Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til brev 12. februar og 23. mars 1999 frå finansministeren som følgjer som trykte vedlegg til denne innstillinga.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar til orientering at finansministeren har fastsatt forskrifter ut fra de lovvedtak som Stortinget har gjort vedrørende konsernbeskatningen. Flertallet vil peke på at det tilligger finansministeren å utarbeide forskrifter etter de vedtak Stortinget har fattet. Flertallet viser videre til Innst. O. nr. 40 (1998-99) om ny skattelov hvor det bl.a. framgår at finansministeren i god tid før 1. januar 2000 skal komme tilbake til Stortinget med forslag til innarbeiding av varige skattefritaksregler om konserninterne overføringer i skatteloven. Flertallet anser at en slik framleggelse vil være den rette anledning til å foreta en gjennomgang av ulike sider ved dette regelverket. Flertallet går på denne bakgrunn inn for at Dokument nr. 8:26 (1998-99) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslagene fra representantene Børge Brende og Per-Kristian Foss i Dokument nr. 8:26 (1998-99), og den begrunnelse for forslagene som er gitt der. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at denne saken dreier seg om de formelle forhold knyttet til departementets fremgangsmåte, og at regelverkets materielle innhold ikke er berørt i forslagene. Regelverkets materielle innhold, og eventuelle endringsbehov, er i begrunnelsen for forslagene kun omtalt i ett eneste avsnitt, og da for å illustrere momenter som ville ha kommet opp i den høring departementet normalt skulle gjennomført slik forvaltningsloven krever.

Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til at finansministerens brev til Stortinget i så sterk grad konsentrerer seg om de materielle forhold, og avfeier de formelle innvendinger. For disse medlemmer er det av stor betydning at det føres en politikk som i størst mulig grad gir forutsigbare rammevilkår. En sentral forutsetning for stabile rammevilkår er blant annet at endringer i regelverk er nøye gjennomtenkte, slik at senere korreksjoner unngås. Dette er bakgrunnen for at forvaltningsloven setter som krav at endringer i lover og forskrifter skal på høring, slik at berørte instanser gis anledning til å bidra med sin erfaring og sin kunnskap. En slik høringsrunde fungerer også som et varsel om at endringer er underveis, noe som i seg selv er tilsiktet. Disse medlemmer kan ikke se at departementet har frembragt tilstrekkelig begrunnelse for at høring ikke ble gjennomført. Når disse medlemmer går inn for at forskriftsendringen i den aktuelle sak annulleres inntil videre, er dette for å understreke at ordinær saksgang er til for å følges som en klar hovedregel, og ikke bare etter departementets forgodtbefinnende.

Disse medlemmer viser til at konsernforskriften regulerer et vanskelig område, noe det faktum at forskriften er endret tre ganger på 7 år illustrerer på en god måte. I andre land er det forskjellige løsninger på problemstillingen, og det finnes ingen klare løsninger uten sideeffekter. Forskriftens innhold har også stor betydning for de berørte. Etter disse medlemmers syn tilsier disse forhold at departementet burde gjennomført høring forut for forskriftsendringen, for å sikre en forsvarlig behandling av problemstillingen.

Disse medlemmer viser også til finansministerens begrunnelse i brev av 8. januar 1999 til stortingsrepresentant Per-Kristian Foss om at annet arbeid ikke gjorde det mulig å følge den planlagte fremdriftsplanen, med høring før forskriftsendringen trådte i kraft, og vil understreke at det i henhold til forvaltningsloven ikke er en gyldig grunn for å unnlate høring at man har "mye å gjøre".

Disse medlemmer legger sterk vekt på at næringslivet har krav på stabile og forutsigbare rammebetingelser. Sjokkartede forskriftsendringer med tilbakevirkende kraft, som departementets forskriftsendring av 30. desember 1998 er et eksempel på, skal kun gjennomføres når særlig tungtveiende grunner tilsier det. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger særlig tungtveiende grunner i denne saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I.

Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake forskrift av 30. desember 1998 om endring av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser, slik at regelverket inntil videre videreføres slik det var frem til 30. desember 1998.

II.

Stortinget ber Regjeringen sende forslag til ny forskrift om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser på høring på vanlig måte, og deretter legge frem forslag til ny forskrift for Stortinget. Samtidig bes Regjeringen vurdere og legge frem forslag for Stortinget om å innarbeide forskriften om konserninterne overføringer i (selskaps )skatteloven.»

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at forslaga i dokumentet er grunngjeve ut ifrå både materielle og formelle forhold. I denne saka vil desse medlemene likevel leggje avgjerande vekt på dei vesentlege omsyna som talar imot ei gjeninnføring av høve til å utnytte hol i skattesystemet. Desse medlemene viser i denne samanhengen til finansministeren sitt brev 12. februar 1999 punkt 2 der det mellom anna heiter:

«For det første kunne konserner da ofte eliminere den vanlige gevinstbeskatning som det ikke har vært meningen å lempe på, nemlig ved overdragelse av konsernaktiva til nye eierinteresser. Elimineringen skjer ved at de aktiva som konsernet vil kvitte seg med til full pris uten skatt, først overføres konsernintern og skattefritt etter forskriften til et eget (evt nyopprettet) selskap, hvoretter aksjene i dette selskapet selges uten gevinstbeskatning. I stedet for aksjesalg kan det emitteres nye aksjer til nye eiere, eller selskapet kan fusjoneres inn i et nytt eierskap. Når vi har et alminnelig gevinstskattesystem, er det svært uheldig at et unntak for konserninterne overføringer kan nyttes også ved selskapsoverdragelse ut av konsernet. En reversering ville innebære et foreløpig vern av slike fremgangsmåter for å unngå gevinstbeskatning.

