9. Rehabilitering for den samiske befolkninga
Det blir vist til at NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning peikar på at manglande språkleg og kulturell kunnskap hos fagpersonell kan verke hemmande på rehabiliteringsprosessen og på kommunikasjon og samarbeid mellom helsepersonell og den samiske brukaren/pårørande. Sametinget har oppretta ei referansegruppe som skal ta del i arbeidet med å følgje opp planen med ein handlingsplan. Referansegruppa legg særleg vekt på at samiske funksjonshemma i møtet med helse- og sosialarbeidarar kan få uttrykkje seg på sitt eige språk, slik at ønskje og behov blir forstått. Referansegruppa peikar på at innanfor den samiske befolkninga er det særleg personar med afasi, lidingar i muskel- og skjelettsystemet, kreft og psykososiale og samansette lidingar, og høyrsels- og synshemma, som har særskilde behov for rehabilitering. Ofte vil det vere barn og eldre som vil ha størst problem med å meistre og forstå norsk språk i møtet med helse- og sosialtenesta. Referansegruppa har òg peika på at det i dag er stor mangel på samiskspråkleg personell som arbeider innanfor rehabiliteringsverksemda.
Departementet vil leggje forholda betre til rette for å auke tilgangen på samisktalande personar til rehabiliteringsrelevante studiar og fag ved ulike høgskular. Vidare vil departementet innleie ein dialog med Finnmark fylkeskommune om korleis ein innanfor ramma av den fylkeskommunale rehabiliteringsplanen, kan komme behova til samiske pasientar i møte på andre måtar. Når det gjeld opprettinga av eit eige habiliteringsteam for den samiske befolkninga, ser ikkje departementet dette som ei nasjonal, men som ei fylkeskommunal oppgåve. Departementet vil elles vidareføre Nordnorsk IT-eining som gir eit desentralisert tilbod av IT-baserte hjelpemiddel til barn og unge i eit samhandlingsnettverk, og der samiske barn og unge er ei viktig målgruppe. Departementet vil også oppmode til interkommunalt samarbeid for å styrkje logopedtenesta. Det vil bli etablert ei fireårig prøveordning med eit utdanningsstipend til samisktalande personar innanfor utvalde og rehabiliteringsrelevante personellgrupper, og i samarbeid med Troms fylkeskommune vil ein vidareutvikle kompetansen i samisk språk ved Sonjatun helsesenter. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil i løpet av våren 1999 utarbeide ei felles forskrift om opptak til høgare utdanning frå år 2000 som vil gi høve til å utforme kvoteringsreglar.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at meldinga går såpass grundig inn i spørsmålet om rehabiliteringstilbud til den samiske befolkning.
Flertallet er enig i at manglende språklig og kulturell kunnskap hos fagpersonell kan virke hemmende på rehabiliteringsprosessen og på kommunikasjon og samarbeid mellom helsepersonell og den samiske brukeren og pårørende. Flertallet ser det derfor som avgjørende viktig at tilgangen på fagfolk som behersker det samiske språk blir bedret, og flertallet støtter planene om å øke tilgangen på samisktalende personer til rehabiliteringsrelevante studier og fag ved ulike høgskoler.
Flertallet mener også at det må legges til rette for at fagfolk som allerede arbeider med rehabiliteringsrelaterte oppgaver, gis bedre muligheter for å lære seg det samiske språk.
Flertallet ser mange oppgaver som må løses for å kunne gi et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud til den samiske befolkning, og flertallet vil derfor se det som nødvendig at kommunene i disse områdene og Finnmark fylkeskommune gis ekstra oppmerksomhet i arbeidet med sine planer for rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er nødvendig å holde enkelte grupper av den norske befolkning utenfor den vanlige rehabiliteringsprosessen. At samer skal stilles utenfor det normale apparat, og at fagpersonell skal bruk tid og krefter på å utdanne seg spesielt for å behandle spesielle grupper av norske borgere, er etter disse medlemmers mening uakseptabelt. Disse medlemmer vil anta at det må være i alle norske borgeres interesse å være i stand til å fungere i det norske samfunn på alle plan, og særlig på områder som angår deres helse. Disse medlemmer vil minne om at det finnes en rekke grupper i Norge som har et annet språk enn norsk som morsmål, og at det ikke er mulig å sørge for at alle disse grupper får tilpasset spesielt utdannet rehabiliteringspersonell - eller annet helsepersonell. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte at det gis ekstra oppmerksomhet til Finnmark fylkeskommune og særbehandling for enkelte deler av befolkningen i dette fylket.