2.1 Bakgrunn

Forslaget om å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt for Hærens avdelinger på Østlandet står i nær sammenheng med gjennomføringen av vår nye forsvarsstruktur, slik retningslinjene er trukket opp av Stortinget. For Hæren medfører denne nye strukturen en betydelig kvantitativ reduksjon, samtidig som det leges vekt på investeringer i avansert materiell for å øke avdelingenes stridsevne.

St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, utdyper behovet for bedre og mer realistiske øvelser som grunnlag for et mer slagkraftig Forsvar, og peker på de svakheter spesielt Hæren vil få, hvis det ikke legges til rette for samøvinger mellom de våpen som brukes i strid. Disse forutsetninger for mer effektive øvelser følges opp av konkrete forslag i form av krav om opprettelse av skyte- og øvingsfelt som er store nok til å håndtere slike samøvelser i bataljonsforband.

Bakgrunnen for dette ligger blant annet i den militærfaglige utvikling, som gjennom flere tiår har ført til stadig økende mekanisering av Hærens avdelinger. Oppsetningene har etter hvert fått betydelige innslag av tunge hjul- og beltekjøretøyer, og dermed langt større muligheter for raske forflytninger langs vei og i terrenget. Det har samtidig vært en sterk utvikling av våpenteknologien. Aktuelle våpensystemer gir langt større rekkevidde, større ildkraft og bedre virkning i målet enn hva som var tilfelle for bare et par tiår siden.

De operative konsepter er omlagt i takt med mekaniseringen og den våpentekniske utvikling, fra mer statiske stridsformer til et mobilt operasjonskonsept med strid under stadig bevegelse. Forsvarsstriden kreves ført mer offensivt samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse. Dette gir øket beskyttelse både for personell og materiell og bidrar til øket stridsevne. Evne til raske forflytninger og samvirkende bruk av moderne våpensystemer gir i dag den eneste muligheten for å stoppe en tallmessig overlegen fiende. Forsvarsstriden må dermed føres mer offensivt, samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse for å beskytte egne styrker.

For å oppnå det krav til effektivisering som ligger til grunn for de store investeringene er det avgjørende å kunne benytte stridsmidlene på en måte som gir avdelingene så langt som mulig virkelighetstro øvinger både i angrep og forsvar. Nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder med særlig bruksrett for Forsvaret.

Omstillingen til en mindre, men bedre hær har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes. Det må sørges for samsvar mellom de store investeringer som gjøres i våpensystemer og materiell på den ene side, og opplæringen i bruk og utnyttelse på den annen side.

Nye våpensystemer og nye offensive konsepter krever således høyere egenferdigheter og avdelingsferdigheter. Aktuelle våpensystemer krever operatører med høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det stilles også skjerpede krav til samordnet bruk av systemer fra ulike våpenarter, i tid og rom. En betydelig del av de vernepliktige må derfor utdannes til spesialister på sine områder for kunne utnytte systemene optimalt.

Den økede mobilitet innebærer at avdelingene vil operere i større bredde og dybde og med langt raskere forflytninger enn tidligere. Beslutninger må tas raskere og kan ha mer omfattende konsekvenser. Dette innebærer skjerpede krav, særlig til trening av befal i sammensatte operasjoner.

Arealsituasjonen for Hærens øvelser på Østlandet er i dag slik at disse utfordringene ikke kan møtes på en tilfredsstillende måte. Den alvorlige følgen av dette er at avdelingene ikke makter å føre sitt personell opp til det økte kompetanse- og effektiviseringsnivå som materiellet gir mulighet til, og som er nødvendig for å løse pålagte oppgaver i krise- og krigssituasjoner.

For å imøtekomme kravene til utdanning av enkeltpersoner og avdelinger, må det gis adgang til gjennomføring av realistiske øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. Den tekniske og taktiske utvikling stiller her nye krav til oppleggene. Det sentrale behov gjelder øvelser med flere bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter, infanteri, kavaleri, artilleri - og med koordinert våpenvirkning i form av skarpskyting mot et fellesmål. Det understrekes at Hærens øvelser med dette tilføres en ny dimensjon, som ikke kan øves på tilfredsstillende måte innenfor de eksisterende skyte- og øvingsfelt i Sør-Norge. Det følger dels av de eksisterende feltenes begrensede størrelse, dels av terreng og andre ytre forhold og dels av sikkerhetsmessige forhold.

