FO § 33 tredje ledd bestemmer at kongelige proposisjoner til lover som ikke er blitt ferdig behandlet av Odelsting og Lagting i den valgperiode der de ble satt fram, må av regjeringen i tilfelle settes fram på ny i den nye valgperioden. Fjerde ledd bestemmer at kongelige proposisjoner og meldinger til Stortinget som er satt fram i siste samling i en valgperiode, men ikke behandlet der, kan av Presidentskapet foreslås tatt under behandling i første samling i en ny valgperiode, selv om meldingen eller proposisjonen ikke var satt fram av regjeringen på ny.

Forståelsen av disse bestemmelsene har voldt tvil, særlig i forhold til hva det innebærer at en proposisjon eller melding er "satt fram". Det er klart at proposisjoner som er overbrakt av et regjeringsmedlem i et stortings- eller odelstingsmøte, må regnes som satt fram i forhold til bestemmelsene i FO § 33 tredje og fjerde ledd. Tvilen gjelder i første rekke proposisjoner som er fremmet i statsråd, men ikke overbrakt i et stortings-/odelstingsmøte i samme valgperiode. Tilsvarende spørsmål reiser seg for kongelige meldinger som er fremmet i statsråd, men ikke referert i Stortinget/Odelstinget.

En valgperiode strekker seg fra første hverdag i oktober i valgåret til 30. september i neste valgår, jf. Grunnlovens §§ 68 og 80. En lovproposisjon som både blir fremmet i statsråd og overbrakt Odelstinget i oktober i første samling i en valgperiode, trenger derfor ikke settes fram på ny senere i samme valgperiode på grunn av regelen i § 33 tredje ledd.

Grunnlovens § 76 første ledd bestemmer: "Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad." Denne bestemmelsen må forstås slik at lovforslag fra Regjeringen må "overbringes" muntlig av et medlem av regjeringen i et møte i Odelstinget. Etter analogi gjelder bestemmelsen tilsvarende for proposisjoner til Stortinget. Ifølge FO § 28 bør overbringelse av kongelige proposisjoner i alminnelighet skje ved begynnelsen eller slutten av et møte.

Etter Presidentskapets mening følger det av Grunnloven og av innarbeidet praksis i Stortinget at kongelige proposisjoner først kan anses å komme til Stortinget/Odelstinget i formell forstand på det tidspunkt de blir overbrakt i møte. Et utslag av denne oppfatningen er at en proposisjon som ikke er overbrakt til Stortinget/Odelstinget, kan trekkes tilbake av regjeringen ved kongelig resolusjon. Det er ikke nødvendig at det fremmes kongelig melding til Stortinget/Odelstinget om tilbaketrekking så lenge proposisjonen ikke er overbrakt.

Stortingets forretningsorden regulerer primært Stortingets egne forhold, ikke regjeringens forhold, og den må forstås i lys av dette utgangspunktet. Når FO har en bestemmelse om proposisjoner som er "satt fram" for Stortinget/Odelstinget, er det derfor etter Presidentskapets oppfatning naturlig å se det slik at en proposisjon først kan regnes for å være satt fram når den er overbrakt i et møte. Det følger av denne forståelsen at proposisjoner som er fremmet i statsråd, men ikke overbrakt i Stortinget/Odelstinget i løpet av samme valgperiode, kan overbringes av et regjeringsmedlem i neste valgperiode, uten hensyn til begrensningene i § 33.

Presidentskapet kan ikke se at reelle hensyn taler mot at praksis blir i samsvar med en slik forståelse av FO. Presidentskapet mener det er behov for å presisere de omtalte bestemmelsene i FO § 33, og fremmer forslag om dette.

Stortingsmeldinger blir ikke overbrakt av et regjeringsmedlem i møte i Stortinget, de kommer formelt til Stortingets kunnskap først når de blir ført opp på dagsordenen som sak under "referat", med forslag om behandlingsmåte. (FO § 28 annet og tredje ledd har bestemmelser om referat.) For å få parallellitet i forhold til reglene om proposisjoner, mener Presidentskapet at meldinger bør regnes som satt fram når de er referert i stortingsmøte, og foreslår slik presisering i FO § 33 fjerde ledd.

For at stortingsproposisjoner og -meldinger som er fremmet i forrige valgperiode, skal kunne behandles i den nye valgperioden, må Presidentskapet fremme forslag om dette, og Stortinget må gjøre vedtak, jf. § 33 fjerde ledd. I praksis fremmes Presidentskapets forslag etter samråd med regjeringen. Et forslag om behandling i den nye valgperioden har form av at saken blir "referert" på nytt, med forslag om behandlingsmåte. Etter fjerde ledd er det en forutsetning for behandling i neste valgperiode at stortingsproposisjonen/meldingen er fremsatt i siste samling i forrige valgperiode. I enkeltstående tilfelle har Stortinget sett bort fra denne forutsetningen og vedtatt å behandle proposisjoner og meldinger som har vært fremsatt i en tidligere samling i forrige valgperiode. Tilsvarende gjelder vilkåret om at vedtak om ny behandling må gjøres i første samling i den nye valgperioden. Etter Presidentskapets mening er det ikke grunn til å opprettholde disse vilkårene, og de foreslås opphevet.

Private forslag som ikke er blitt ferdig behandlet i den valgperiode der de ble satt fram, bortfaller, jf. femte ledd i § 33, slik dette lyder etter vedtak av Stortinget 19. juni 1997. At også private forslag må fremsettes muntlig i møte i vedkommende ting, fremgår av Grunnlovens § 76 første ledd, jf. FO § 28 første ledd. Det er etter Presidentskapets mening naturlig å forstå bestemmelsen i § 33 femte ledd på tilsvarende måte som tredje og fjerde ledd, nemlig at private forslag anses satt fram når de blir fremsatt muntlig i stortings/-odelstingsmøte. En følge av dette blir at private forslag som blir innlevert til Stortingets kontor, men ikke fremsatt muntlig i samme valgperiode, kan fremsettes muntlig i møte i vedkommende ting i neste valgperiode. Presidentskapet anser det unødvendig å foreslå endret ordlyd i femte ledd for å fastslå denne forståelsen.