Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til at denne meldingen er en oppfølging av følgende vedtak som Stortinget fattet under behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98):

«Stortinget ber Regjeringen innarbeide alle investeringer slik at den fullstendige investeringsprofil og reviderte måltall gjennom programperioden også inneholder fregattkostnadene fordelt på de respektive årene i anskaffelsesfasen og at dette legges fram for Stortinget innen utgangen av 1998.»

Komiteen har merket seg at regjeringen i denne meldingen holder fast ved den styrkestrukturen og det oppgavespekteret for Forsvaret som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98). Komiteen er enig i dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at et hovedproblem i utviklingen av det norske forsvaret er mangel på samsvar mellom mål og ressurser. Når de vedtatte mål ikke blir fulgt opp i de årlige budsjettene, fører dette bl.a. til for dårlig trening, for lite øvelser, dårlig vedlikehold og tæring på lagre. Investeringsevnen svikter, faren for feilinvesteringer øker og usikkerhet sprer seg i Forsvarets organisasjon. Flertallet understreker at dersom vi skal kunne få et effektivt forsvar i samsvar med forutsetningene og mest mulig effekt ut av de gitte bevilgningene er det nødvendig at denne problemstillingen tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det i Langtidsmeldingen påpekes at utviklingen av et balansert forsvar forutsetter harmonisering av Forsvarets oppgaver, struktur og virksomhet på den ene siden og ressursene til forsvarsmål på den annen side. Dette medfører behov for prioritering både av ressurser og oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at en av de økonomiske forutsetningene som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, var at internasjonale operasjoner skulle finansieres utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Regjeringen brøt likevel dette i sitt forslag til forsvarsbudsjett for 1999. I forsvarskomiteens innstilling heter det imidlertid:

«Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av at kostnaden ved slike engasjement konsekvent finansieres som tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at Stortinget la dette til grunn under behandlingen av langtidsmeldingen (St.meld. nr. 22 (1997-98) i juni i år.»

På denne bakgrunn finner flertallet det kritikkverdig at Regjeringen i St.prp. nr. 34 (1998-99) likevel foreslår at internasjonale operasjoner finansieres over budsjettets kapitel for materiellanskaffelser (kap. 1760 post 45), da dette undergraver den investeringsprofil som her søkes etablert.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil henvise til behandlingen av St.prp. nr. 34 (1998-99) når det gjelder finansiering av internasjonale fredsoperasjoner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger fram en samlet investeringsprofil for perioden 1999-2006 som utgjør to planperioder, under henvisning til at forsvarsplanlegging krever langsiktighet. Komiteen er enig i dette. Komiteen tar til etterretning at finansieringsbehovet for materiellinvesteringer fram til og med år 2006 vil være på om lag 55 mrd. kroner dersom Forsvaret skal kunne utvikles etter den kurs som ble fastlagt i Langtidsmeldingen, og at behovet for investeringer i eiendom, bygg og anlegg vil være 13 mrd. kroner i samme periode. Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen følger opp spørsmålet om finansieringen av de nye fregattene. Av en total kostnad på 12 mrd. kroner må 6 mrd. kroner finansieres som tillegg til forsvarsbudsjettets basisramme fordelt over årene fra og med 2001 til og med 2006.

Komiteen er enig i det foreslåtte opplegget for finansiering av nye fregatter og viser til at Regjeringen har bebudet en proposisjon om dette prosjektet i inneværende sesjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at forsvarssjefen i FS 1996 pekte på at en årlig vekst på 1,5 pst. i forsvarsbudsjettet ville være nødvendig for å opprettholde forsvarsevnen over tid. Langtidsmeldingen la til grunn 0-vekst i år 1999 og 2000 og 0,5 pst. vekst i år 2001 og 2002. Internasjonale operasjoner skulle finansieres utenom disse rammene. Flertallet legger Langtidsmeldingens forutsetninger til grunn i denne investeringsprofilen, men understreker at dette må følges konkret opp og justeres i de årlige budsjettene, slik at de fastlagte investeringsmål blir nådd samtidig som driften holdes på et forsvarlig nivå.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-98) Om hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, der det ble lagt opp til vekst i Forsvaret på 0 pst. i 1999 og 2000, og 0,5 pst. i 2001 og 2002. Disse medlemmer legger dette til grunn for den videre planleggingen.

