Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Lars Arne Ryssdal, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har merket seg at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) har sagt seg villig til å ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer som tillegg til den ordinære kvoten som for inneværende treårsperiode er satt til 4 250 personer.

Flertallet har merket seg at hensikten til dels har vært å lette situasjonen for utsatte flyktninger og å bidra til byrdefordeling og sikre at land i nærområdet kan holde grensene mot Kosovo åpne slik at flyktningene kan få hjelp der. Flertallet har videre merket seg at situasjonen i området er labil og at Norge derfor er oppfordret av UNHCR til å opprettholde høy beredskap for på kort varsel å kunne ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den avsatte kvoten.

Flertallet har merket seg at UNHCR arbeider for at tilbakevending av flyktningene skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. Flertallet har festet seg ved at uttaket av flyktninger fra Kosovo i hovedsak gjennomføres etter samme prinsipper som for uttak av overføringsflyktninger, hensikten er likevel ikke gjenbosetting som varig løsning, men evakuering inntil tilbakevending blir mulig. Flertallet støtter forutsetningen om at alle som tas ut har et beskyttelsesbehov i den forstand at de ikke kan vende tilbake til hjemlandet i dagens situasjon. Flertallet merker seg at barnefamilier, syke og eldre samt de som har nær familietilknytning til Norge prioriteres.

Flertallet merker seg videre at personer som etter gjeldende retningslinjer har rett til familiegjenforening ikke vil regnes innenfor kvoten på 6 000 personer hvis det søkes gjenforening med en person som befinner seg i Norge.

Flertallet viser til at Regjeringen mener at dette vil kunne dreie seg om anslagsvis 1 000 personer, og at utgiftene forbundet med disse er inkludert i bevilgningsforslaget.

Flertallet har merket seg at mottaket av flyktninger fra Kosovo i tillegg til asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære kvoten innebærer merutgifter for staten på flere områder. Både når det gjelder utgifter til etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger og integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger. Flertallet har også merket seg at det vil være nødvendig å øke bevilgningene på områdene helse, undervisning, bolig og arbeidsmarkedstiltak, i tillegg til administrative merutgifter for de deler av forvaltningen som håndterer flyktningesaker.

Flertallet støtter en videreføring av politikken med å legge til rette for at flyktningene skal kunne delta aktivt og få bruk for sine ressurser i samfunns- og arbeidsliv. Erfaring viser at det er de som har vært engasjert og aktive i eksilperioden som har det beste utgangspunktet for tilpasningsprosessen som følger etter en tilbakevending. Flertallet understreker viktigheten av å legge til rette for vellykket tilbakevending til hjemlandet når det blir mulig.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger til grunn at hovedtyngden av de 6 000 kosovoalbanske flyktninger ankommer Norge innen 1. juli 1999, med gjennomsnittlig 6-7 mnd. ventetid for bosetting. Flertallet støtter en økt bevilgning til drift av statlig mottak for asylsøkere og flyktninger. Flertallet merker seg at frivillige organisasjoner vil spille en viktig rolle i mottaket av flyktningene og støtter kjøp av tjenester hos disse.

Flertallet støtter at flyktningene som kommer fra Kosovo blir bosatt i kommunene så raskt som mulig etter nødvendig registrering og helsesjekk m.v. er gjennomført. Dette innebærer også at de som allerede befinner seg i mottak og har fått innvilget oppholdstillatelse og de kosovoalbanske asylsøkerne som ankom før mars 1999 sikres raskest mulig bosetting i kommunene. Flertallet støtter derfor en forsterking av kommunenes boligpolitiske virkemidler.

Flertallet støtter økt bevilgning i forbindelse med uttak, transitt og transport for de 6 000 og de 1 000 familiegjenforente som skal til Norge.

Flertallet støtter de forslag til økte bevilgninger til administrative tiltak som foreligger. Flertallet merker seg at det er behov for dekning av merutgifter i Utlendingsdirektoratet i tilknytning til uttak av flyktninger og etablering av nødvendig mottakskapasitet og bosetting av flyktningene i kommunene. Flertallet merker seg videre at Politi- og lensmannsetaten har merutgifter, vakthold, livvakttjeneste, tolkeutgifter m.m. Flertallet merker seg at de økte midlene vil bli fordelt til de politidistrikter som blir berørt av tilstrømmingen. Videre merker flertallet seg behovet for økte midler til Justisdepartementet for å dekke økte driftsutgifter til overtid og ekstrahjelp i forbindelse med saksbehandlingen. I tillegg trenger Kommunal- og regionaldepartementet økte midler for å dekke økt arbeidsbelastning i forbindelse med samordningen av politikken når det gjelder uttak, mottak og integrering av flyktningene fra Kosovo.