Realistiske samvirkeøvelser og tosidige taktiske øvelser er betinget av tilstrekkelige arealer for operasjoner over tidsrom opp til fem-seks døgn, med styrker opp til fire bataljoner. Terreng, grunn og vegetasjon bør ha en viss variasjon og representere forhold man normalt finner i Sør-Norge. Det er behov for et system av veger og kjøreløyper for fremføring og manøvrering av rullende materiell. Terreng og vegsystem må gi avdelingene anledning til å utvikle i tilstrekkelig bredde og dybde.

Når de taktiske operasjonene går over i skarpskyting, må det finnes faste skyteanlegg med tilhørende mål- og nedslagsområder for de ulike våpen. Ved utprøving og kontroll av våpen og ammunisjon vil Hærens Forsyningskommando ha behov for et prøvefelt for spesialammunisjon.

Øvingsområdet må dimensjoneres ut fra de rom som kreves rent taktisk for gruppering, forflytning og angrep, ut fra oppdragets varighet, samt sikkerhetsavstander for de ulike våpen. Følgende normer kan angis for realistiske samvirkeøvelser med bruk av skarp ammunisjon:

• – Flere bataljoner, 12 x 20 km eller omkring 240 km2.

• – En bataljon, 10 x 15 km eller omkring 150 km2.

• – Kompani/eskadron/batteri, 8 x 12 km eller om-kring 96 km2.

De angitte normene forutsetter at terrenget tillater en hensiktsmessig arrondering av arealer for bevegelige øvelser og at det kan oppnås høy utnyttelsesgrad gjennom flere fremrykningsakser i form av vegnett og kjøreløyper.

Den angitte normen på 240 km2 for flere bataljoner, vil i tillegg gi rom for faste skyteanlegg og målområder, med andre ord et samlet felt som dekker Hærens sentrale og tunge øvingsbehov. Artilleriet vil kunne skyte på korte og midlere avstander innenfor et slikt område. Videre må det forutsettes standplasser utenfor området for artilleriets skyting på lange avstander, 20-35 km, mot mål i feltet. Med ventet teknisk utvikling kan skyteavstander på opptil 50 km senere bli aktuelt.

En vesentlig faktor ved dimensjoneringer av baner og felt, er de sikkerhetssoner som er nødvendige under alle skarpskytingsøvelser under fredsforhold. Uvedkommende trafikk i disse soner når feltene er i bruk, reguleres og kontrolleres av brukende avdelinger avhengig av øvelsens- og skarpskytingens art.

2.2 Forsvarets behov og bruk

For å dekke Hærens behov for et nytt sammenhengende øvingsområde på Østlandet har Forsvarets overkommando utarbeidet et konkret prosjekt, med betegnelsen "Regionfelt Østlandet". Prosjektet er som nevnt varslet i St.meld. nr. 16 (1992-93) og tatt opp igjen i St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet, etter gjennomførte utredninger, vil ta det nødvendige initiativ for eventuell videre behandling og realisering.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-93) til det prinsipp at hver av Forsvarets avdelinger skal ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt, knyttet til de faste etablissementer for stående styrker og skoleavdelinger, og repetisjonssentrene for mobiliseringsavdelingene. I disse feltene skal det være muligheter for gjennomføring av de programmer avdelingene skal øve. Ikke alle avdelinger kan forvente å disponere et skyte- og øvingsfelt i umiddelbar nærhet av leir eller oppsettingssted, men problemene med anskaffelse av nye øvingsområder vil bli nøye vurdert mot tap av øvingstid og omkostninger ved lange transporter.

Betegnelsen "regionfelt" er tidligere knyttet til en modell med kombinerte skyte- og manøverfelt av slik størrelse at en hel brigade kunne manøvrere innenfor feltets grenser, samtidig som det måtte tillate skyting med de våpen som inngår i brigaden. I utgangspunktet skulle slike felt også kunne brukes til avlevering av skarpe våpen fra fly. Arealbehovet har vært angitt til omkring 500 km2. Det foreliggende prosjekt er av mindre omfang. Vår nye hærstruktur tilsier at samvirkeøvelser i egne felt mest hensiktsmessig gjennomføres av styrker opp til tre-fire bataljoner. Brigadeøvelser vil man som hovedregel søke å legge til brigadenes sannsynlige innsatsområder under krig.

