3. Programkategori 21.3 Vegformål
- 3.1 Bompengeordningen i Bergen
- 3.2 Hovudvegutbyggingen i Drammen (vegpakke Drammen)
- 3.3 E39/Rv. 542 Trekantsambandet - framskynding
- 3.4 Statens vegvesen sitt arbeid med 2000-problemet
Departementet går inn for at bompengeselskapet får løyve til å auke bompengetakstane i Bergen og at bompengeperioden blir forlenga med eitt år ved at det blir inngått ein ny bompengeavtale for 2001.
Bompengeinnkrevjinga i Bergen blei sett i verk for å framskunde utbygginga av eit tenleg vegnett i Bergen. Gjeldande bompengeperiode er på 15 år, frå 1. januar 1986 til utløpet av 2000.
I St.prp. nr. 118 (1984-85) blei det lagt til grunn at bompenginnkrevjinga ville gi eit tilskott på om lag 50 mill. kroner årleg. Staten skulle gi eit like stort ekstraordinært tilskott, dvs. 50 mill. kroner årleg. Desse midlane har kome i tillegg til dei ordinære årlege løyvingane som fram til og med 1998 var om lag 1 587 mill. 1999-kroner.
Frå 1986 til og med 1998 har det vore nytta om lag 3 042 mill. 1999-kroner til utbygging innanfor bompengeordninga. Av dette utgjer bompengar om lag 24 pst.
Lokale styresmakter ønskjer no å auke takstane og forlengje avtaleperioden.
I gjeldande avtale er takstane sett til 5 kroner for liten bil og 10 kroner for stor bil. Dette har vore uendra frå 1986. Bergen kommune ønskjer å doble taktane i resten av avtaleperioden, dvs. fram til utgangen av 2000. Ei innføring av takstauken frå 1. november 1999 vil gi ei samla meirinntekt frå bomringen i resten av avtaleperioden på om lag 70 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet går inn for at det blir inngått ein ny bompengeavtale for 2001. Avtalen vil stort sett følgje avtalen for 1999 og 2000. Takstane vil vere 10 kroner for liten bil og 20 kroner for stor bil. Det er venta at inntektene frå bomringen dette året vil bli om lag 120 mill. kroner.
Inntekten frå bilistane skal, i tråd med lokale vedtak, fordelast med
– 50 pst. på gang- og sykkelvegar, miljøtiltak i Bergen sentrum og oppstart av utbetringar på Ytrebygdsvegen
– 50 pst. på rv. 580 Midttun-Hop
Staten vil på si side gi omkring 60 mill. kroner, i tråd med handlingsprogrammet som er vedteke av Hordaland fylkeskommune. I tillegg vil staten gi eit ekstra tilskott på om lag 12 mill. kroner, slik at det totalt vil bli ytt om lag 72 mill. kroner i statlege midlar i 2001.
Dersom løyvingane til veginvesteringar gjer det mogleg å oppfylle handlingsprogrammet for Hordaland, vil bompengedelen for 2001 bli om lag 66 pst.
Bergen kommune har oppfatta gjeldande bompengeavtale slik at kvar krone som blir kravd inn i bomringen utløyser eit like stort ekstraordinært statleg tilskott til utbygging av eit tenleg vegnett i Bergen. På denne bakgrunn har kommunen halde igjen midlar utover det staten til no har gitt i ekstraordinære midlar. Dette fondet utgjer i dag om lag 65 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet vil vise til at staten har oppfylt sin del av avtalen gjennom dei ekstraordinære tilskotta på 50 mill. kroner årleg. Bompengemidlane er kravde inn med heimel i veglova. Samferdselsdepartementet meiner derfor at heile fondet, og avkastinga av det, må nyttast til å byggje ut vegnettet i Bergen som føresett i bompengeavtalen.
I 1999 blir 45 mill. kroner av desse midlane nytta til å byggje ut rv. 555 Nygårdstangen-Gyldenpris, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Tilskott frå bompengefondet til denne utbygginga bli derfor ikkje å rekne som forskottering.
