1. Samandrag
Departementet legger i proposisjonen fram en sak om endringer i kommunegrensen mellom Østre Toten og Vestre Toten kommuner i Oppland fylke. Forslaget innebærer at tettstedet Kolbu i sin helhet overføres til Østre Toten kommune, samtidig som en mindre del av Østre Toten i utkanten av Kolbuområdet blir overført til Vestre Toten. Endringen blir foreslått iverksatt fra 1. januar 2000.
Etter § 1 i lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling, er det Kongen som har myndighet til å avgjøre endring i den administrative inndelingen. Dersom en eller flere av kommunene eller fylkestinget uttaler seg imot grensereguleringen, og reguleringen heller ikke er av mindre omfang, må saken forelegges Stortinget som må gi samtykke til endringen.
I denne saken er kommunene ikke enige om grenseregulering. Saken legges derfor fram for Stortinget.
Departementet viser til at bakgrunnen for grensereguleringssaken er en diskusjon om kommunetilhørighet i området som har pågått i svært lang tid. Grensen mellom kommunene har et meget særegent løp. Dersom en kjører med bil gjennom tettstedet Kolbu langs rv 246, krysser man kommunegrensen hele 9 ganger. Vestre Toten kommune har etter nåværende grense en "øy" inne i Østre Toten kommune. Grensen er klart uhensiktsmessig, og medfører flere praktiske problemer både for kommunene og innbyggerne. Grensen kompliserer den kommunale tjenesteytingen. Bl.a. blir søppeltømmingen tungvint når kommunegrensen skifter flere ganger i samme gate eller område. Hovedproblemet er at grensen krever en interkommunal barneskole. Dette betyr at barn som er nære naboer og har gått på samme barneskole, blir fordelt på to skoler når de kommer i ungdomsskolealder.
De fleste innbyggerne i Kolbu har i en spørreundersøkelse foretatt av en aksjonskomité, oppgitt at de har sterkere tilknytning til Lena, kommunesenteret i Østre Toten som ligger 6 km fra Kolbu, enn til Raufoss som er kommunesenteret i Vestre Toten og ligger 15 km fra Kolbu. Lena er tettstedet som brukes mest som handels- og servicesenter. Det er likevel slik at flere arbeider i Raufoss enn i Lena.
Pr. 1. januar 1998 var det 546 av innbyggerne i Kolbu som tilhørte Vestre Toten kommune. Dette utgjør ca. 4 pst. av kommunens innbyggere.
Departementet redegjør i proposisjonen nærmere for gangen i saken.
Departementet påpeker at de økonomiske konsekvensene av den foreslåtte grensereguleringen vil være avhengig av utviklingen i kommunene etter reguleringen, og av hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Det er ikke mulig å lage en nøyaktig oversikt over de økonomiske konsekvensene av grenseregulering mellom Østre Toten og Vestre Toten. Departementet har likevel satt opp et anslag for endringene i rammetilskuddet til de to kommunene.
Sammenlignet med rammetilskuddet som kommunene mottar i 1999, ville Vestre Toten fått om lag 3 mill. kroner mindre i rammetilskudd dersom Kolbu og Smågarda var overført til Østre Toten med virkning fra 1. januar 1999. Østre Toten ville fått en tilsvarende økning i rammetilskuddet med om lag 3,2 mill. kroner.
Det er vanskelig å si noe om utviklingen i skatteinntekter etter en grenseregulering. Hvis man forutsetter at alle innbyggerne i Kolbu og Smågarda betaler like mye skatt som gjennomsnittsinnbyggeren i Vestre Toten, ville en grenseregulering ført til at Vestre Toten mister i underkant av 6 mill. kroner i skatteinntekter, mens skatteinntektene i Østre Toten ville økt tilsvarende. Det må understrekes at dette er svært usikre anslag.
