Spørsmål til stortingsproposisjon nr. 59 (1998-99)

Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 4. mai 1999 med konkrete spørsmål til St. prp. nr. 59 (1998-99) og har følgende svar:

• 1. Stortinget har tidligere godkjent at den ordinære kvoten for overføringsflyktninger for inneværende 3-års periode er 4.250 personer. Stortinget har ikke endret dette vedtaket. Med hvilken lovhjemmel eller parlamentarisk praksis er det da Regjeringen den 2. april har besluttet at Norge kan ta imot inntil 6.000 flyktninger fra Kosovo i tillegg til den ordinære kvoten?

Regjeringen har sagt seg villig til å ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Stortinget har gjennom behandlingen av statsbudsjettet gitt fullmakt til å ta imot inntil 4 250 overføringsflyktninger i løpet av treårsperioden 1998-2000. Det gjensto 2 958 plasser på denne kvoten 2. april 1999. Regjeringen har forutsatt at mottaket av flyktningene fra Kosovo vil pågå over noe tid og at Stortinget raskt vil bli forelagt et forslag om det nye mottaket. Selv om uttaket av Kosovo-flyktninger har gått forholdsvis raskt, er den hjemlede kvoten fremdeles ikke overskredet, men vil bli fylt opp i løpet av inneværende uke.

Gjennom St. prp. nr. 56 (1998-99) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo, som ble lagt fram 9. april i år, ble Stortinget informert om at regjeringen har sagt seg villig til å ta imot inntil 6000 flyktninger fra Kosovo. Utenrikskomiteens flertall hadde ikke innsigelser mot dette, jf. Innst. S. nr. 149 (1998-99).

• 2. I proposisjonen heter det blant annet at: "Personer som har jobbet for norske myndigheter, frivillige- eller internasjonale organisasjoner kan tas ut, basert på en helhetsvurdering av situasjonen i området." Betyr dette at det er aktuelt å tilby opphold i Norge for personer som er bedre stillet enn mange andre som en tilleggsbelønning for en eventuelt tidligere jobb?

Det norske uttaket av Kovovo-flyktninger baseres på retningslinjer fastsatt av FNs høykommissær for flyktninger. I tillegg har Norge sagt seg villig til å ta imot personer som antas å være i en særlig utsatt sikkerhetsmessig stilling i Makedonia. Det er grunn til å tro at personer som har vært i NATO-landet Norges tjeneste, eller har arbeidet for organisasjoner som kan assosieres med vestmaktene vil kunne være i en slik utsatt stilling.

Som kjent har Norge tatt ut noen flyktninger på et slikt grunnlag, men de er i klart mindretall. De som nå tas ut er hovedsakelig alminnelige kvinner og menn og ikke minst barn. De er medtatte fysisk og psykisk, og tas ut fordi de ville ha store vansker med å klare seg i en vanskelig leirtilværelse.

Alle flyktninger som tas ut på Kosovo-kvoten får samme status i Norge, nemlig kollektiv beskyttelse. Flyktninger som har arbeidet for norske myndigheter mv, "belønnes" ikke med et bedre tilbud i Norge og får ikke et mer varig opphold i Norge enn de andre flyktningene.

• 3. Hva anser departementet er normalkostnadene for etablering av en flyktningleir pr. plass, og hva anser departementet kostnadene ved driften av en plass i en flyktningleir med akseptabel og tilfredsstillende standard pr. måned?

Med den aktuelle størrelsen på mottaket av flyktninger i Norge vil det ikke bli etablert flyktningleire i tradisjonell forstand. Flyktningene vil bli plassert i statlige mottak for asylsøkere. I gjennomsnitt koster en mottaksplass i Norge ca. 8 500 kr. Legger man til utgifter til helse og undervisning, vil gjennomsnittsutgiftene ligge på anslagsvis 10 000 kr per person per måned.

Utgiftene ved å etablere og drive flyktningleire i utlandet vil naturlig nok variere fra land til land. Vi har fått opplysninger fra UNHCR som indikerer at en leirplass i Romania vil koste ca. 25 000 - 30 000 kr i året. I så måte koster en leirplass i Romania i underkant av en fjerdedel av hva mottaksplass i Norge koster.

• 4. Har norske myndigheter tatt kontakt med myndighetene i Albania med forespørsel om Norge kan etablere, organisere og drive flyktningleirer i Albania for norsk regning. I så fall, hvorledes har albanske myndigheter stilt seg til dette?

Sammen med justisminister Dørum hadde jeg for kort tid tilbake møter med flere representanter for den albanske regjeringen samt landets president. Det ble da foreslått fra albansk side at Norge kunne etablere og drive en flyktningleir i Albania. Saka er for tida til vurdering i Utenriksdepartementet. De praktiske sidene ved en slik etablering vurderes i dialog med albanske myndigheter.

• 5. Har norske myndigheter tatt kontakt med myndighetene i Romania eller Bulgaria for å forhøre seg om muligheten for at Norge etablerer, organiserer og driver flyktningleirer for kosovoalbanske flyktninger på disse lands territorium, etter retningslinjer gitt av myndighetene i disse land?

Norske myndigheter har tatt et initiativ overfor Romania og tilbudt å dekke kostnadene (10 mill kr) ved evakuering av 5000 flyktninger som oppholder seg i Makedonia, og tilbyr ytterligere 5 mill kr som et bidrag til å dekke oppholdsutgifter for disse flyktningene, dvs. midler til drift av en flyktningleir. Leiren skal drives av UNHCR. Denne evakueringen har allerede startet.