Regionfelt Østlandet skal gi rom for følgende hovedaktiviteter:

• – Taktiske samvirkeøvelser med skarpskyting, med styrker fra infanteri, kavaleri og artilleri, totalt inntil fire bataljoner, under realistiske ytre forhold.

• – Andre felttjenesteøvelser med tilsvarende og lavere styrkenivå uten skarpskyting.

• – Rene skarpskytingsøvelser med styrker opp til bataljonsnivå, med alle Hærens våpensystemer unntatt luftvernrakettsystem ROBOT 70.

• – Skarpskyting med artilleri på lange avstander inn i feltet fra utenforliggende standplasser.

• – Rakettartilleri (MLRS=Multiple Launch Rocket System) vil bli benyttet med øvingsraketter uten skarpe ladninger.

• – Prøve- og forsøksvirksomhet med Hærens våpen- og ammunisjonstyper.

• – Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser, uten avlevering av skarpe våpen.

• – Skarpskyting, taktiske forflytninger samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter.

Regionfeltet skal ikke brukes som skyte- og bombefelt for jagerfly.

Det utelukkes ikke at brigadeøvelser kan bli lagt til rekvirert grunn i distriktene omkring og/eller i tilslutning til feltet. Dersom ønsket om å øve brigadene i deres innsatsområder blir imøtekommet, vil slike øvelser i feltet sjelden bli aktuelt.

Etablering av Regionfelt Østlandet vil gi Forsvaret bedre mulighet til å oppnå de målsettinger som er fastlagt i gjeldende øvingsprogrammer, ikke minst gjennom mulighetene til vesentlig bedre utnyttelse av tildelte ressurser.

Regionfelt Østlandet må by på realistiske øvingsterreng innenfor en arealramme på ca. 240 km2, med utstrekning omkring 12 x 20 km. Dimensjonene vil kunne variere noe ut fra naturforholdene i vedkommende område. Feltets arealer vil bli inndelt i tre soner, betegnet "rød", "gul" og "grønn". Størrelsen av de enkelte soner vil avhenge av terrengforholdene.

Våpensystemer som skal nyttes og tilhørende sikkerhetskrav, sammen med samordnet behov for øvelse med ild og manøver, er gjennom de utlagte alternativene og soneinndeling fremstilt som minimumskrav. Innskrenkninger i ett område vil derfor i prinsippet kreve minst tilsvarende utvidelse i andre områder.

Rød sone vil være risikoområde og målområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere. Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Sonen vil inneholde faste skyteanlegg, målarrangementer, skytelederhus m.v.

Innenfor rød sone vil det bli avgrenset et mindre område, betegnet "konsentrert målområde", hvor alle mål for skarpskyting normalt skal være plassert og hvor skarpe granater skal lande. Hensikten er å begrense spredning av blindgjengere, og dermed også lette ryddingen, slik at området blir mer tilgjengelig. Mål for ammunisjon som kan gi blindgjengere kan bare velges i rød sone.

Gul sone vil være målområdet og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere. Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Sonen vil kunne nyttes til standplasser for alle våpen.

Utenfor Regionfeltet etableres tre til fire små gule soner på ca. 600 x 600 m, som standplasser for artilleriets langdistanseskyting. Disse skal i første omgang dekke behovet for skyting på avstander inntil 35 km. Senere kan det bli aktuelt å etablere standplasser for skyting på avstander inntil 50 km.

Grønn sone skal nyttes til gruppering og manøvrering. Skyting med skarp ammunisjon vil ikke finne sted i denne sonen.

Regionfeltet forutsettes å være tilgjengelig for Forsvaret gjennom hele året, men det vil ikke foregå øvingsvirksomhet i de store høytidene eller i fellesferietiden. Det antas videre å bli liten eller ingen virksomhet tidlig på høsten og under elgjakten. Det betyr at effektiv brukstid ikke vil være over 45 uker i året.

De fleste bruksuker vil øvelsene ha lite omfang, med styrker på nivå kompani eller tilsvarende (ca. 150 soldater). Øvelser med styrker på bataljon (inntil 1 000 soldater) eller flere bataljoner vil normalt foregå mindre enn ti uker i året og med tyngden på vinterstrid, eventuelt også juni og oktober - november. Det maksimale antall soldater på samtidig øvelse i feltet kan være inntil fire bataljoner (inntil 4 000 soldater). Slik øvelse gjennomføres normalt inntil én gang pr. år, og med mindre enn én ukes varighet.

