alle sine forretningsområder, men graden av konkurranse varierer betydelig mellom de ulike produktområdene.
På tradisjonelle telefoniprodukter har Telenor fremdeles en meget dominerende stilling i Norge med markedsandeler på godt over 90 pst.
Telenor har også en sterk markedsposisjon på mobilområdet i Norge. Totalt har Telenor her en markedsandel på rundt 75 pst., mens innenfor GSM-segmentet, hvor det har vært konkurranse siden 1993, har Telenor ca. 70 pst. av markedet.
Telenor har ca. 30 pst. av det norske markedet innenfor sin produktportefølje på IT-området, men bortsett fra for nettbaserte tjenester, ligger markedsandelene på de fleste områder betydelig lavere enn dette.
Andre sentrale forretningsområder for Telenor omfatter bl.a. Internett, katalogivirksomhet og TV-distribusjon.
Vel ett år etter at hele telemarkedet ble åpnet for alminnelig konkurranse har Post- og teletilsynet registrert 31 tilbydere i det norske telemarkedet. Tilbyderne fordeler seg på tilbydere av offentlig telenett, tilbydere av offentlig telefonitjeneste og tilbydere av overføringskapasitet. Ett år etter liberaliseringen hadde Telenors konkurrenter tatt om lag 7 pst. av totalt antall minutter når det gjelder fjerntrafikk og om lag 13 pst. av totalt antall minutter når det gjelder internasjonal trafikk. (Tall fra Telenor.)
Innføring av fast operatørforvalg og nummerportabilitet fra 1. juni 1999 vil stimulere til ytterligere konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud og lavere priser for sluttbrukerne. Samtidig vil det bli enklere for brukerne å velge alternative tilbydere.
Mobiltelefonnettet her i landet nærmer seg nå 50 pst. Norge har med det verdens tredje høyeste mobiltelefontetthet målt pr. innbygger. (Sverige og Finland ligger høyere.) Til sammenligning er fastnettilknytningen på om lag 66 pst.
Markedet for overføringskapasitet er i stadig utvikling i Norge. Det er naturlig å dele markedet for overføringskapasitet opp i aksessnett (abonnentnett) og transportnett. Mobilnettene er pr. i dag de eneste alternativene til Telenors aksessnett år det gjelder taletelefoni til husstander. Det er imidlertid ventet at kabelfjernsynsnettene innen relativt kort tid kan gi alternativ aksess for en del av befolkningen.
Når det gjelder transportnett finnes det i dag flere tilbydere, bl.a. Jernbaneverket og elektrisitetsselskapene.
Prisen på fjernsamtaler har fra 1989 og frem til i dag gått ned med 85 pst. reelt sett. Pris er så langt den viktigste konkurranseparameteren i telemarkedet. Konkurransen på pris fører til at teleprisene utvikler seg mot en større grad av kostnadsorientering. Dette gir stort sett lavere priser, men medfører også at Telenor har måttet øke abonnementsprisene. Denne rebalanseringen av prisene er i samsvar med regelverkets krav om kostnadsorienterte priser. Norge er for øvrig blant de land som har lavest priser på telekommunikasjon.
Den teknologiske utviklingen, med fremveksten av digitalteknikken som felles basis for kommunikasjon og databehandling, leder til en sammensmelting av tidligere ulike teknologier for telekommunikasjon, databehandling og innholdsformidling. Grensene mellom tradisjonelle teletjenester og IT- og medietjenester brytes ned.
Internasjonalt pågår det nå omfattende strategisk posisjonering og restrukturering innenfor bransjen. Det dannes regionale og globale allianser og selskaper fusjoneres eller kjøpes opp.
En ny trend innen telebransjen internasjonalt er at de store selskapene blir enda større gjennom oppkjøp og fusjoner. Det er særlig selskaper i USA som leder an i denne utviklingen.
Trenden gjør seg stadig mer gjeldende også i Europa, men hittil i første rekke gjennom kjøp av strategiske eierposisjoner heller enn full sammenslåing eller fusjoner mellom selskaper.
Til tross for økt konkurranse opplever de etablerte teleselskapene en sterk vekst i trafikkvolumet som i mange tilfeller oppveier tap av markedsandeler og fallende priser. Veksten i trafikken er særlig drevet fram av større utbredelse av mobilkommunikasjon og økt bruk av Internett-applikasjoner.
Verdien av aksjene til store teleselskap i Europa og USA har gjennomsnittlig økt med 57 pst. i 1998 og 12 pst. hittil i 1999. For mobilselskapene har verdistigningen vært enda høyere, med et snitt på 136 pst. i 1998 og 13 pst. hittil i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg departementets beskrivelse av utviklingen i telemarkedet.
Flertallet er tilfreds med at Norge i internasjonal sammenheng har et svært lavt prisnivå og et godt utvalg av tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tilfreds med at Telenor har mistet sine lovbeskyttede monopol fordi dette har ført til billigere og bedre teletjenester.
Disse medlemmer har registret at det er konkurranse på tjenesteproduksjon og transportnettet. Telenor er en dominerende aktør på disse markedene og det er behov for sterkere konkurranse. Denne dominerende rollen vil bli forsterket etter sammenslåingen av Telenor og Telia. Fusjonen mellom Telenor og Telia øker behovet for at myndighetene fører en langt mer aktiv konkurransepolitikk enn det som i dag er tilfelle.
På fastlinjeaksess har Telenor fortsatt tilnærmet monopol. Her åpnes det nå for at Telenor må åpne sitt aksessnett for andre aktører. Disse medlemmer vil her vise til St. meld. nr. 24 (1998-99).
Telesektoren gjennomgår stor enderinger, den teknologiske utviklingen går hurtig, grenser mellom ulike teknologier forsvinner og teknologier smelter sammen. Markeder liberaliseres og globaliseres. Dette fører til privatisering av statlige teleselskaper og fusjoner som skaper store aktører med en global arena.
Disse medlemmer anser dette for å være en positiv utvikling og konstaterer at avreguleringen og globaliseringen av telemarkedet har bidratt til at hele landet har fått billigere og kvalitativt bedre teletjenester.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har gode teletilbud til lave priser. Denne utvikling har skjedd både mens vi hadde telemonopol og etter deregulering.
Dette medlem ser det som viktig at vi fortsatt bruker regulatoriske virkemidler for at utvikling av tilbud og pris kommer hele landet til gode.