4. Avkastningskrav og utbyttepolitikk
Regjeringen har i statsbudsjettet for 1999 redegjort for status i arbeidet med utforming av generelle retningslinjer for styring av statlige selskaper, herunder avkastningskrav og utbyttepolitikk, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), kap. 3.4.2.
Staten har som eier investert store beløp i de statlige selskapene i form av innskutt kapital og tilbakeholdt overskudd. Denne kapitalen kunne staten alternativt ha brukt til andre formål. Kapitalen har derfor en kostnad som tilsvarer kapitalens alternative verdi. Avkastningskravet defineres som den forventede alternative avkastningen som kunne vært oppnådd til samme risiko.
Regjeringen legger generelt til grunn at avkastningskravet for statlige selskaper i utgangspunktet bør utformes etter samme prinsipper som for private selskaper. En viktig begrunnelse for dette er at ulike avkastningskrav for likeartet virksomhet innen privat og offentlig sektor vil være uheldig ut fra hensynene til konkurranse og effektiv ressursallokering. Det fastsatte avkastningskravet vil formidle statens oppfatning av hvilken avkastning selskapet minimum bør ha på sin egenkapital for at lønnsomheten skal være tilfredsstillende.
Samferdselsdepartementet har fastsatt et avkastningskrav for Postbanken basert på kapitalverdimodellen. Kravet er utformet nominelt i forhold til egenkapitalavkastning etter skatt.
Med utgangspunkt i kapitalverdimodellen og en særskilt vurdering av risikoen knyttet til Postbankens virksomhet, settes avkastningskravet til 8,5 pst. Basert på bokført egenkapital ved utgangen av 1998 tilsvarer dette et resultat etter skatt på om lag 325 mill. kroner. Beregningene er basert på en risikofri rente på 5 pst. og en markedsrisikopremie på 5 pst.
Postbankens styre har i bankens årsplaner 1999 satt et nedre mål for egenkapitalavkastning før skatt på 12 pst. På kort sikt har bankens styre som operativt mål å oppnå en egenkapitalavkastning på 9 pst. etter skatt.
For å kunne måle avkastningen for selskaper som ikke er børsnoterte, må det gjennomføres jevnlige verdivurderinger. Samferdselsdepartementet legger i utgangspunktet til grunn at eksterne verdivurderinger bør gjøres med 2-4 års mellomrom.
Avkastningskravet foreslås å ligge fast i en periode på minimum 3-5 år med mindre det skjer vesentlige endringer i de faktorer som påvirker kravet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad under pkt. 1.1.
I tillegg til fastsetting av et langsiktig avkastningskrav, vil det være behov for å etablere en langsiktig og stabil utbyttepolitikk.
Samferdselsdepartementet ser det som viktig at utbyttepolitikken tar hensyn til resultatsvingningene, som for Postbanken i første rekke vil være knyttet til endringer i rentenivået. Departementet foreslår i tråd med dette at utbyttet fastsettes som en andel av resultatet året før budsjettåret.
Ved fastsetting av utbyttenivå for Postbanken vil det være nødvendig å ta hensyn til de utfordringer Postbanken står overfor mht. å restrukturere balansen og bedre lønnsomheten, særlig innenfor betalingsformidlingen.
Postbankens styre har i brev av 22. juni 1998 til Samferdselsdepartementet redegjort for sitt syn på utbyttepolitikken. Styret viser i sin uttalelse bl.a. til den utbyttepolitikken som praktiseres i andre banker. Styret viser i denne sammenheng til at det blir stadig mer vanlig at utbyttet i andre banker vurderes som andel av årets overskudd.
Samferdselsdepartementet vil bl.a. med henvisning til de vurderinger som er gjort av Postbankens styre, foreslå at det fastsettes et krav til utbytte fra Postbanken på om lag halvparten av overskuddet etter skatt. En slik utbyttepolitikk vil etter departementets vurdering ta hensyn til resultatsvingninger fra år til år, samtidig som hensynet til verdiutvikling i banken vil ivaretas.
Av styringsmessige hensyn er det viktig at staten som eier ser på utbyttepolitikken som forpliktende, og at det derfor bare foretas justeringer dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn for utbyttepolitikken.
Samferdselsdepartementet legger i tråd med dette til grunn at utbyttepolitikken bør ligge fast i en periode på minimum 3-5 år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger og til forslag pkt. 3 om at kap. 5622 Grunnfondskapital i Postbanken BA post 80 Utbytte, omdøpes til kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS post 80 Utbytte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad under pkt. 1.1.