Spørsmål 1:

Hvordan vil kontrollen med fiskefartøy fra tredjeland bli som følge av Norges deltagelse i Schengen-samarbeidet?

Svar fra justisministeren:

Kontrollen med tredjelands fiskefartøyer som anløper norske havner vil i hovedsak bli slik den er i dag i henhold til dagens lovgivning. Tredjelands fartøyer må anløpe norsk havn på godkjent grenseovergangssted. Regjeringen foreslår imidlertid en mindre lovendring slik at slike fartøyer kan pålegges meldeplikt før anløp. Meldeplikten i denne sammenheng vil være forhåndsmelding om anløp til norsk havn vedlagt fortegnelse over mannskap og passasjerer. Det forutsettes at meldeplikten blir tilnærmet 100 %. Videre vil norske myndigheter med bakgrunn i disse meldingene gjennomføre administrative kontroller av innsendte personoversikter. Dette vil være "papirkontroller" som politiet gjennomfører før fartøyene anløper.

Etableres slik meldeplikt, og herved muligheter til å gjennomføre effektive administrative kontroller, kan politiet planlegge og prioritere de fysiske kontrollene på en effektiv og rasjonell måte. Med fysisk kontroll menes den kontroll politiet gjennomfører i forhold til den enkelte person om bord når fartøyet anløper. Omfanget av fysiske kontroller vil være avhengig av trusselen for illegal innvandring og alvorlig grenseoverskridende kriminalitet, resultatet av de administrative kontrollene og de tilgjengelige ressurser. Det må generelt sett påregnes et noe skjerpet kontrollnivå i forhold til dagens situasjon.

Problemstillingen ble grundig drøftet av et utvalg nedsatt av justisministeren. Utvalgets rapport vil bli inntatt som vedlegg til Ot.prp. "om lov om Schengen informasjonssystem og lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover som følge av Schengen-samarbeidet," som vil bli lagt frem for Stortinget med det første.

Regjeringen har i dette arbeidet lagt vekt på at grensekontrolltiltakene ikke skal legge hindringer i veien for utøvelse av næringsvirksomhet.

Svar fra utenriksministeren:

Spørsmål 1 i brevet angående kontrollen av fiskefartøy fra tredjeland dreier seg om gjennomføringen i Norge av Schengen-regelverket. Dette spørsmålet har ikke vært oppe i forbindelse med forhandlingene med EU om den institusjonelle avtalen. Det vil bli redegjort for kontrollen av fiskefartøy i den Ot.prp. som etter planen skal fremmes i slutten av denne måned om lovendringer og økonomiske og administrative konsekvenser som følge av Schengen-samarbeidet. Spørsmål 1 ligger innenfor justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde, og blir derfor besvart av justisministeren.

Spørsmål 2:

Det hevdes fra flere hold at anvendelsesområdet for den institusjonelle avtalen mellom Norge/Island og EU er langt mer omfattende enn for den opprinnelige samarbeidsavtalen med Schengen-landene som følge av regelverkutviklingen etter desember 1996. Hva er Regjeringens kommentar til dette?

Svar fra utenriksministeren:

Den institusjonelle avtalen som Norge og Island har forhandlet med EU om Schengen, inneholder et vedlegg som beskriver avtalens anvendelsesområde. Det har ikke vært forhandlet med EU om det materielle innholdet i det regelverket som skal inngå i dette vedlegget. Både Norge, Island og EU la til grunn for forhandlingene om den institusjonelle avtalen at rammen for samarbeidet ble fastlagt gjennom Schengen-samarbeidsavtalen av 19 desember 1996. Anvendelsesområdet for den institusjonelle avtalen følger således av samarbeidsavtalens anvendelsesområde.

Det Schengen-regelverket som er vedtatt fra samarbeidsavtalen ble undertegnet 19. desember 1996, innebærer ingen utvidelse av dens anvendelsesområde. Det innebærer heller ikke materielt vesentlige endringer i forhold til det regelverk som Stortinget fikk seg forelagt i forbindelse med behandlingen av samarbeidsavtalen. De reglene som er kommet til består i det alt vesentlige av såkalt sekundært regelverk, dvs. regler som utfyller eller presiserer hovedreglene i Schengen-konvensjonen. Selv om det regelverket som er kommet til utgjør et visst volum, dreier det seg ikke om noen utvidelse av samarbeidsområdet.