Regjeringens uttalelser om forslag som er oversendt regjeringen uten realitetsvotering, samles hvert halvår i et brev til Stortinget, se FO § 12 nr. 8 bokstav e. Brevet trykkes som stortingsdokument, henholdsvis nummer 7A og 7B. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir innstilling om dokumentet. Forutsetningen har vært at kontrollkomiteens innstilling skal være av rent formell art og at det ikke tas stilling til innholdet i departementenes svar og opplysninger. Ved Stortingets behandling av innstillingene kan et forslag besluttes oversendt vedkommende fagkomité. Forslag som ikke oversendes til komitébehandling, blir vedlagt protokollen.

I FO § 12 nr. 8 bokstav g er det forutsatt at regjeringen fremmer en årlig stortingsmelding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir innstilling om meldingen.

Stortinget fører nå ingen systematisk kontroll med regjeringens oppfølging av stortingsvedtak, bortsett fra det som er omtalt i de to avsnittene ovenfor, og kontrollkomiteens gjennomgang av statsrådets protokoller. Tidligere var dette annerledes. Inntil 1984 førte Stortinget kontroll med oppfølgingen av vedtak som gikk ut på å rette en anmodning til regjeringen, etter realitetsvotering. "Anmodninger til regjeringen" hadde lenge vært en fast post i protokollkomiteens årlige innstilling om statsrådets protokoller, og i 1977 ble det tilføyd en bestemmelse i FO om at hver fagkomité innen sitt område skulle "gjennomgå meldingen om regjeringens svar på anmodninger fra Stortinget og Odelstinget". Da kontrollkomiteen ble opprettet i 1981, ble det lagt til denne å gjennomgå "meldingen om regjeringens svar på realitetsanmodninger fra Stortinget". Denne bestemmelsen ble imidlertid opphevet i 1985, på grunnlag av følgende uttalelse fra reglementskomiteen av 1983, jf. Innst. S. nr. 98 (1984-85) side 28:

«I de senere år har Stortinget vedtatt meget få realitetsanmodninger til Regjeringen (fra 0 til 4 pr. år).

....

Alle realitetsvedtak som Stortinget gjør, er forpliktende for Regjeringen. De aller fleste vedtak binder Regjeringen direkte. Bare noen ytterst få vedtak binder Regjeringen indirekte - gjennom en anmodning - typisk slik: "Stortinget ber Regjeringen ...." eller "Stortinget henstiller til Regjeringen ....". Reglementskomiteen finner det klart at det er minst like viktig for Stortinget å føre kontroll med at Regjeringen gjennomfører og etterlever de førstnevnte slags vedtak, som de sistnevnte. Men forretningsordenen pålegger ikke Regjeringen å fremme en årlig stortingsmelding om hva som måtte være gjort i anledning de vedtak som binder Regjeringen direkte. Reglementskomiteen kan ikke se at det er grunn til å sette anmodninger til Regjeringen i en slik særstilling blant Stortingets vedtak at Regjeringen bør være pålagt å fremme en årlig stortingsmelding om dem.

Dertil kommer at det kan være tilfeldig om et vedtak blir formulert som en anmodning eller på annen måte, og at det kan være problematisk å trekke grensen mellom disse to slags vedtak.»

Presidentskapet mener at det må sies å være dårlig sammenheng i at regjeringen på den ene siden skal opplyse Stortinget hvert halvår om hva som er gjort i anledning forslag som er oversendt uten realitetsvotering, mens det på den andre siden ikke er noen systematisk oppfølging fra Stortingets side av hva regjeringen har gjort i anledning realitetsvedtak Stortinget har gjort. Etter Presidentskapets oppfatning er det viktigere for Stortinget å få vite hva regjeringen har gjort for å følge opp realitetsvedtak.

Vedtak som regjeringen selv har foreslått, vil den regulært følge opp snarest mulig i egen interesse, og det synes i alminnelighet ikke å være grunn til å be om opplysninger om oppfølgingen av slike vedtak. Når det gjelder statsbudsjettet og fullmakter m.v. som vedtas i forbindelse med dette, kontrollerer Riksrevisjonen oppfølgingen av Stortingets vedtak, og det synes ikke å være aktuelt med noen ny prosedyre i tillegg på dette området.

