1. Bakgrunn og siktemål
Regjeringa legg i meldinga fram strategiar for eit meir systematisk og effektivt rehabiliterings- og habiliteringsarbeid på brukarane sine premissar. Det blir uttala at rehabiliteringstilbodet i dag i for stor grad er prega av manglande planlegging og samordning, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve. Målet med meldinga er å fremme sjølvstende og deltaking, og å medverke til eit verdig liv og like sjansar for menneske med funksjonsproblem eller kronisk sjukdom.
Meldinga gir ei framstilling av den generelle rehabiliteringspolitikken. Det viktigaste formålet er å leggje til rette rammevilkåra slik at det lokale tilbodet kan utviklast. Meldinga fokuserer på individretta tiltak og prosessar og vurderer grenseflater mellom yrkesretta attføring og medisinsk/sosial rehabilitering, med fokus på samarbeidsspørsmål og tilbod som kan byggje bru mellom desse.
Som viktige prinsipp og siktemål blir nemnde respekt for menneskeverdet – brukarorientering, likeverd og tilgjenge, lokal forankring og tverrsektoriell og tverrfagleg innretning.
Med utgangspunkt i eit brukarperspektiv, legg Regjeringa følgjande prinsipp til grunn for møtet mellom tenesteytar og brukar:
– Enkeltmennesket skal møtast med respekt.
– Brukaren skal bli motteken og få nødvendig assistanse der han eller ho først vender seg.
– Prinsippet om felles og ikkje delt ansvar er lagt til grunn mellom lokale instansar, og i forholdet mellom helsetenesta i kommunane og fylkeskommunane.
– Kommunen og arbeidsmarknads- og trygdeetaten har både eit særleg og eit felles ansvar for å motivere brukarane til å ta del i aktive og om mogeleg arbeidsretta tiltak.
Det blir lagt vekt på at rehabilitering krev plan og systematikk både på system- og individnivå.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Helgerud og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, er tilfreds med at det nå foreligger en stortingsmelding som skal stake ut kursen for det framtidige rehabiliterings- og habiliteringsarbeid.
Komiteen deler den oppfatning at rehabiliteringstilbudene i dag i for stor grad er preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medvirkning fra brukerne selv.
Komiteen slutter seg til at siktemålet med den foreliggende stortingsmelding må være å sikre likeverdige tilbud til alle mennesker med rehabiliteringsbehov, og komiteen ser det som viktig at det gis rom for både langvarige og kortvarige tiltak ut fra den enkeltes behov og livssituasjon.
Komiteen ser det som viktig at brukermedvirkning i rehabilitering utvides fra å være konsentrert om brukerorientering og brukerperspektiv til å omfatte former for medvirkning som gir brukerne størst mulig innflytelse på og kontroll over rehabiliteringsprosessen.
Komiteen deler den oppfatning at det er i kommunene de viktigste virkemidlene og arenaene for sosial deltaking finnes, og at det derfor spesielt må fokuseres på rehabilitering i kommunene, men det er komiteens oppfatning at også fylkeskommunen og staten må ha et omfattende ansvar for å sikre de framtidige rehabiliteringstilbud.
Komiteen ser det også som viktig at partene i arbeidslivet trekkes sterkere med i arbeidet med planlegging og iverksetting av rehabiliteringstilbud. Komiteen viser i denne sammenheng til den store betydning rehabilitering og tilrettelegging på arbeidsplassen har for brukernes mulighet til å kunne være i arbeid.
Komiteen ser også behovet for at det blir tilført økonomiske midler til rehabiliteringsarbeid på en slik måte at den menneskelige og samfunnsmessige gevinst kan bli størst mulig.
Komiteen støtter i hovedsak innholdet i stortingsmeldinga. Det er etter komiteens mening et stort behov for koordinering av rehabiliteringsarbeidet i landet samtidig som det er viktig å klargjøre ansvarsforholdene for de forskjellige deler av dette arbeidet. En samlokalisering av sosial-, arbeids- og trygdekontor i kommunene ville bidra til å lette koordineringen av tiltakene som rettes inn mot den enkelte bruker. Habilitering og rehabilitering er etter komiteens mening er svært viktig oppgave innen norsk helsevesen for å kunne oppnå gode behandlingsresultater, livskvalitet for pasientene og tilbakeføring til en aktiv tilværelse for flest mulig. Komiteen vil imidlertid også understreke at ikke alt funksjonstap kan gjenvinnes, og at uførepensjon i slike tilfeller må aksepteres som den beste løsningen. En slik løsning må fortsatt gi mulighet til et aktivt rehabiliteringstilbud for å kunne opprettholde best mulig funksjonsevne og livskvalitet.
Komiteen vil understreke at rehabiliteringsarbeidet ikke utelukkende er et helsespørsmål, men i stor grad krever tverrfaglig innsats fra ulike etater på alle forvaltningsnivåer. Det er påkrevet at personell innenfor denne sektoren har nødvendig kompetanse, og komiteen mener basiskompetansen bør styrkes hos mange yrkesgrupper. Komiteen støtter tanken om å få et sentralt kompetansesenter for utvikling og spredning av bedre rehabiliteringskompetanse på alle plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte departementets forslag til ny finansieringsordning for rehabilitering, og disse medlemmer vil legge vekt på at de opptreningsinstitusjoner i privat regi som i dag benyttes, bør kunne regne med et pasientgrunnlag også i fremtiden. Disse medlemmer er enige i departementets målsetting når det gjelder rehabiliteringsavdelinger i det enkelte fylke, men disse medlemmer vil også påpeke at i de fylkeskommuner der det er mulig å kjøpe disse tjenestene fra private rehabiliteringssentre, bør dette gjøres. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke ønskelig å styre de økonomiske midlene gjennom fylkeskommunen. Dette vil kunne føre til en utbygging i fylkeskommunal regi på bekostning av de allerede eksisterende private tilbud, noe disse medlemmer ikke anser som en gunstig utvikling fordi en slik konkurransesituasjon ikke gir like vilkår og muligheter for aktørene.
Disse medlemmer foretrekker en statlig finansiering der midlene følger den enkelte bruker til det behandlingstilbud som foretrekkes etter mønster av stykkprissystemet eller den såkalte innsatsbaserte finansiering som disse medlemmer vil påpeke fungerer svært godt i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil også bemerke at omfanget av de tiltak som foreslås i meldingen, er stort, og at kostnadene ikke er omtalt. Disse medlemmer anser at dersom alle de tiltak på alle forvaltningsnivåer som er forespeilet i stortingsmeldingen, skal gjennomføres, vil dette føre til kostnader langt ut over den bevilgning som er gitt for 1999. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en bedre koordinering av de ulike rehabiliteringstiltak burde kunne føre til reduserte utgifter. Disse medlemmer vil derfor gå inn for en sterkere sentral styring av de ulike opplegg for rehabilitering både i stat, fylke og kommune.