• 6. Foreligger det noen søknader eller forespørsler fra internasjonale organisasjoner eller norske humanitære organisasjoner med anmodning om økonomisk støtte til hjelpearbeidet for flyktninger i nærområdene?

DU har mottatt flere søknader fra frivillige organisasjoner og FN, som er til behandling. Det er til sammen søkt om over 100 mill kr til ulike prosjekter.

• 7. Gjennom media fremkommer det at både Makedonia og Albania er blant verdens fattigste land og har store utgifter med mottak av flyktninger, samt etablering og drift av flyktningleire. Har norske myndigheter direkte spurt myndighetene i Albania og Makedonia om hva som ansees viktigst av økonomiske bidrag til disse lands utgifter ved flyktninger eller uttak av et fåtall flyktninger fra området. I så fall hva har prioriteringen til albanske og makedonske myndigheter vært?

Som allerede nevnt hadde jeg for kort tid tilbake samtaler med albanske og makedonske myndigheter om dette tema. Myndighetene i de to landene har som kjent ulike syn:

• – Albanske myndigheter ønsker internasjonal bistand for å kunne ta imot og ta hånd om de kosovoalbanske flyktningene som kommer dit.

• – Makedonske myndigheter har sagt at de kan ta imot 20 000 flyktninger. Nå har de tatt imot i underkant av 200 000 flyktninger. De ønsker derfor at flest mulig av flyktningene overføres til andre land, enten i nærområdet eller andre steder, så raskt det er praktisk mulig.

• 8. Presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, foretok en reise til Albania fra 20. til 22. april i år og har i den anledning, i et brev til organisasjonens generalsekretær, gitt uttrykk for følgende: "Når det gjelder flyktningene bør man merke seg at kosovarene selv så vel som befolkningen i Albania, regjeringen i Tirana og representanter for FN"s høykommissær, OSSE og de frivillige hjelpeorganisasjonene alle mener at den eneste fremtid for flyktningene ligger i at de kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til en rekke forskjellige land blir ikke ansett som en god løsning. Alle disse organisasjoner mener at våre land må yte bistand til å få opprettet leirer i Albania, Makedonia og i fremtiden, Kosovo. Spredning av flyktningene er, selv om den skjer i solidaritetens navn, en dårlig løsning." Presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling fortsetter: "De (albanerne) oppfordrer det internasjonale samfunn til å yte økonomisk bistand til albanske familier som tar seg av flyktninger." Hva er regjeringens kommentar til disse synspunktene til presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, og har Regjeringen vurdert å yte økonomisk bistand til de albanske familier som tar seg av flyktninger i tillegg til økonomisk bistand til albanske myndigheter?

Jeg viser til svaret på forrige spørsmål. Det er ulike holdninger i nærområdet. Evakueringen fra Makedonia har vært og er fortsatt helt nødvendig for å sikre at flyktninger slipper inn og blir tatt imot der. UNHCR har de siste par ukene kommet med flere appeller om å øke takten i evakueringen fra Makedonia, og ser dette som en helt nødvendig del av innsatsen for flyktningene fra Kosovo.

Når det gjelder andre del av spørsmålet, er svaret at Norge i lengre tid har gitt støtte til flyktninger som bor privat, og til deres vertsfamilier via frivillige organisasjoner.

• 9. Vil Regjeringen fremme forslag om nye ordninger som garanterer at staten vil dekke alle utgifter som kommuner måtte få ved mottak av kosovoalbanske flyktninger til bosetting, uten tidsbegrensning?

Regjeringen legger til grunn at kommuner som bosetter flyktninger som følge av krisen i Kosovo og Kosovos nærområder, vil få utbetalt integreringstilskudd på samme måte som for flyktninger fra andre land.

Integreringstilskuddet på totalt 290 000 kr er forutsatt å skulle dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl a sosialhjelp, sosialkontortjenester, barneverntjenester, innvandrer- og flyktningkontortjenester, tolketjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, barnehagetjenester, helsetjenester og kultur- og ungdomstiltak.

Flyktninger som er fylt 60 år ved bosetting utløser i tillegg et ekstra engangstilskudd på 100 000 kr. Ved bosetting av flyktninger med kjente funksjonshemninger kan det også tilstås et engangstilskudd på 100 000 kr, og ved bosetting av personer med særlige alvorlige funksjonshemninger er det etablert et ekstra tilskudd på inntil 500 000 kr per år i inntil fem år.

Tilskuddets satser og samlede nivå vurderes jevnlig, bl a på grunnlag av Beregningsutvalgets årlige kartlegging av kommunenes gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Dette utvalget har representanter fra både staten og kommunesektoren.

Ett av integreringstilskuddets formål er å bidra til at flyktningene raskest mulig kommer over i en situasjon der de er selvberget. Økt innsats på områdene kvalifisering, norskopplæring og somatiske- og psyko-sosiale helsetiltak må sees i denne sammenheng.

Integreringstilskuddets intensjoner og prinsipper fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. St. meld. nr. 61 (1989-90) og Innst. S. nr. 49 (1990-91). Stortinget har i forbindelse med den årlige behandlingen av St. prp. nr. 1 videreført ordningen. Ordningen ble også vurdert i St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Stortinget ga her sin tilslutning til at det er ønskelig å videreføre tilskuddsordningen, jf. Innst. S. nr. 225 (1996-97).

Regjeringen ser foreløpig ingen grunn til å innføre nye tilskuddsordninger som kun skal gjelde for spesielle grupper flyktninger.