1. Tetting av Romeriksporten
Stortinget ble senest i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99), jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99), orientert om status for framdrift og kostnader i arbeidet med tettingen av Romeriksporten. Av proposisjon framgår det at i løpet av sommeren 1998 hadde en ekspertgruppe på oppdrag fra NSB Gardermobanen AS utarbeidet et program for den videre ettertetting av Romeriksporten. På det tidspunkt vurderte NSB Gardermobanen AS det slik at hvis ekspertgruppens program ble fulgt fullt ut og en oppnådde de ønskede resultater, ville Romeriksporten kunne åpne for trafikk ca. 1. september 1999.
Effekten av ettertettingen avtok utover året i 1998 slik at redusert innlekkasje pr. investert krone ble mindre etter hvert.
I brev av 16. november 1998 søkte NSB Gardermobanen AS om endring av konsesjonsvilkår for Lutvann- og Puttjernsonen. Det ble søkt om å få øke lekkasjegrensen i Lutvannsonen fra 400 l/min til 500 l/min og i Puttjernsonen fra 100 l/min til 220 l/min.
Regjeringen besluttet ved kongelig resolusjon datert 18. desember 1998 bl.a. at det i Puttjernsonen tillates en lekkasje på maksimum 220 l/min.
Søknaden om endring av konsesjonen for Lutvannsonen ble ikke imøtekommet.
I løpet av høsten 1998 ble det gjennom overvåkningsprogrammet godtgjort at det ikke er kommunikasjon mellom sonen Lutvann Vest og overflatevannet, noe som innebærer at lekkasjer i denne sonen ikke er omfattet av vassdragslovens bestemmelser. NVE har derfor i brev datert 4. november 1998 opphevet denne del av konsesjonsvedtaket.
I pkt. 1.3 i meldingen gis orientering om resultatene av tettearbeidene i de ulike sonene i Østmarka fra juni 1998 til februar 1999.
Lekkasjene i tunnelen i Lutvannsonen er redusert med ca. 1 400 l/min fra ca. 1 800 l/min i januar 1998 til 364 l/min i februar 1999. Konsesjonskravet var derved innfridd.
Lekkasjene i tunnelen i Puttjernsonen er redusert med ca. 300 l/min fra ca. 480 l/min i februar 1998 til 182 l/min i februar 1999, og konsesjonskravet var derved innfridd.
NSB Gardermobanen AS installerer nå et vanninfiltrasjonsanlegg i tunnelen i Puttjernsonen for å sikre vannbalansen også i tørre år.
Etter at tunnelen var bygget under boligområdene, bl.a. i Hellerud, Godlia og Ellingsrud, ble det registrert setninger og bygningsskader som man antok skyldes poretrykksreduksjon som en følge av lekkasje til tunnelen.
NSB Gardermobanen AS ga en uavhengig Ekspertgruppe i oppdrag å utrede alternative løsninger for permanente tiltak for Hellerudområdet.
Ekspertgruppen anbefalte vanninfiltrasjon fra dagen som avbøtende tiltak, og metoden ble valgt av NSB Gardermobanen AS. Samferdselsdepartementets kvalitetssikringsfirmaer Grøner/VBB var enig i at valg av vanninfiltrasjon på det daværende tidspunktet var den totalt sett beste metode for Hellerudområdet.
De permanente vanninfiltrasjonsanleggene i boligområdene på Hellerud, Godlia, Ellingsrud og Strømmen krever grundig planlegging, oppfølging og regelmessig vedlikehold.
Oslo kommune - Bydel Hellerud fattet i april 1998 vedtak med pålegg om fysiske tiltak i Romeriksporten. Vedtaket ble fattet med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. NSB Gardermobanen AS påklaget saken til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i mai 1998.
Fylkesmannen avgjorde saken i brev av 19. januar 1999 etter bl.a. å ha innhentet uttalelse fra Fylkeslegen i Oslo. Fylkeslegens uttalelser, som Fylkesmannen sluttet seg til, konkluderte med at det ikke kunne påvises helseskader i befolkningen på grunn av setninger og framtidig setningsfare, og at det derfor ikke var hjemmel i kommunehelsetjenesteloven for å pålegge fysiske tiltak i Romeriksporten. Bydelsutvalgets vedtak ble som følge av dette kjent ugyldig og vedtaket opphevet.
