Vedlegg 1: Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 16. februar 1999.
Jeg viser til brev av 02.02.1999.
I pressemelding av 17.12.98 ble det kunngjort at de personer som har vært omfattet av de såkalte Quetta- og Laos-prosjektene vil få oppholdstillatelse i Norge på visse betingelser.
Amnestiet ble gitt av flere grunner. Et tungtveiende moment var at de fleste av de aktuelle hovedpersonene nå har hatt et faktisk opphold i Norge i svært lang tid, noen opptil 12 år uten at iverksettelse har skjedd. Et stort antall av de berørte personene er dessuten barn. Særlig av hensyn til barna var det nå viktig å få sakene avsluttet.
Departementet har hele tiden ment at det er viktig å få fastslått rett identitet og nasjonalitet til personer som skal få oppholdstillatelse i Norge. Amnestiet ble derfor gjort betinget. For å få innvilget oppholdstillatelse må norske myndigheter kjenne den rette nasjonaliteten og identiteten til personene. Det er i denne sammenheng bestemt at man bare godtar fremleggelse av ekte og gyldige henholdsvis pakistanske og thailandske nasjonalitets-pass.
Dette kravet vil bli formidlet skriftlig til de berørte personers advokater. Det presiseres at konsekvensen av ikke å oppfylle betingelsene er at de aktuelle personer ikke vil bli omfattet av amnestiet. De må i såfall returnere til sine hjemland.
I amnestiet er det også presisert at ved eventuelle straffbare forhold i fremtiden, vil de vanlige regler for utvisning gjelde også for denne gruppen.
Jeg er av den oppfatning at det betingede amnestiet som er gitt ikke bør omgjøres.
Jeg vil understreke at arbeidet mot organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling, er en prioritert målsetting for denne regjeringen. Det arbeides kontinuerlig med disse spørsmålene. Norge har blant annet en ledende rolle i den såkalte Budapest-gruppen, som er et bredt europeisk samarbeid med sikte på å håndtere ulovlig innvandring og menneskesmugling.