Spørsmål:

Er det formelle grunner som gjør at den bebudede ratifikasjonsproposisjonen og den bebudede meldingen må behandles samtidig?

Svar:

Proposisjonen om inngåelse av den avtale som er fremforhandlet med EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet etter dets integrering i EU bør av formelle årsaker behandles samtidig med meldingen. Proposisjonen viser til meldingen for informasjon om innholdet i to vedlegg til avtalen som angir dens anvendelsesområde. De to vedleggene angir anvendelsesområdet ved at de inneholder det Schengen-regelverket som er i kraft ved avtalens undertegning. Sluttbehandlingen av meldingen må ha funnet sted senest samtidig med at Stortinget tar stilling til spørsmålet om samtykke til inngåelse av avtalen med EU.

Det ene vedlegget skal inneholde en opplisting av EU-regelverk som allerede har erstattet Schengen-regelverk eller som anses Schengen-relevant. Innholdet i dette vedlegget er kjent, og omtales i meldingen.

Rammen for innholdet i det andre vedlegget er det samlede Schengen-regelverket. Vedlegget skal være sammenfallende med listen over det Schengenregelverket som EU skal integrere i forbindelse med ikrafttredelsen av Amsterdam-traktaten. Som ledd i intern forberedelse i EU for å innpasse dagens Schengen-regler i EUs regelverk, må det for hver enkelt Schengenregel tas stilling til om den fortsatt er i kraft. Dette har det vært arbeidet med både i EU og i Schengen høsten 1998 og våren 1999. I Schengen foreligger det nå en liste over de Schengen-regler eller -vedtak som er blitt erstattet av nyere Schengen-regler eller av EU-regler, eller av andre grunner er blitt overflødige. De aller fleste av disse reglene stammer fra tiden forut for forhandlingene om samarbeidsavtalen av 19. desember 1996 mellom Norge, Island og Schengen-landene. En tilsvarende sanering ble vurdert foretatt allerede i forbindelse med forhandlingene om samarbeidsavtalen, men ble den gang ikke gjennomført av kapasitetsgrunner.

Listen over Schengen-regelverk som ikke lenger anses å være i kraft ventes vedtatt på et møte som er tillyst i Schengens eksekutivkomité 28. april. Denne listen vil være utgangspunktet for den nøyaktige utformingen av vedlegget til avtalen med EU om dens materielle virkeområde. Disse justeringene er av teknisk natur og vedrører ikke substansen i samarbeidet. I stortingsmeldingen redegjøres det for dette og de øvrige forslag til vedtak som Schengens eksekutivkomité skal ta stilling til på det kommende møtet.

Spørsmål:

Forutsettes det at Stortinget gjennom behandlingen av meldingen tar stilling til/godkjenner Schengen-regelverk vedtatt etter 19. desember 1996?

Svar:

Dersom Stortinget gir samtykke til å inngå avtalen med EU, vil det innebære at Stortinget aksepterer at avtalen inngås med et anvendelsesområde som inkluderer det Schengen-regelverk som listes i de vedlegg som er beskrevet i meldingen, herunder Schengen-regelverk vedtatt etter 19. desember 1996. Intet av dette regelverket er for øvrig etter Regjeringens syn av en art som ut fra sitt innhold på selvstendig grunnlag ville krevet lovvedtak for å gjennomføres på norsk side.

Spørsmål:

Er det fortsatt overveiende sannsynlig at Amsterdamtraktaten vil tre i kraft allerede 1. mai 1999?

Svar:

Signalene fra EU-hold er fortsatt at 1. mai d.å. er det mest sannsynlige tidspunktet for ikrafttredelse av Amsterdan-traktaten. Forberedelsene på EU-siden er basert på at samtlige land vil ha ratifisert i tide, dvs. deponert sine ratifikasjonsinstrumenter innen 31. mars d.å. Frankrike er opplyst å være det eneste av EU-landene som ennå ikke har gjort dette. Imidlertid skal de interne forberedelsene i Frankrike på det nærmeste være avsluttet. Politisk sies det ikke å foreligge noen hindringer for ratifikasjon. Det er kun et formelt skritt som gjenstår.

Imidlertid utelukkes det likevel ikke helt i EU at det kan bli en forsinkelse. I så fall ventes Amsterdam-traktaten å tre i kraft 1. juni d.å. Det møte i Schengens eksekutivkomité som er tillyst 28. april d.å. ventes da utsatt til den påfølgende måned.

Spørsmål:

Hva vil være konsekvensene av å utsette behandlingen av ratifikasjonsproposisjonen til etter at Amsterdamtraktaten har trådt i kraft?

Svar:

Dersom behandlingen av ratifikasjonsproposisjonen utsettes til etter at Amsterdam-traktaten har trådt i kraft, vil man ikke være sikret kontinuerlig norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet etter integreringen i EU. Deltakelsen i dagens Schengensamarbeid er basert på den observatørstatus Norge og de øvrige nordiske land fikk 1. mai 1996 i Schengen-samarbeidets nåværende organer, som imidlertid opphører å eksistere når Amsterdam-traktaten trer i kraft. Avtalen som er fremforhandlet med EU forutsetter at norsk (og islandsk) deltakelse i det videre Schengensamarbeidet etter integreringen skal skje gjennom det fellesorgan som skal opprettes når avtalen undertegnes. Det følger av avtalen at reglene om fellesorganets virksomhet skal anvendes midlertidig fra undertegningen inntil avtalen trer i kraft. Norsk undertegning kan ikke finne sted før Stortinget har gitt sitt samtykke til inngåelsen av avtalen.