Sosial- og helsedepartementet har i brev av 10. mars i år fastslått at Fylkesmannens beslutning ikke vil bli omgjort, og at Fylkesmannens avgjørelse dermed er endelig bekreftet.
Det har vært viktig for Samferdselsdepartementet at de personer som kan få skade på sin boligeiendom som følge av arbeidet med Romeriksporten, skal føle trygghet for at det både i dag og i framtida er noen som bærer ansvar for å erstatte skaden. Alle berørte boligeiere vil derfor bli tilbudt en garantierklæring utstedt av NSB Gardermobanen AS og garantert av NSB BA.
Statusrapporter og vannstandsmålinger som er gjennomført hver 14. dag viser at grunnvannstanden i hovedsak er gjenopprettet i Østmarka.
Et omfattende overvåkingsprogram er etablert av NSB Gardermobanen AS i samsvar med gjeldende konsesjonsbestemmelser. Programmet tar bl.a. sikte på å dokumentere utviklingen med hensyn til vannstand, vannføring, vannkvalitet og tilhørende naturfaglige konsekvenser.
Samferdselsdepartementets kvalitetssikrere Grøner/VBB uttaler i en sluttrapport av 15. februar 1999:
«Grøner/VBB er av den oppfatning av miljøsituasjonen i Østmarka er under kontroll.»
NSB Gardermobanen AS vil etablere et miljøovervåkningsprogram for utsatte strekninger langs hele Romeriksporten.
NSB Gardermobanen AS har med grunnlag i at tettearbeidene ble avsluttet i januar 1999 utarbeidet en framdriftsplan for de videre arbeider med å ferdigstille tunnelen for togdrift. Ifølge planen vil Romeriksporten være ferdig bygget, testet og klar for togtrafikk 22. august 1999.
Med grunnlag i Ekspertgruppens forslag til etterinjeksjonsprogram av august 1998 utarbeidet NSB Gardermobanen AS et revidert budsjett. NSB Gardermobanen AS melder at de samlede ekstrakostnader i forbindelse med tetting av Romeriksporten er på 1 300 mill. kroner, slik som meddelt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99). Endelig kostnadstall for Romeriksporten kan ikke gis før sluttoppgjør med entreprenører og avgjørelse i voldgiftssak foreligger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, Thorbjørn Merkesdal, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99) hvor det ble gitt en orientering om tetting av Romeriksporten og om budsjettmessige konsekvenser. Det ble her anslått at de samlede kostnadene for tetting ville øke fra de tidligere bevilgede 750 mill. kroner til 1 300 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ved kongelig resolusjon datert 18. desember 1998 besluttet å endre de til da gjeldende konsesjonsvilkår og at tettearbeidene ble avsluttet i januar i år. Komiteen har videre merket seg at departementet og dets kvalitetssikrere er av den oppfatning at miljøsituasjonen i Østmarka nå er under kontroll.
Komiteen har ingen merknader til dette og ser det som gledelig at Romeriksporten, etter gjeldende planer, vil kunne åpnes for togtrafikk 22. august 1999. Komiteen vil imidlertid understreke betydningen av at situasjonen for Østmarka og andre områder som er berørt av Romeriksporten fortsatt må følges nøye, og at arbeidet med å sikre miljøet fortsatt må gis høy prioritet.
Komiteen har merket seg at NSB Gardermobanen AS sier at de samlede ekstrakostnader i forbindelse med tetting av Romeriksporten er på 1 300 mill. kroner og dermed innenfor det det ble tatt høyde for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99). Komiteen forutsetter at eventuelle avvik fra dette legges fram for Stortinget.
Komiteen har merket seg de store skadene som byggingen av Gardermobanen har påført bebyggelsen på Hellerud og tilgrensende områder.
Komiteen forutsetter at disse skadene blir motvirket og at huseierne blir holdt økonomisk skadesløse i henhold til garantierklæringen.
Komiteen viser til garantien som er vedlagt proposisjonen og forutsetter at garantien gir huseierne en slik sikkerhet, også for fremtidige skader som måtte oppstå som et resultat av byggingen av Gardermobanen.