Komiteen er kjent med at bompengeringen i Bergen var den første i sitt slag i Norge og at den skulle bidra til at Bergen fikk et tjenlig veinett.
Komiteen har merket seg at ikke alle de prosjekter som inngikk i avtalen om bompengeringen i Bergen vil bli realisert innen avtalens utløp i 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg følgende ordlyd i St.prp. nr. 118 (1984-85):
«I alle lokale vedtak om prosjektet er egeninnsatsen fra Bergen kommune stipulert til 30 mill. kroner pr. år i 1983-priser. Omregnet i 1985-priser er dette beløpet beregnet til å utgjøre 33 mill. kroner pr. år. Finansieringsplanen forutsetter også at staten gir årlige bevilgninger med samme beløp utover den ordinære rammen.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at lokale myndigheter ønsker å øke takstene og forlenge bompengeperioden med ett år. Takstene foreslås doblet fra 1. november 1999 og ut 2000. Dette forventes å gi økte inntekter på 70 mill. kroner. Videre foreslås en ny bompengeavtale for 2001. Det forventes at inntektene fra bomringen det året blir 120 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at det statlige tilskuddet vil bli om lag 160 mill. kroner for 1999 og 2000. De økte inntektene som følger av takstøkningen er forutsatt fordelt i tråd med lokale vedtak.
I en ny avtale for 2001 vil staten bidra med om lag 60 mill. kroner, samt et ekstra tilskudd på 12 mill. kroner, totalt 72 mill. kroner. Inntektene fra bilistene skal fordeles med⅓til Ytrebygdsvegen og⅔til miljøtiltak, gang- og sykkelvegutbygging, trafikksikring, tiltak for kollektivtrafikk og ressurser til planlegging.
Flertallet viser til at 45 mill. kroner i ikke disponerte midler fra bompengeselskapet etter ønske fra Statens vegvesen i Hordaland i 1999 er benyttet til rv 555 Nygårdstangen - Gyldenpris. Flertallet viser til at 45 mill. kroner fra Hordalands ordinære ramme for øvrige riksvegmidler var forutsatt disponert til dette tiltaket i 2000. Flertallet forutsetter derfor at et tilsvarende beløp av Hordalands ordinære riksvegmidler i år 2000 disponeres til de ovenfor prioriterte tiltakene i bompengeavtalen og i tråd med grunnlaget for innkreving av bompenger i vegloven.
Flertallet har merket seg at det har vært en uenighet om størrelsen på de statlige bevilgninger i forhold til de stipulerte anslag for inntektene fra bompengeringen pr. år, jf. St. prp. nr. 84 (1994-95), og bruk av bompengeinntekter som overskyter de statlige bevilgninger pr. år, jf. oppbygging av fond i slike tilfeller.
Flertallet vil be om at det i bompengeavtaler i aktuelle bompengesaker går klart fram hvilke bevilgningsmessige forpliktelser staten har når de årlige bompengeinntekter endres i forhold til stipulert beløp i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot forslag til økning av takstene i bompengeringen i Bergen og til forlengelse av avtale med bompengeselskapet. Disse medlemmer vil således stemme imot II punktene 1 og 2 i forslag til vedtak.
Disse medlemmer vil vise til at staten tar inn 38 mrd. kroner i avgifter på bil og bilbruk, mens kun 9,6 mrd. kroner brukes til drift, vedlikehold og investeringer på veg.
Disse medlemmer er imot en ytterligere innkreving og avgifter på bilbruk.
Disse medlemmer er imot å sperre av hele områder uten at bilistene har et gratis valgfritt alternativ.
Disse medlemmer viser til at antall bomveger nå er faretruende høyt og legger store beslag på de få frie midlene som bevilges til investeringer i nye veger.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at etter ønske fra staten ble 45 mill. kroner av bompengefondet benyttet til forskuttering av Vestre innfartsåre.
Disse medlemmer forutsetter at staten tilbakefører disse midlene til bompengefondet.
Disse medlemmer har merket seg at staten og Bergen kommune er enige om å forlenge bompengeavtalen med ett år og doble bompengetakstene fra 1. november 1999 og ut den forlengende avtaleperioden.