For det andre ville en opphevelse av de nye regler gjeninnføre den tidligere, uklare rettstilstand med mulighet for å omgå skattenivået på 78 pst. i petroleumssektoren når det gjelder driftsmiddelgevinster. (…)

For det tredje ville en opphevelse gjeninnføre adgangen til å øke rammen for utbytteutdeling uten korreksjonsskatt til bl.a. de personlige aksjonærer på toppen av konsernet. Dette skjer fordi et endelig skattefritak medfører høyere regnskapsmessig egenkapital og dermed større utbyttegrunnlag. Innstrammingen den 30. desember 1999 gjør skattefritaket betinget av fortsatt konserntilknytning. Et slikt betinget skattefritak gir ikke det samme grunnlag for å øke egenkapitalen like mye, og vil da kunne begrense utbytterammen. Dette er en ønskelig effekt som forsvinner inntil videre dersom innstrammingen oppheves.

Jeg peker for øvrig på at forskriftsinnstrammingen overhodet ikke rammer konserner som beholder driftsmidlet i konsernet (evt i petroleumsdelen av konsernet). En reversering av denne innstrammingen dreier seg ikke om gjeninnføring av skattefritak i stabile konsernforhold, men om gjeninnføring av skattefritak uten krav til fortsatt konserntilknytning.»

Desse medlemene viser vidare til at omdanningslova av 1961 har eit tospora system for å regulere skattefritak på konserninterne overdragingsgevinstar. Departementet kan såleis løyve (og avslå) individuelle søknader om slike fritak, og departementet kan i forskrift regelfeste skattefritak utan søknadshandsaming. Om dette heiter det i brevet frå finansministeren punkt 5 mellom anna følgjande:

«Det er et mål at forskriftsreguleringen skal favne mest mulig av det aktuelle område, slik at behovet for individuell søknadsbehandling blir minst mulig. På den annen side bør forskriften være så stram at bare tilsiktede skattefritak oppnås ved den. En slik stramhet kan nok medføre at enkelte tilfeller som fortjener skattefritak, avskjæres fra det umiddelbare fritaksområde i forskriften. Men det er ingen ulykke i dette tosporede systemet, hvor søknadsbehandlingen ivaretar behovet for rimelige skattefritak utover rammen for den til enhver til gjeldende forskrift. Departementet har således vært forberedt på at noe mer søknadsbehandling kunne bli aktuell etter forskriftsinnstrammingen.»

Når det gjeld dokumentet sitt forslag om å sende forskrifta ut på høyring på vanleg måte, viser desse medlemene til punkt 6 i brevet frå finansministeren der det m.a. heiter:

«Arbeidet med et senere høringsnotat om sider ved konsernforskriften er i gang, og dette vil gi mulighet for å komme tilbake til også sider ved den gjennomførte innstramming.»

Desse medlemene viser òg til punkt 7 i brevet frå finansministaren kor det mellom anna heiter:

«Det er åpenbart riktig å ha omfattende skattefritak på disse områder for næringslivet, og på enkelte felter kan ytterligere utvidelser tenkes, evt overgang fra individuell søknadsbehandling til regelfestede, umiddelbare fritak. Men vi må også sørge for at skattefundamentene i landet beskyttes, og for at fritaksordninger ikke misbrukes i strid med formålet. Derfor er en gjennomgang av ulike sider ved fritaksordningene ønskelig.

I dette bildet hører også med en vurdering av fradragsretten for tap ved tilsvarende transaksjoner som gir skattefrihet i tilfelle gevinst. Eksempelvis kan et konsern realisere fradragsberettiget tap ved konsernintern overføring av eiendeler, selv om tilsvarende realisering med gevinst ville ha vært skattefri etter konsernforskriften. Dette skaper en sterk asymmetri i den skattemessige behandling av gevinster og tap. Forskjellen mellom gevinst og tap på en realisert eiendel ligger bare i om eiendelens virkelige verdi er større eller mindre enn den skattemessige inngangsverdi på vedkommende eiendel. Det må anses påkrevet å vurdere om konserninterne overføringer m.v. bør unntas fra fradragsretten for tap, så langt som skattefritaket gjelder for gevinst. Også dette vil naturligvis i tilfelle bli forelagt Stortinget.»

For framtidige høve legg desse medlemene vekt på spørsmålet om varige skattefritaksreglar bør innarbeidast i skattelova. I denne samanhengen viser desse medlemene til Innst. O. nr. 40 (1998-99) punkt 2.4 der ein samla komité uttalar:

«Komiteen finner at flere grunner taler for en innarbeiding av varige skattefritaksregler om konserninterne overføringer i skatteloven. Komiteen legger imidlertid til grunn at dette ikke kan gjennomføres ved en ren overføring av de enkelte bestemmelser i konsernforskriften i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 86 (1997-98) og med de frister som er satt for dette arbeidet. Det er likevel komiteens syn at arbeidet med å innarbeide det aktuelle regelverket bør gis nødvendig prioritet slik at den nye skatteloven vil framstå fullstendig på dette området ved lovens ikrafttredelse. På denne bakgrunn imøteser komiteen Regjeringens forslag til lovendringer som nevnt i god tid før 1. januar 2000.»

Desse medlemene viser til at finansministeren er inne på det same når han i punkt 8 i brevet sitt m.a. uttalar:

«Det er reist spørsmål om konsernforskriften bør innkorporeres i skatteloven. Jeg er uten videre enig i at på lengre sikt er det mye som taler for en lovregulering av dette og evt. andre områder for generelle og varige skattefritak. Men vurderingen av det bør utstå til den brede gjennomgang som skal komme.»