Vedtak som har formen "Stortinget ber regjeringen ....", er nesten aldri initiert av regjeringen. Mange slike vedtak blir gjort mot stemmene til partiene bak regjeringen, men en del gjøres enstemmig. Også slike vedtak er forpliktende for regjeringen.

Presidentskapet finner at Stortinget kan ha behov for å føre kontroll med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak. Den begrunnelse som ble gitt av reglementskomiteen av 1983 for å oppheve den daværende kontrollen med regjeringens oppfølging av denne type vedtak, finner Presidentskapet ikke overbevisende nå. Antallet vedtatte anmodninger til regjeringen er langt høyere nå enn i begynnelsen av 1980-årene, trolig har antallet oversteget 100 pr. år de siste årene. Dessuten finner Presidentskapet at "stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen" vil være en hensiktsmessig avgrensning av vedtak som det gjennomgående kan være grunn til å kontrollere oppfølgingen av. Det forutsettes at enkelte vedtak kan anses å inneholde en anmodning til regjeringen selv om ordene "Stortinget anmoder ...", "Stortinget henstiller ..." e.l. ikke er brukt i vedtaket.

Når det gjelder spørsmålet om hvor ofte regjeringen bør fremme en stortingsmelding om oppfølgingen av slike vedtak, viser Presidentskapet til at meldingen om behandlingen av private forslag som er sendt regjeringen til utredning og uttalelse, fremmes årlig. Presidentskapet foreslår at det gis en felles bestemmelse i FO § 12 nr. 8 bokstav e) om disse to typer meldinger, og foreslår at også meldingen om oppfølging av anmodningsvedtak fremmes årlig. Meldingen forutsettes å inneholde forholdsvis kortfattede opplysninger om hva regjeringen har gjort og/eller har til hensikt å gjøre som følge av det enkelte vedtak. Mer omfattende politiske vurderinger, der vedtakene eventuelt også blir sett i sammenheng med regjeringens øvrige politikk, forutsettes vanligvis ikke lagt fram i disse meldingene, men i andre meldinger eller proposisjoner på vedkommende fagområde. Dersom det i den første meldingen som fremmes etter at et vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette, osv.

Oversikt over de relevante vedtak forutsettes utarbeidet av Stortingets administrasjon og stilt til rådighet for regjeringen. For at Stortingets administrasjon skal bli i stand til å utarbeide slike oversikter, må alle stortingsvedtak registreres elektronisk. Et system for elektronisk registrering av vedtak er nå operativt.

Presidentskapet foreslår at det blir lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen å behandle den omtalte årlige stortingsmeldingen.

Presidentskapet foreslår at den någjeldende bestemmelsen om regjeringens brev til Stortinget med uttalelser om forslag oversendt uten realitetsvotering, blir opphevet, og at det i stedet blir overlatt til stortingsrepresentantene å innhente slike uttalelser fra departementene. Presidentskapets begrunnelse for dette forslaget er dels at det synes å være forholdsvis liten interesse i Stortinget for innholdet av Dokument nr. 7A og 7B, dels at det, etter det som er opplyst fra regjeringshold, er forbundet med ganske mye arbeid å utarbeide disse uttalelsene. Antallet forslag oversendt regjeringen uten realitetsvotering har gått ned fra 104 i stortingssamlingen 1994-95 til 56 i 1997-98. Som en følge av at regjeringens regelmessige tilbakemeldinger til Stortinget foreslås å bortfalle, oppheves også § 12 annet ledd nr. 8 tredje ledd. I § 28 tredje ledd bokstav a foreslås av samme grunn opphevet ordene "for å innhente dens uttalelse eller forslag". I § 28 foreslås tilføyd som nytt sjette ledd: "En stortingsrepresentant kan innhente uttalelse fra vedkommende departement om et forslag, en søknad eller en henstilling som er oversendt regjeringen uten realitetsvotering". En oversikt over forslag m.v. oversendt uten realitetsvotering vil også bli å finne i det omtalte registeret.

Etter Presidentskapets oppfatning bør det senere tas opp til overveielse om det er grunn til å opprettholde ordningen med oversendelse av forslag til regjeringen uten realitetsvotering.