Flertallet støtter de forslag til økte bevilgninger innenfor undervisning som er fremlagt av Regjeringen. Det dreier seg om språkopplæring, opplæring av barn i asylmottak og barn som omfattes av integreringstilskuddsordningen og tilskudd til opplæring av voksne.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak. Dette er merutgifter knyttet til kartlegging av flyktningenes tidligere utdanning og erfaring, formidlingsbistand og en styrking av de administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten. Flertallet understreker viktigheten av å bruke mulighetene som dagens stramme arbeidsmarked til å få flyktningene inn i arbeid så fort som mulig.

Flertallet støtter også de foreslåtte bevilgningene til nødvendige tiltak innenfor helsearbeid. Mange av flyktningene vil være preget av mangelfull væske- og mattilførsel og utendørsopphold hele døgnet med lite klær. Det gjelder også spesielle tiltak med hensyn til diagnostisering og behandling av de som kommer fra områder med tuberkulose og andre infeksjonssykdommer som er multiresistente. På bakgrunn av de opplevelser flyktningene har vært gjennom antas behovet for psykososiale tjenester å være stort. Flertallet støtter derfor økt tilskudd til psykososialt arbeid som innebærer terapeuter, tolker, administrasjon og reise- og opphold for helsepersonell.

Flertallet støtter Regjeringen i forslaget til omdisponering dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo skulle bli lavere enn forutsatt som følge av at det kommer færre flyktninger til Norge enn det disse bevilgningene bygger på, eller som følge av at det viser seg mulig å redusere utgiftsnivået pr. flyktning. Mindreforbruket innenlands omdisponeres da til økt innsats for flyktningene i nærområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har fremmet bevilgningsforslag i forbindelse med krisen i Kosovo som så langt samlet utgjør 1 747,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (1998-99) ikke med ett ord omtaler hvordan utgiftene til flyktninger fra Kosovo skal finansieres. Arbeiderpartiets stortingsgruppe spurte i den forbindelse finansminister Restad i brev av 3. mai 1999 om Regjeringens vurdering når det gjelder finansieringen og forslagenes virkning på norsk økonomi. I svarbrev fra finansministeren av 5. mai 1999 (vedlegg til innstillingen) heter det:

«Regjeringen legger stor vekt på å unngå en vesentlig svekkelse av det finanspolitiske opplegget for 1999. Regjeringen legger likevel opp til at et beløp tilsvarende bevilgningene i forbindelse med Kosovo-krisen ikke dekkes inn. De økte utgiftene motsvares isolert sett av en reduksjon i overføringene til Statens petroleumsfond. Den finanspolitiske innstramningen i 1999, slik den måles ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren, reduseres dermed isolert sett med om lag 1,7 mrd kroner som følge av bevilgningen i forbindelse med Kosovo-krisen.»

Disse medlemmer imøteser Regjeringens vurdering av situasjonen i norsk økonomi og de økonomiske begrunnelsene for at det vil være riktig og forsvarlig å svekke budsjettet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til proposisjonen der det heiter at det 2. april ble vedteke at Noreg skulle ta i mot inntil 6 000 flyktningar frå Kosovo via Makedonia. Desse medlemene meinar det er grunn til å spørje etter lovheimelen for Regjeringa for å gjere eit slikt vedtak. Desse medlemene viser til sist ein tok i mot store grupper flyktningar kollektivt - Bosnia-konflikten - fremma Regjeringa eit eige lovvedtak om at bosniarane skulle få kollektivt opphald i Noreg så lenge konflikten varte.

Desse medlemene konstaterer at den humanitære katastrofen på Balkan berre vert større og større. Desse medlemene konstaterer også at ny informasjon gjer det naudsynt med ein forsterka innsats frå norsk side.

