Klagesaker

Som det vil fremgå av innberetningens omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 1998 105 klagesaker, hvorav 93 er mottatt i løpet av året. Et stort antall tvistesaker ble dessuten løst ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering. Avgjørelsen ble endret i favør av klageren i 30 pst. av klagetilfellene. Medholdsandelen ligger noe under gjennomsnittet for de senere år, men på linje med 1997. Klagene i gruppen "sosiale saker", som omfatter botillegg og andre sosiale stønader, ligger fortsatt svært lavt i forhold til tidligere. Det er Ombudsmannens erfaring at så vel de avdelingsvise velferdskontorer som FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.

Også i 1998 utgjør klager vedrørende fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelser en hovedgruppe blant soldatklagene.

Antallet klagesaker fra befal er gått ned fra 30 saker i 1997 til 22 i 1998. Fra sivilt ansatte er det behandlet 6 klagesaker i 1998 mot 8 i 1997.

Disiplinærsituasjonen

Det totale antall refselser har vist en klart fallende tendens de senere år. I 1988 ble det ilagt 11 239 refselser, mens tallet for 1997 var 3052. Foreløpige tall for 1998 indikerer en fortsatt nedgang i antallet refselser. Refselsesantallet i 1. kvartal 1998 var 594 mot 706 i 1. kvartal 1997. Statistikken for 1997 viser at antallet refselser har gått opp i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, mens det er en klar nedgang i Hæren som mer enn oppveier økningen i de to andre forsvarsgrenene.

Ulovlig fravær er fortsatt hyppigste refselsesgrunn. Ifølge Generaladvokatens oppgaver har imidlertid antallet refselser for fravær på mer enn 7 dager gått ned fra 22 i 1996 til 9 i 1997.

Selv om totalantallet for refselser har gått ned fra 1996 til 1997 viser statistikken at antallet klager over ilagt refselse til 1. Instans har gått opp fra 266 i 1996 til 313 i 1997, en prosentvis økning fra 7,9 til 10,3 pst. Nemnda tar dette som et tegn på at det har funnet sted en bedring i rutinene vedrørende informasjon til refsede om hans klagerett.

Med bakgrunn i nemndas erfaringer tok Ombudsmannen i en henvendelse i juni 1998 til Generaladvokaten opp spørsmålet om bedre opplæring om disiplinærordningen i Forsvaret overfor befal som utøver disiplinærmyndighet. Nemnda er gjort kjent med at Generaladvokaten har tatt opp disse spørsmålene med Forsvarets overkommando/Personellstaben og anbefalt konkrete opplæringstiltak.

Tillitsmannsordningen

Statistikk over møtevirksomheten i tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) viser at møtevirksomheten ligger på samme nivå i 1998 som i 1997. Tallene viser en økende møtefrekvens i Hæren og Luftforsvaret, men en reduksjon i Sjøforsvaret.

Sykefraværet blant Forsvarets sivile personell

Under befaringer ved militæravdelingene i 1996 og 1997 ble nemnda gjort kjent med at det ved flere avdelinger ble registrert uvanlig høyt sykefravær blant sivilt ansatte. Saken ble tatt opp med FO/Personellstaben som nå har etablert en arbeidsgruppe for å utrede spørsmål knyttet til sykefravær. Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling innen mai 1999.

Forsvarets bekjempelse av narkotikaproblemet ved militæravdelingene

Statistikken viser en oppsiktsvekkende sterk økning i beslag og andre oppfølgingssaker. Som et nytt tiltak har gruppene gitt enkelte med særlige problemer tilbud om regelmessig urinprøvekontroll (urinprøvekontrakt). Erfaringene synes hittil å være positive.

Nemnda har de senere år påpekt behovet for å øke Forsvarets innsats i bekjempelsen av narkoproblemet blant de militære mannskaper. Dette har hatt sin bakgrunn i at et stadig økende antall soldater møter til tjeneste som brukere av narkotiske stoffer.

Ved rapporter fra Forsvarets narkogrupper er nemnda gjort kjent med at gruppene i løpet av året er tilført forsterkninger av etterforskningskapasiteten og at det finner sted en materiellmessig forsterkning av narkogruppene. Med bakgrunn i den urovekkende økning av problemets omfang finner nemnda grunn til fortsatt å understreke betydningen.

Forsvarets velferdstjeneste

Med bakgrunn i at avdelingene nå står friere i sin disponering av driftsbudsjettet har nemnda vært opptatt av å bidra til et mest mulig likeverdig velferdstilbud overfor personell og har derfor vært opptatt av at budsjettrutinene skulle sikre en best mulig oversikt og styring av velferdsmidlene. Nemnda har med tilfredshet merket seg at Stortingets forsvarskomité har sluttet seg til dette synspunktet, jf. Innst. S. nr. 169 (1997-98).

Tilgangen på vernepliktige mannskaper

Tilgangen på vernepliktige mannskaper vil være synkende t.o.m. 2003. Dette vil skape begrensninger i Forsvarets virksomhet. Av hensyn til vakt- og tjenestebelastningen for det enkelte mannskap vil nemnda anse det nødvendig at omfanget av Forsvarets virksomhet tilpasses til de tilgjengelige og reduserte personellressurser.

