Vedlegg 2: Svar på spørsmål fra forsvarskomiteen til forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll (brev til forsvarskomiteen datert 22.januar 1999).
Borris øvingsfelt i Danmark er på 47 kvadratkm. Feltet ble anlagt i 1903 etter anbefaling fra Universitetets Botaniske Hage i København som anså feltet som enestående kulturlandskap. Botanisk hage i København anbefalte at landskapets naturverdier skulle bevares for ettertiden ved å bli stillet til hærens disposisjon som treningsfelt. Feltet har i dag et rikholdig inventar av sjeldne planter. Siden 1953 har bestanden av rådyr øket fra omtrent 20 til 700-900 individer og utgjør et tydelig innslag i småviltjakt som hvert år blir arrangert av den lokale jegerforening. Området er i dag det største område i Danmark der røsslyng kulturlandskap er bevart fra gammel tid i samsvar med intensjonene fra århundreskiftet.
Otterburn øvingsfelt i England er på 229 kvadratkm. Feltet inneholder en av Englands sjeldneste hei-sommerfuglearter som her kan observeres når den svever lavt over terrenget med sine hoppende vingeslag. Det er sørgelig at denne og mange andre arter nå har forsvunnet i landskapet utenfor øvingsfeltet på grunn av aktiviteten til moderne skog- og jordbruk.
Salisbury øvingsfelt i England er på 108 kvadratkm. Feltet er velkjent for sitt innhold av kulturminner og sitt rike fugleliv som omfatter blant andre hønse-hauk og dvergfalk samt storspove. Det er også et stort utvalg av sommerfulger på grassflatene i feltet. I de senere årene har det innvandret en bestand av hjort i dette øvingsfeltet. Hjortedyrene har tilpasset seg den moderne militære virksomhet. Bestanden er i framgang og fyller nå ut sin egen nisje i øvingsfeltet.
Otmoor er et mindre skytefelt der en finner en av Englands sjeldneste planter nemlig den lille myr-fiol som ellers har forsvunnet andre steder på grunn av drenering i skog- og jordbruk.
Ca. 540 km2. 10-15 bjørner lever og overvintrer innenfor feltgrensene. Bjørnestammen innenfor feltet er stadig økende. Dyrelivet innenfor feltet er generelt like rikt innenfor som utenfor feltgrensene.
Ca. 100 km2. Feltet nyttes intensivt. En elgstamme på 50-60 dyr i 1970 er i 1998 økt til 110-120 dyr. Feltet inneholder mange sjeldne fuglearter. Dyrelivet er generelt rikt og rikere innenfor feltet enn utenfor. Gjennom 55 års militær bruk av feltet er det aldri påvist dyreskader.
Vi har i ettertid også mottatt informasjon om at Statens Naturvårdsverk i Sverige i 1989 foranlediget en undersøkelse av samtlige militære skyte- og øvingsfelt i Sverige, der det blant annet konkluderes: Skjutfälten ger självklart genom sin fördeling över hela riket en bild av tilståndet i stort i naturen. Generellt gäller att de är rikare i fauna och flora än omgivande marker. Genom hänsynen till hovudanvändingen - att vara en (övings)plats för militär verksomhet - blir det angeläget att båda bevara (hålla öppet) gammelt kulturlandskap och att bedriva skogsbruket småskaligt med hänsynstagande till utbildingens behov. Skador genom granater, sprängning och markskador bidrar till at små våtmarker, skadade träd etc tillkommer, som oftest gynnar det vilda.» Med andre ord, naturtilstanden i de svenske militære feltene er bra ifølge rapporten til naturvernmyndighetene.