Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til stortingsrepresentant Synnøve Konglevoll, punktene 1 til 3, datert 12. april 1999.

Jeg viser til ditt brev av 26. mars 1999, hvor du ber om forskjellige opplysninger om renteutvikling og -nivå i perioden fra 1989 og framover.

1. Lånekassen har utarbeidet en oversikt over utvikling i utlånsrenten fra 1980 til ut 1998. Tabellen ligger som vedlegg 1 til dette brevet.

Renten for første kvartal i 1999 var 7,2 pst, for inneværende kvartal er den 8,6 pst og den vil for tredje kvartal bli 7,8 pst.

2. Lånekassens innlånssystem var tidligere basert på at Lånekassen finansierte sine utlån ved å ta opp lån fra staten med fem års løpetid. Renten på Lånekassens låneopptak i et gitt år ble beregnet på bakgrunn av statens egne lånekostnader, representert ved renten på statsobligasjoner med fem års gjenstående løpetid. Innlånsrenten for år t ble beregnet på bakgrunn av renten på fem års statsobligasjoner i perioden oktober i år t-2 til september i år t-1. Dette gjennomsnittet ble regnet om til halvårlige etterskuddsrenter. Lånekassen hadde dette utlånssystemet til og med budsjettåret 1998. Det nye innlånssystemet der statens renteinntekter fra Lånekassen i prinsippet settes lik Lånekassens egne renteinntekter, ble innført fra 1. januar 1999, jf. omtale i St prp nr 1 (1998-99) Gul bok.

Utviklingen i Lånekassens innlånsrente etter denne beregningsmetoden i årene 1989 til 1998 ser slik ut:

1989 12,9

1990 10,9

1991 10,5

1992 9,9

1993 9,5

1994 7,7

1995 6,2

1996 7,3

1997 6,0

1998 5,2

3. De subsidene som skyldes at den politisk fastsatte renten var lavere enn statens egne kostander, er beregnet ved at man har tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige rentebærende utlånsmassen i Lånekassen. Gjennomsnittlig innlånsrente er altså et uttrykk for hva Lånekassen betalte pr år for hele sin innlånsportefølje. Utlånsrenten er et gjennomsnitt vektet med aldersfordelingen på utlånene i de årene hvor det ble operert med forskjellig rentesats etter hvor mange år kunden hadde vært i tilbakebetalingsfasen. Den forskjell man da får mellom Lånekassens innlånsrente og den politisk fastsatte utlånsrenten gir følgende subsidiering av renten i det enkelte år (mill kr):

1989 188

1990 179

1991 338

1992 534

1993 556

1994 792

1995 540

1996 682

1997 844

År

Gjennomføringsdato

Alle

0-6 å

7-11 år

Nominell rente 12-15 år

over 15 år

Realrente2)

1980

8,5

-2,4

1981

9,5

-4,1

1982

10,5

-0,8

1983

11,5

3,1

1984

11,5

5,3

1985

11,5

5,8

1986

11,5

4,3

1987

11,5

2,8

1988

11,5

4,8

1989

11,5

6,9

1990

1. januar

11,5

12,5

7,1

1991

1. mai

10,5

12,5

6,9

1992

1. januar

9,5

10,5

12,5

7,0

1993

1. juli

9,0

10,0

10,0

6,5

1994

1. januar

8,5

7,0

1994

1. juli

7,5

8,5

8,5

8,5

6,0

1995

7,5

8,5

8,5

8,5

5,0

1996

1. januar

6,5

7,5

7,5

7,5

5,1

1996

1. oktober

6,0

8,5

6,5

6,5

4,6

1997

6,0

8,5

6,5

6,5

3,3

1997

1. juli

5,5

2,8

1998

1. januar

4,7

2,3

1998

1. april

4,6

2,2

1998

1. juli

4,7

2,3

1998

1. oktober

5,1

2,7

1) Frem til 1990 hadde alle tilbakebetalere samme rente, fra 1990 og fram til 1. juli 1997 ble tilbakebetalere belastet med ulik rente avhengig av hvor lenge lånet hadde vært rentebærende. Fra 1. juli 1997 ble rentenivået likt for alle tilbakebetalere. 2) Utlånsrenten deflatert med konsumprisindeksen (gj.snitt for året).