Disse medlemmer har merket seg at det er en forutsetning fra Bergen kommune for å forlenge bompengeavtalen at staten tilbakefører midlene til bompengefondet og at statens bevilgninger er i samsvar med "krone for kroneprinsippet" for avtaleperioden 1986-2001.
Disse medlemmer er prinsipielt skeptisk til å forlenge bompengeavtaler utover det fastsatte tidspunkt. Staten bør legge stor vekt på å holde inngåtte avtaler og fjerne bommene når avtaleperioden utløper.
På bakgrunn av den brede politiske enigheten i Bergen og den lokale støtten fra næringslivet, og det faktum at forlengelsen av avtalen kun er ett år, vil disse medlemmer støtte en forlengelse av bompengeavtalen forutsatt at staten etterlever "krone for kroneprinsippet" for avtaleperioden 1986-2001 og tilbakefører de forskutterte midlene til bompengefondet.
Disse medlemmer konstaterer at det ikke blir flertall for refusjon av de 45 mill. kroner og krone-for-krone-prinsippet. Disse medlemmer vil derfor stemme imot punktene 1 og 2 i forslag til vedtak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oppstart av prosjektet rv 580 Midttun – Hop ligger inne i 2000. Dette medlem er mot denne oppstart fordi:
– Det er uavklart hvilke kostnader det vil medføre av videre investeringer pga. økt trafikk på Sjølinjen (Hop - Fjøsanger)
– Den miljømessige kvalitetssikringa av Midttun - Hop er utilfredsstillende. Det gjelder så vel konsekvensene for Midttun skole, for bebyggelsen på Kloppedalsmyra som ligger i en innelukket dal, utslippene i forhold til kravene fastsatt i nye nasjonale mål for luftkvalitet fastsatt av regjeringen høsten 1998.
Dette medlem mener prosjektet burde gjennomgås med sikte på avklaringer av medfølgende investeringer på Sjølinjen, samt miljørevideres.
«Prosjektet rv 580 Midttun - Hop gjennomgås økonomisk, samt miljørevideres.”
Det blir i proposisjonen orientert om kostnadsauken for prosjekt i vegpakke Drammen.
Prosjektet E134 kryss Bangeløkka blir no rekna som ein del av prosjektet E134 Drammen-Mjøndalen. Det blir i planlegginga sett på som mest tenleg å slå desse to prosjekta saman og gjennomføre alle tiltak i krysset på Bangeløkka som ein del av prosjektet E134 Drammen-Mjøndalen.
Opphavleg kostnadsoverslag for desse to prosjekta er 694 mill. 1999-kroner. Det samla kostnadsoverslaget er no auka til 1 097 mill. kroner.
Dersom ein reduserer standarden til minstekrava som gjeld m.a. for støyskjerming, viltgjerde og forbikøyringsfelt, kan kostnadene reduserast med opp til 100 mill. kroner. Det er førebels uvisst kor mykje av innsparingane det er realistisk å rekne med.
Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet om å gå gjennom vegpakke Drammen slik at ein får oppdatert kostnadene og realistisk gjennomføringstidspunkt for alle prosjekta i vegpakka. Samferdselsdepartementet legg opp til ein gjennomgang av vegpakke Drammen i budsjettet for 2000.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til hovedveiutbyggingen i Drammen i statsbudsjettet for 2000.
Departementet gjer i proposisjonen greie for at ei framskunding av E39/rv. 542 (trekantsambandet) vil kunne gi innsparingar for staten.
Framskundinga vil innebere at Stordabrua kan opne i desember 2000 og Bømlabrua tidleg i april 2001 i staden for 1. juli 2001.
Ei slik framskunding vil gjere at staten slepp rentekompensasjon på 19 mill. kroner og dessutan føre til at ein kan spare om lag 5 mill. kroner i subsidiar til ferjene. Staten vil ved ei framskunding altså - isolert sett - kunne spare om lag 24 mill. kroner.
Framskundinga vil - etter tilbod frå entreprenørar - koste om lag 25 mill. kroner, og vil auke totalkostnadene frå 1 770 til 1 795 mill. kroner.