På samme måte som det vil skje en omfordeling av inntekter mellom kommunene, vil det skje en omfordeling av utgifter. Vestre Toten vil få reduserte utgifter knyttet til kommunale tjenester til innbyggerne i området, mens Østre Toten tilsvarende vil få økte utgifter. Det er vanskelig å anslå nettoeffekten av inntekts- og utgiftsendringene for de to kommunene, men det er grunn til å tro at endring i inntekt vil bli om lag motsvart av endring i utgift for hver av kommunene. Det endelige økonomiske oppgjøret mellom kommunene vil i samsvar med vanlig praksis bli foretatt etter at grensereguleringen er vedtatt.
Departementet viser til at det overordnede målet ved grensereguleringer mellom kommuner er å få til en hensiktsmessig og tidsmessig administrativ inndeling. Grensen bør framstå som den mest ønskelige for kommunene og fylkeskommunen som produsenter og leverandører av offentlige tjenester. De samme hensyn må tas til innbyggerne som benytter tjenestene. Til grunn for en avgjørelse om grenseregulering må ligge en totalvurdering av spørsmålet om hvilken kommune det aktuelle området naturlig hører til, bl.a. ut fra geografiske og kommunikasjonsmessige hensyn, som veisamband, avstander og reisetid. Hva befolkningen i det aktuelle området mener om spørsmålet er også et viktig argument.
Departementet er av den oppfatning at det bør foretas en regulering av grensene i området. Departementet legger vekt på at et stort flertall (80 pst.) av innbyggerne i det aktuelle området har gitt uttrykk for et slikt ønske, samt de praktiske ulempene dagens grense medfører både for kommunenes tjenesteyting og for innbyggerne.
Departementet mener at den klart beste løsningen er at tettstedet Kolbu samles i én kommune. Dette vil skape en mer naturlig arrondering. Ettersom de fleste innbyggerne føler sterkest tilhørighet til Østre Toten, blir dette et naturlig valg. Grensen bør i utgangspunktet trekkes langs skolegrensen for Moen skole, som følger eiendomsgrensene gjennom det ubebodde skogsområdet som ligger mellom Kolbu og Vestre Toten.
Et mindre område vil imidlertid overføres fra Østre Toten til Vestre Toten. Denne delen av grenseforslaget avviker fra skolegrensen, og forslaget her bør tilpasses eiendomsgrensene.
Departementet viser til at Vestre Toten kommune i vedtak av 4. februar 1999 ber om at det legges opp til en fortsatt lokal prosess om grensereguleringen. Med tanke på hvor lang tid det har pågått diskusjoner om grensene i dette området, anser departementet det som svært lite sannsynlig at en fortsatt prosess vil kunne gi enighet om en hensiktsmessig og framtidsrettet grenseregulering.
Det synes imidlertid å være enighet mellom de berørte parter om at det er usikkerhet om innbyggernes oppslutning om grensereguleringen i Smågarda-området. Departementet vil derfor tilrå at det her brukes noe mer tid på den endelige fastlegging av grensen. Departementet mener Fylkesmannen har de beste forutsetninger for å vurdere hvor grensen bør gå i dette området, og at Fylkesmannen dermed bør gis fullmakt til å fastsette den nærmere grensen i øvre del av Smågarda, etter samarbeid med de to kommunene.
Departementet ser det som rimelig og praktisk at iverksetting av grensereguleringen skjer fra 1. januar 2000.
Det er et ønske at innbyggerne i Kolbuområdet, dersom reguleringen blir vedtatt, både skal kunne velge og bli valgt i sin nye kommune ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i 1999. Størstedelen av valgperioden vil innbyggerne i Kolbuområdet i så fall høre til sin nye kommune.
Av hensyn til innbyggerne mener derfor departementet at det her er grunn til å benytte hjemmelen i inndelingsloven § 17 om å gjøre unntak fra gjeldende lov, slik at iverksettingen blir framskyndet for så vidt gjelder valget. Unntaket innebærer at en ved kommende kommunestyre- og fylkestingsvalg legger til grunn at grensereguleringen allerede er gjennomført.