Desse medlemene viser også til at Regjeringa planlegg å ta 6 000 flyktningar til Noreg på kollektivt grunnlag, for busetting snarast råd i norske kommunar. Kostnaden til dette er utrekna til å verte om lag 1,2 mrd. kroner i 1999 i fylgje proposisjonen. Desse medlemene konstaterer vidare at Stortinget ved vedtak i Innst. S. nr. 149 (1998-99) berre har løyvd 225 mill. kroner til nærområda.

Desse medlemene meiner det er lite samsvar mellom Regjeringa sine opplysningar om at det er viktigast å hjelpe i nærområda og dei framlegg til løyvingar som vert foreslått 195 mill. kroner til nærområda, jf. St.prp. nr. 56 (1998-99), og 1,2 mrd.kroner til 6 000 flyktningar i Noreg.

Desse medlemene trur at det som eifølgje av famliegjenforeining i praksis tyder at talet over tid vil kunne bli langt høgare og med langt høgare kostnader. Desse medlemene vil òg understreke at familiegjenforeining vil vere langt enklare dersom ein oppheld seg i nærområda.

Desse medlemene er klår over at det er ulike innanrikspolitiske situasjonar i Montenegro, Makedonia og Albania som følgje av den store kosovoalbanske flyktningstraumen. Det er mykje vanskelegare for den jugoslaviske republikk Montenegro og det sjølvstendige landet Makedonia avdi begge har store albanske minoritetsgrupper, slik at ein stor albansk flyktningstraum vil kunne destabilisere balansen i folkesamansetnaden.

Desse medlemene har likevel merka seg at Albania stiller seg positivt til mottak av albanske flyktningar, dersom landet tek imot hjelp i form av mat, klede, medisinar og høve til innkvartering eller pengar for å betale dette. Desse medlemene ser det slik at ut frå situasjonen, bør Noreg derfor hjelpe til å ta flyktningane ut frå Montenegro og kanskje særleg ut frå Makedonia, men då først og fremst til flyktningleirar i Albania og eventuelt i Romania og Bulgaria.

Desse medlemene vil i høve dette vise til proposisjonen der det heiter:

«UNHCR arbeider videre for at tilbakevending til Kosovo skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO og det internasjonale samfunn har som mål å etablere en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene kan vende tilbake dit i trygghet. Uttaket av flyktninger fra Kosovo gjennomføres i hovedsak etter samme prinsipper som er lagt til grunn for uttak av overføringsflyktninger tidligere, selv om siktemålet i denne situasjonen ikke er gjenbosetting som varig løsning, men evakuering inntil tilbakevending blir mulig."

Desse medlemene meinar at dette best kan løysast ved at ein ikkje tek flyktningane ut av nærområdet, men opprettar flyktningleirar der og gjerne med norsk bistand. Desse medlemene viser til at Framstegspartiet vil hjelpe flyktningane i nærområdet.

Desse medlemene viser til at Regjeringa meiner at opphaldet skal være mellombels. Desse medlemene finn det derfor noko underleg at løyvinga som er foreslått i proporsjonen har preg av eit lenger opphold i Noreg. Desse medlemene viser til at Regjeringa foreslår at ressursane skal gå til statlege mottak kor flyktningane truleg vil være i heile 6 - 7 månader, dei foreslår utgifter til busetting, integrering, undervisning og arbeidsmarknadstiltak, alt dette er jo langsiktige tiltak som tyder på at flyktningane vert buande i Noreg og ikkje skal vende heimat slik intensjonen er.

Desse medlemene viser også til at folk i Albania,regjeringa i Tirana, representantar for FN sin høgkommissær, OSSE og dei frivillige hjelpeorganisasjonane meiner alle at den einaste framtid for flyktningane ligg i at dei kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til ein rekkje forskjellige land blir ikkje sett på som ei god løysing. Alle desse organisasjonane meiner at vårt land må yte bistand til å få oppretta flyktningleirar i Albania, Makedonia og i framtida i Kosovo. Desse medlemene vil i dette høve vise til at presidenten i Vestunionen si parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, føretok ei reise i Albania frå 20. til 22. april i år. I det høve har han skreve eit brev til organisasjonen sin generalsekretær og gitt uttrykk for følgjande:

«Når det gjelder flyktningene bør man merke seg at kosovarene selv så vel som befolkningen i Albania, regjeringen i Tirana og representantar for FNs høgkommissær, OSSE og de frivillige hjelpeorganisasjoner alle mener at den eneste fremtiden for flyktningene ligger i at de kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til en rekke forskjellige land blir ikke ansett som en god løsning. Alle disse organisasjoner mener at våre land må yte bistand til å få opprettet leire i Albania, Makedonia og i fremtiden, Kosovo. Spredning av flyktninger er, selv om det skjer i solidaritetens namn, en dårlig løsning.»