Komiteen forutsetter at problemene som Gardermobanen har påført bebyggelsen Hellerud og andre områder er gjenstand for en gjennomgang av det utvalget som går igjennom hele Gardermoprosjektet, herunder også årsaksforholdene.
Komiteen vil komme til denne saken når dette utvalgets rapport foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det har tatt urimelig lang tid å behandle de innmeldte klagene på setningsskader og forutsetter at departementet bidrar til at erstatningssakene blir gjennomført så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets tidligere forslag i sesjonen 1992-93 om Gardermoen med tilhørende tilbringersystem, og der partiet gikk inn for en privatfinansiert flyplass og stemte imot Gardermoen og Gardermobanen.
Disse medlemmer vil peke på at Arbeiderpartiet og Høyre dannet flertall for utbygging av Oslo Lufthavn Gardermoen og Gardermobanen.
Disse medlemmer vil peke på at i løpende priser har kostnadene til NSB Gardermobanen AS økt fra de budsjetterte 4,6 mrd. kroner i 1992 til ca. 9,5 mrd. kroner så langt i 1999. Disse medlemmer føler seg ikke overbevist om at det ikke kan påløpe ytterligere merkostnader, eksempelvis knyttet til tetningsarbeidene og som resultat av eventuelle rettssaker mellom hovedentreprenøren og NSB Gardermobanen AS. Uansett prisstigning og forklaringer på kostnadssprekken, fremstår Gardermobanen nå i et helt annet lys enn den gjorde da alt skulle legges til rette for et vedtak om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass. Disse medlemmer vil minne om at ifølge St.prp. nr. 90 (1991-92) skulle Gardermobanen bli et meget lønnsomt prosjekt. I St.prp. nr. 39 (1997-98) fremstår banen nå som et bedriftsøkonomisk usikkerhetsprosjekt.
Disse medlemmer har hele tiden holdt fast på at NSB Gardermobanen AS bør skaffe sin kapital fra det private marked. NSB Gardermobanen AS er et aksjeselskap og bør innrette seg etter dette.
Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 156 (1997-98) hvor disse medlemmer gikk imot å overføre banestrekningen Gardermoen-Eidsvoll til Jernbaneverket.
Disse medlemmer viser til at et statlig aksjeselskap på denne måten fikk en gavepakke fra staten på hele 1,68 mrd. kroner.
Disse medlemmer er videre meget betenkt over at Stortinget har vedtatt å dekke to års driftsunderskudd til NSB Gardermobanen AS.
Disse medlemmer vil vise til at prosjektets mangelfulle forberedelse har preget utviklingen av prosjektet. Prosjektet er fortsatt beheftet med betydelig usikkerhet vedrørende kostnader og ferdigstillelse.
Disse medlemmer finner grunn til å kritisere styring, oppfølging av framdrift og økonomi, oversikt og kontroll av prosjektet NSB Gardermobanen AS.
Disse medlemmer ser ikke på gjeldssanering som løsning for å få en riktig bedømmelse av de investeringer som er foretatt på NSB Gardermobanen AS.
Disse medlemmer viser til samferdselskomiteens befaring 26. april 1999 til Hellerud i Oslo og til de tiltak som er iverksatt for å rette opp skader på hus forårsaket av tunnelsprenging og lekkasje av grunnvann.
Disse medlemmer mener at alle som er berørt av skader i områdene har fått erstatning og oppfølging på en god måte.
Disse medlemmer forutsetter at ved framtidige skader på eiendom som skyldes Romeriksporten, så dekkes alle kostnader av NSB Gardermobanen AS.
Disse medlemmer viser til at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved i hvilken grad utbygging av Romeriksporten er skjedd i tråd med føre-var-prinsippet som fastslås i rådsdirektiv 85/337/EEC og i vedlegg XX til EØS-avtalen, samt Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen, pkt. 2.2:
« …… Videre skal nasjonale mål for miljøhensyn og ressursforvaltning og Norges forpliktelser for oppfølging av internasjonale avtaler vedrørende miljøvern, helsevern og naturressursforvaltningen ivaretas.»