De siste årene har bompengeselskapene finansiert gjennomsnittlig 24 pst. av de totale riksveginvesteringene.

Riksrevisjonen har undersøkt beslutningsgrunnlaget til Stortinget samt styring og ansvarsforhold mellom bompengeselskapene og vegmyndighetene i fem utvalgte bompengeprosjekter. Hensikten har vært å avdekke risikoområder for å tilrettelegge for en ytterligere forbedring av beslutningsgrunnlag og styring i bompengeprosjekter.

Bruken av bompenger som finansieringskilde er hjemlet i vegloven § 27.

Planprosessen for bompengepakker følger samme praksis som ordinære vegprosjekter, men plangrunnlaget for bompengepakker er mindre detaljert enn for andre vegprosjekter.

Når et bompengeprosjekt er vedtatt utarbeides det en avtale mellom staten og et bompengeselskap. Bompengeselskapenes oppgaver er knyttet til finansiering av prosjekter og til innkreving og forvaltning av bompenger. Det er bompengeselskapene alene som sørger for den privatfinansierte delen av finansieringen av bompengeprosjekter.

Statens vegvesen står som byggherre for bompengeprosjekter. Det er vegkontorenes oppgave å se til at bompengeselskapene opptrer i henhold til inngåtte avtaler, vurdere at utgifter og inntekter utvikler seg som forutsatt, og se til at bompengeselskapet opptrer slik at det ikke påfører trafikantene unødvendig høye utgifter.

Ifølge St.meld. nr. 32 (1988-89) bør innkrevingsperioden normalt ikke overstige 15 år, men i spesielle tilfeller kan 20 år godtas. Perioden kan økes med inntil fem år, jf. St.meld. nr. 46 (1990-91).

Rapporten fra undersøkelsen følger som trykt vedlegg til dokumentet.