Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at den store veksten i folketall og arbeidsplasser på Nord-Jæren fører til større transportbehov for næringsliv og folk flest. Denne veksten vil i dette området kunne gi økte trafikk- og miljøproblemer med økte utslipp av klimagasser og støv- og støyplager.

Flertallet har merket seg at i kommende 10-årsperiode vil det være et større transportbehov mellom Stavanger/Nord-Jæren og Sør-Jæren. Flertallet vil peke på at dette behovet må løses med effektive og miljøvennlige transportløsninger. Den store utfordringen vil være å overføre veksten i persontrafikken fra bil til kollektiv- og gang/sykkeltrafikk, og godstransport fra veg til jernbane- og sjøtransport.

Flertallet vil også peke på at det er en utfordring å samordne arealbruk og transportsystemer, og det ansvaret kommunene og fylket også har i denne sammenheng. Flertallet ser det som en forutsetning for gjennomføringen av transportplanen at arbeidet med fylkesdelplanen for arealplanlegging og langsiktig byutvikling på Jæren gis høy prioritet.

Flertallet har merket seg at handlingsplanen for Nord-Jæren omfatter tiltak som skal forsøke å redusere veksten i biltrafikken ved å satse på miljøvennlig kollektiv- og gang- og sykkeltrafikk.Denne satsingen kombineres med økt satsing på trafikksikkerhets- og ulike former for miljøtiltak, bl.a. støyskjerming og landskapstiltak.

Flertallet har videre merket seg at det legges opp til å bygge ut noen sentralevegprosjekter som vil knytte regionen bedre sammen. Disse vegprosjektene vil gi en mer effektiv trafikkavvikling for næringstrafikken, tilrettelegge for videre næringsutvikling og avlaste eksisterende lokalvegnett.

Flertallet vil i henhold til handlingsplanen peke på at tiltakene for kollektivtrafikk, med bl.a. jernbaneinvesteringer, må gjennomføres parallelt med vegutbyggingen for å unngå å skape uheldige reisemønstre i forsøket på å redusere veksten i biltrafikken.

Flertallet forutsetter at arbeidet med ny godsterminal i Ganddal forseres. Denne terminalen vil bety mye for gods- og persontrafikken i området, og vil gi en mer effektiv jernbane for persontrafikk mellom Stavanger og Sandnes.

Flertallet vil peke på at bompengeandelen er lav i forhold til gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter, og slutter seg bl.a. derfor til departementets vurdering om at det kan bli aktuelt med en økning av takstnivået og en eventuell forlengelse av innkrevingsperioden.

Flertallet vil videre be departementet vurdere nærmere om bompengetakstene og rabattordningen vil gi den ønskede utvikling med en vridning av trafikken over på kollektive transportmidler.

Flertallet legger videre til grunn at fylkeskommunen følger opp sitt vedtak om en økning av den årlige rammen til driftstiltak for kollektivtrafikken i bompengeperioden, og at dette dekkes opp innenfor fylkeskommunens ordinære ramme.

Flertallet viser til at transportplanen er omtalt i St.meld. nr. 37 (1996-97), hvor det ble lagt til grunn at man ville utrede mulighetene for ekstraordinær finansiering bl.a. av prosjekter og tiltak som inngår i planen, og at dette ble vurdert nærmere ved rullering av vegplanen for 2002-2011.

Flertallet slutter seg til departementets vurdering om at den utbyggings- og framdriftsplan som er lagt til grunn i handlingsplanen synes i utgangspunktet ambisiøs.

Flertallet vil i denne sammenheng også peke på at det er stor usikkerhet i kostnadsoverslagene for mange av prosjektene i planen.

Flertallet vil derfor ikke ta stilling til de enkelte prosjektene og omfanget av de statlige bevilgninger i denne sammenheng, men komme tilbake til disse i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan i år 2000, slik det ble forutsatt i St.meld. nr. 37 (1996-97).

Flertallet vil også understreke at dette betyr at handlingsplanen med bl.a. stamvegprosjekter må vurderes i forhold til den totale ramma som tildeles denne stamvegruta. Videre vil riksvegprosjektene måtte prioriteres innenfor den ordinære ramme som tildeles Rogaland. Jernbaneinvesteringene vil også måtte prioriteres innenfor den totale investeringsramme som blir stilt til disposisjon i Nasjonal transportplan.

Flertallet har merket seg det lokale engasjementet og ønske om å få avklart de prinsipielle sidene ved delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren. Flertallet slutter seg derfor til prinsippet om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak som inngår i handlingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, viser til at statens inntekter på bil og bilbruk i dag er oppe i hele 38 mrd. kroner, mens bevilget på statsbudsjettet for 1999 til vegdrift, vedlikehold og investeringer kun er 9,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett for vegvedlikehold, drift, investeringer og tilskudd til fylkesvegformål lå på 1,7 mrd. kroner over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at avgiftene til staten stadig øker for bilbrukerne, samtidig som det reduseres på vegbevilgningene.

Disse medlemmer viser til det stadig økende omfanget av bompengeinnkreving og at denne avgiften nå er oppe i hele 2 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer er meget betenkt over denne akselererende utviklingen i å bygge veg med bompenger og at bompengeinnkreving fra bilister brukes til andre formål enn veginvesteringer og vedlikehold.

Disse medlemmer mener at bygging av turveger, sykkelveger m.m., ikke skal finansieres av bompengeinnkreving fra bilistene.

Disse medlemmer er imot at områder lukkes totalt med bomring, uten at det finnes et alternativ med gratis omkjøringsveg.

Disse medlemmer er videre betenkt over de store beløp som i dag går med til bygging og drift av bomstasjoner og viser til at denne bomringen vil bestå av hele 17 bomstasjoner, noe som medfører store tilleggsutgifter for bilistene.

På grunn av en stadig økende utvikling i å bygge veger med bompenger, er disse medlemmer betenkt over å starte opp nye prosjekter basert på bompengeinnkreving og vil stemme imot forslag til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil at innkrevingsperioden maksimalt skal være 15 år.

Disse medlemmer har merket seg at det mangler 285 mill. kroner i oppsettet i proposisjonen for investeringer i jernbanen. I handlingsplanen er det foreslått at dette skal dekkes ved ekstraordinære statlige bevilgninger. Etter disse medlemmers oppfatning eksisterer det ikke ekstraordinære statlige midler. Alle statlige bevilgninger til de konkrete prosjektene må inkluderes i det ordinære planverket for samferdselsinvesteringer, inkludert de 285 mill. kroner som i proposisjonen ikke er inkludert i disse planene.

Disse medlemmer forutsetter at det også gjennomføres brukerbetaling for de kollektivprosjekter som inngår i bompengepakken.