Staten har sagt seg villig til eventuelt å dekkje 8 mill. kroner av kostnadene ved ei framskunding og bompengeselskapet dekkjer resten.
Med ein framskunding som skissert vil staten kunne spare netto om lag 16 mill. kroner samanlikna med ei opning 1. juli 2001.
Samferdselsdepartementet er kjent med at bompengeselskapet er villig til å forskottere 118 mill. 1999-kroner i 2000 mot refusjon i 2001. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette i budsjettet for 2000.
Komiteen har merket seg at staten og bompengeselskapet har forhandlet seg frem til en avtale om forsert åpning av Trekantsambandet. Komiteen stiller seg positiv til forslaget om forsert åpning av Trekantsambandet.
Komiteen har merket seg at bompengeselskapet vil forskuttere 118 mill. kroner i 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er positive til en slik forskottering og forutsetter at departementet kommer tilbake til dette i budsjettet for 2000 med en plan for tilbakebetaling i 2001.
Flertallet vil understreke viktigheten av at det ikke hersker tvil om statens vilje til å etterleve inngåtte avtaler og tilbakeføre forskutterte midler. Etableres en slik usikkerhet skapes det skepsis blant finansieringsinstitusjoner til finansiering av bompengeprosjekter, med fare for dårligere betalingsbetingelser for bompengeselskapene og økte utgifter for trafikantene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at staten, ifølge departementets opplegg, vil oppnå en nettobesparelse på 16 mill. kroner på grunn av forseringen. Bompengeselskapet derimot vil tape 1,9 mill. kroner. Disse medlemmer finner dette urimelig samtidig som staten tjener betydelige beløp på forseringen.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at statens bidrag til forseringskostnadene økes fra 8 mill. kroner til 9,9 mill. kroner. Det fører til at statens nettobesparelser blir 14,1 mill. kroner og at bompengeselskapet ikke påføres økte kostnader ved forseringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet har vært mot Trekantsambandet, og at Sosialistisk Venstreparti mener at denne utgave av sambandet har klare negative miljøeffekter. Prosjektet er imidlertid vedtatt og bygginga langt framkommet, og dette medlem ser derfor ingen grunn til at det ikke forseres.
Det blir i proposisjonen orientert om Statens vegvesen sitt arbeid med å kartleggje og løyse eventuelle IT-problem i samband med overgangen til 2000.
Når det gjeld dei administrative datasystema, som t.d. Økosys og Autosys, synest Vegdirektoratet å ha kontroll både teknisk og økonomisk.
Arbeidet har kome noko kortare med dei tekniske overvakings- og styringssystema ute på vegen.
Arbeidet med 2000-problemet vil kunne få vesentlege økonomiske konsekvensar, men det er framleis stor uvisse om kor store kostnadene vil bli.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saka på eit seinare tidspunkt.
Komiteens flertall. medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at Vegdirektoratet er i ferd med å få god oversikt over situasjonen også for de tekniske overvåkings- og styringssystemene. Flertallet har videre merket seg at det vil bli gjennomført en gjennomgang av kvaliteten på Statens vegvesens arbeid med 2000-problemet.
Flertallet har videre merket seg at departementet peker på at arbeidet med 2000-problemet kan få vesentlige økonomiske konsekvenser, og at en vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet anser at 2000-problemene knyttet Vegdirektoratets administrative datasystem synes å være under kontroll.
Disse medlemmer har merket seg at tilstanden er bekymringsfull når det gjelder overvåknings- og styringssystemene.
Disse medlemmer vil understreke at dataproblemene knyttet til 2000 har vært kjent lenge og at disse problemene burde vært under kontroll på det nåværende tidspunkt. Det er ikke tilfredsstillende at så ikke er tilfelle.
Ettersom 2000-problematikken lenge har vært kjent, forutsetter disse medlemmer at Vegdirektoratet har innarbeidet kostnadene knyttet til løsning av 2000-problemene i sine budsjetter.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at 2000-problemene knyttet overvåknings- og styringssystemene er løst innen 2000 da disse er av stor betydning for sikkerheten og fremkommeligheten på vegene.