Presidenten uttalar vidare:

«De (albanarane) oppfordret det internasjonale samfunn til å yte økonomisk bistand til albanske familier som tar seg av flyktninger."

Desse medlemene meiner på denne bakgrunn at det fortonar seg noko merkeleg at den norske regjering vil bruke 1,2 mrd. kroner på å ta 6 000 albanske flyktningar til Noreg, medan denne summen ville være nok til å hjelpe 13 ganger så mange flyktningar i Kosovo sitt nærområde. Desse medlemene vil òg vise til at ein for 15 mill. kroner etablerte ein flyktningleir for 5 000 flyktningar i Romania. Det tyder at ein kunne hjelpe svært mange flyktningar i nærområda for 1,2 mrd. kroner.

Desse medlemene viser til at Stortinget berre løyvde 225 mill. kroner i Innst. S. nr. 149 (1998-99). Desse medlemene vil gjere merksam på at Framstegspartiet i samme innstilling gjorde framlegg om ytterlegare 300 mill. kroner til samme føremål. Desse medlemene vil vise til at Framstegspartiet vil hjelpe dei mange der ute, i staden for å hjelpe dei få her heime.

Desse medlemene er derfor av den meining at dei pengane som proposisjonen gjer framlegg om skal løyvast til kosovoalbanske flyktningar i Noreg bør kanaliserast til hjelp i nærområdene.

Desse medlemene viser til brev frå statsråden datert 5. mai 1999 som svar på 9 skriftlege spørsmål frå Framstegspartiet si stortingsgruppe datert 4. mai 1999, sjå trykt vedlegg. Desse medlemene vil hevde at svara underbyggjer desse medlemene sine merknader om at hjelpa må kanaliserast til nærområda, og at det er der ein kan gje den beste og mest framtidsretta hjelpa, til beste for flyktningane sjølve og for gjenoppbygginga av Kosovo. Desse medlemene vil òg peike på at statsråden ikkje svarar på direkte spørsmål m.a. om ein har teke kontakt med til dømes Bulgaria om bygging og drift av flyktningleirar. Desse medlemene meiner at Regjeringa på denne måten, og med dei framlegg til løyvingar som til no er fremma viser ei passiv haldning til det å hjelpe i nærområda, slik Regjeringa hevdar er naudsynt og ei prioritert oppgåve.

Desse medlemene viser elles til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 149 (1998-99).

Desse medlemene vil derfor foreslå at det vert løyvd 1 217 650 000 kroner på kap. 191 post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak. Det vert gjort framlegg om følgjande deling av desse midla:

• – 100 mill. kroner til styrking av Albania sin økonomi.

• – 150 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Albania.

• – 50 mill. kroner til styrking av Makedonia sin økonomi.

• – 50 mill. kroner til styrking av Montenegro sin økonomi.

• – 75 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Romania.

• – 75 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Bulgaria.

• – 300 mill. kroner til UNHCR.

• – 200 mill. kroner til norske frivillige organisasjonar som driv hjelpearbeid for flyktningar på Balkan.

• – 217,65 mill. kroner til disposisjon for Regjeringa for m.a. transport av flyktningar frå Makedonia og Montenegro til Albania, eventuelt til Bulgaria og Romania.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremme følgjande forslag:

«På statsbudsjettet for 1999 vert det gjort følgjande endringar:

Kap. 191	Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak
	70	Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres,
		vert auka med	kr 1 217 650 000
		frå kr 1 473 000 000 til kr 2 690 650 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettforslag for 1999 på enkelte av postene som omfattes av proposisjonen, foreslo lavere bevilgninger. Disse medlemmer tiltrer imidlertid forslagene om bevilgninger i proposisjonen, og viser til at inndekningen av dette beløpet og helheten i statsbudsjettet vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999.