Når det gjelder nye missiltorpedobåter viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre til innstillingen til Langtidsmeldingen Innst. S. nr. 245 (1997-98) hvor det heter:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er et tilsvarende behov for å investere i nye missiltorpedobåter. Flertallet har merket seg at man nå faser ut STORM-klassen og at man vil oppgradere HAUK-klassen, men at det legges opp til at også disse utfases i perioden etter 2006. For å opprettholde en tilfredsstillende kapasitet i forhold til å bekjempe overflatemål på sjøen og å følge opp allerede igangsatt utvikling av sjømålsmissiler tilpasset MTB-er, er det etter flertallets mening behov for nyanskaffelser. Flertallet vil derfor legge til grunn at man under forutsetning av et tilfredsstillende prøveprosjekt gjennomfører anskaffelsen av nye missiltorpedobåter. For å sikre produksjonskapasiteten knyttet til denne oppgaven, er det av stor betydning at et prinsippvedtak kan fattes så tidlig i langtidsprogramperioden som mulig, med sikte på bevilgninger over de årlige budsjettene fra år 2000. »

Disse medlemmer vil i denne sammenheng også peke på at en rekke kystartillerifort er nedlagt i senere år under henvisning til den våpenteknologiske utvikling og at de forutsetningsvis skulle bli erstattet av mobile plattformer. Disse medlemmer viser videre til informasjon mottatt i møte med Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) hvor det ble opplyst at det nye norske sjømålsmissilet er designet for og vil passe på fregattene, MTB-ene og landbaserte plattformer og at det vil være operativt i år 2004. Disse medlemmer viser også til at prosjektet for anskaffelse av "SKJOLD" klasse MTB-er allerede er godt i gang, idet et forseriefartøy er bygget og nå til utprøving og at det allerede er investert flere hundre millioner kroner i dette prosjektet.

Disse medlemmer understreker at det mest rasjonelle da vil være å gå videre umiddelbart etter fullført prøveprosjekt dersom dette er vellykket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innstillingen til Langtidsmeldingen, Innst. S. nr. 245 (1997-98), hvor det heter:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen gjennom meldingen foreslår å fase ut STORM-klasse MTB-er og at oppdateringen av HAUK-klassen videreføres. Disse medlemmer viser videre til at en avgjørelse om serieproduksjon av ny klasse MTB-er først vil bli vurdert etter utprøvingen av forseriefartøyet er gjennomført og at det samlede behov for denne typen plattform vil bli vurdert i et mer langsiktig perspektiv. Disse medlemmer viser til de vedtatte og de tentative budsjettrammer for perioden ikke gir rom for å fase inn MTB-er. Disse medlemmer viser også til Forsvarssjefens prioriteringer innenfor materiellsektoren. Disse medlemmer vil kun vurdere en fremskynding av et slikt prosjekt innenfor meldingens tidshorisont mot 2006. Disse medlemmer viser også til at nytt missil for bekjempelse av sjømål først vil være tilgjengelig rundt år 2006.»

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at Regjeringen i meldingen legger opp til at MTB-ene skal innfases med start fra 2003. Dette er disse medlemmer enig i.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge fram sin vurdering av en eventuell anskaffelse av et nytt kystvaktfartøy i forbindelse med budsjettet for 2000.

Komiteen viser til at det er etablert faste rutiner for den langsiktige planleggingen i Forsvaret hvor man med utgangspunkt i utviklingen på det sikkerhetspolitiske området bestemmer hvilket forsvar vi trenger. Dette skjedde sist ved behandlingen i Stortinget av St.meld. nr. 22 (1997-98) 18.juni 1998. Langtidsperioden ble nylig redusert til 4 år bl.a. på bakgrunn av behovet for hyppige justeringer i kursen. Komiteen viser videre til at Forsvarssjefen er i gang med å vurdere eventuelle strukturelle konsekvenser av den ovenfor nevnte mangel på samsvar mellom mål og midler i Forsvaret. Endelig viser komiteen til at Regjeringen har bebudet en stortingsmelding om internasjonale operasjoner i inneværende sesjon og at arbeidet med neste Langtidsmelding er i full gang og at denne skal forelegges Stortinget for behandling i vårsesjonen år 2001.