Nemnda vil påpeke at det i Norge registreres en betydelig andel av årskullene som ikke gjennomfører militær verneplikt. En oversikt fra Vernepliktsverket viser en slettelsesandel på hhv. 21 og 22 pst. av årskullene for 1973 og 1974. Av et årskull på 32 000 i 1973 er ca. 7 100 slettet pr. januar 1999. Av årskullet for 1974 på 31 000 er ca. 6 600 slettet pr. januar 1999. Ytterligere frafall må påregnes før disse årskullene når 33 år i hhv. år 2006 og 2007, da plikten til å avtjene førstegangstjenesten bortfaller.

Medisinsk udyktighet og fritak av overbevisningsgrunner utgjør en hovedårsak til frafallet fra militære ruller. Nemnda utelukker ikke at de nye regler vedrørende fritak av overbevisningsgrunner kan føre til at Forsvaret påføres ytterligere frafall av mannskaper.

Førtidsdimittering/forkortet førstegangstjeneste

Siden begynnelsen av 1990-tallet har Stortinget gitt forsvarsgrenene anledning til å innvilge førtidsdimittering med inntil 6 uker for mannskaper som fyller de oppsatte vilkår. Ordningen gjelder for mannskaper som avtjener 12 måneders førstegangstjeneste og som dokumenterer at slik førtidsdimittering er nødvendig for tiltredelse av fast stilling eller vedkommende skal påbegynne utdannelse av minst ett skoleårs varighet. Ved slik førtidsdimittering anses plikten til å gjøre førstegangstjeneste som oppfylt.

Senere har Stortinget også åpnet adgang for forsvarsgrenene til å forkorte førstegangstjenesten for mannskaper som er innkalt til 12 måneders førstegangstjeneste. Slik forkortet førstegangstjeneste kan gjennomføres når dette er hensiktsmessig av hensyn til Forsvarets øvrige virksomhet, f.eks. ved vedlikehold som krever tømte lokaler.

Nemnda er kjent med at disse to ulike former for tidligere dimisjon ofte medfører misforståelser, bl.a. ved at begge ordninger omtales som "førtidsdimittering". Nemnda vil derfor presisere at "førtidsdimittering" gjelder dimittering etter individuell søknad og med inntil 6 uker. "Forkortet førstegangstjeneste" er dimittering inntil 4 uker før ordinær dimisjon (i 1999) etter tiltak fra avdelingsledelsen.

Forsvarsdepartementet har opplyst at det med virkning fra 1999 også er innført adgang til avkortet førstegangstjeneste med inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid enn 12 måneder. Nemnda finner på denne bakgrunn at en ordning med 2 ukers "førtidsdimittering" for disse mannskaper også bør innføres.

Egen sikkerhet for personell på redningshelikopter ved flyvninger i nordlige farvann

Under nemndas besøk ved Banak flystasjon i april 1998 ble spørsmålet om redningshelikoptermannskapenes egen sikkerhet under redningsoperasjoner i Barentshavet sterkt fokusert av personellet tilhørende 330-skvadronen.

Personellets synspunkter er gjengitt i nemndas rapport fra besøket på side 33 i innberetningen, og på sidene 7-8 i innberetningen er det gjengitt utdrag av korrespondanse i saken.

Nemnda er gjort kjent med at skvadronen nå er tilført nytt og mer effektivt nødsamband bl.a. ved anskaffelse av nye nødpeilesendere. Det vil også bli iverksatt prøvedrift av nytt satellittsamband. Nemnda bemerker at tiltakene representerer en vesentlig bedring av mulighetene for å lokalisere et eventuelt havaristed, men bedrer ikke mulighetene for berging av havarister. Nemnda anser det derfor nødvendig at sikkerhetsforholdene forbedres ytterligere.

Voksenopplæring

Forsvarets voksenopplæring har etablert et nært samarbeid med de sivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å redusere antallet soldater som dimitterer til arbeidsløshet. Statistikken over ledigmeldte nydimitterte soldater viser en svært gunstig utvikling de senere år. Voksenopplæringstilbudene for mannskapene har også i 1998 i stor grad vært innrettet etter yrkeslivets behov. Nemnda antar at dette har bidratt til nedgangen i ledigheten.

Voksenopplæringens årsmelding for 1998 viser en meget sterk økning i antallet elever på studietiltak i egen regi. Elevøkningen er særlig markert innen yrkesfaglig studieretning/videregående skole. Nemnda anser Forsvarets VO-tilbud som et særlig viktig tiltak for å redusere det sivile utdanningstap militærtjenesten ellers ville medføre. Det er nemndas mening at disse tilbudene bør bli opprettholdt og tilpasset det sivile skolesystem og yrkeslivet generelt.

Saker som er behandlet av ombudsmannen

I 1998 har Ombudsmannen behandlet totalt 105 registrerte saker, herav 93 mottatt i løpet av året og 12 fra tidligere år. I 33 av de ferdig behandlede saker er avgjørelsen endret i favør av klageren. I tillegg har det vært en rekke henvendelser der Ombudsmannen og hans medarbeidere har kunnet løse saker for personellet ved uformell kontakt med partene. På sidene 9-33 er det i innberetningen gitt en nærmere beskrivelse av en del av sakene som er blitt behandlet.

Befaringer

Nemnda har i 1998 foretatt 8 befaringer, og på sidene 33 - 38 i innberetningen gis en detaljert rapport fra disse befaringene.