Hovedtyngden av virksomheter med skarpskyting vil foregå vanlige virkedager på dagtid (kl. 06.00 - 18.00). Det kan bli noe virksomhet på kveldstid (kl. 18.00 - 22.00), men sjelden på nattetid (kl. 22.00 - 06.00).

I forenklet oversikt antas ammunisjonsforbruket i et år med toppbelastning å bli:

• – stridsvogn-, artilleri- og tyngre infanterivåpen 15000-30000 granater

• – lette automatvåpen 500000-1 mill. skudd

• – panservern- og luftraketter 400-1000 raketter.

I helgene vil det normalt ikke være øvingsvirksomhet. Det anslås at opptil åtte helger i året kan bli belagt med øvelser. Dette vil særlig være aktuelt under repetisjonsøvelser. Virksomhet med rydding, vedlikehold, reparasjoner og lignende vil kunne foregå utenom den regulære øvingstid.

Det er antatt at brigadene i Sør-Norge vil øve hvert fjerde år, og da på rekvirert grunn i innsettingsområdene, jf. lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951 nr. 19. Dagens situasjon tilsier ikke at disse øvelser skal skje i eller i tilknytning til et regionfelt. Det utelukkes likevel ikke at fremtidige reguleringer og økonomi kan tvinge Forsvaret til å konsentrere øvelser i tid og rom, for eksempel slik at brigadeøvelser blir gjennomført i tilknytning til Regionfeltet. I så fall må grunn i distriktet, utover Regionfeltet, påregnes å bli rekvirert.

Rød sone vil bli sterkest belastet av Forsvarets virksomhet, og det anbefales at hele eller store deler av grunnarealet innenfor denne sonen bør innløses av staten. Dette vil utgjøre fra 100 til 130 kvadratkilometer. Gul sone vil bli betydelig mindre belastet, og det anbefales at bare mindre deler av sonen, anslagsvis 8 til 12 kvadratkilometer, bør erverves. For resten av gul sone er det tilstrekkelig å erverve nærmeste fastlagt bruksrett. Grønn sone vil bli mindre belastet, og her er det i all hovedsak tilstrekkelig med erverv av bruksrett.

Skader på skog og mark vil først og fremst være en problemstilling i konsentrert målområde, som vil utgjøre anslagsvis 20 til 30 km2 i de sentrale deler av rød sone. Likevel antas det at 30-50pst. av dette området forblir urørt av skader. I rød sone utenfor konsentrert målområde antas inntil 70pst. av arealet å forbli urørt. I gul sone vil permanente inngrep være vesentlig mindre omfattende, og vil i hovedsak komme i form av veger, enkelte bygninger og noe avskoging for skuddsektorer og lignende. Ved standplasser for langdistanseskyting utenfor feltet (gul sone) vil permanente inngrep være små. I grønn sone kan det være et visst behov for anlegg av nye veger og kjøreløyper, men generelt vil inngrepene være lite omfattende.

Under skarpskyting mot mål i rød sone vil hele eller deler av den være sperret for sivil ferdsel. Når det ikke foregår skarpskyting, kan ferdsel i rød sone tillates med visse begrensninger. Skogsdrift og jakt vil, med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i størstedelen av sonen. Innenfor det konsentrerte målområdet vil sivil ferdsel bli sterkt regulert og deler av det permanent avsperret.

De fleste skarpskytinger i gul sone vil bare beslaglegge en mindre del av sonen. I de deler hvor det ikke pågår skarpskyting, kan sivil ferdsel tillates. Skogsdrift og jakt vil, med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i nesten hele den gule sonen. Standplassene for langdistanseskyting utenfor feltet vil normalt bare være belagt med restriksjoner 3-4 uker pr. år. Overskyting med artilleri vil normalt ikke medføre ferdselsrestriksjoner.

I grønn sone vil ferdsel og sivil virksomhet til enkelte tider bli berørt av militær øving og trafikk, men sonen vil aldri være sperret. Skogsdrift, jakt og generell ferdsel vil få visse begrensinger under øvelser, men ellers kunne foregå uhindret.

Det vil bli lagt opp til faste informasjonsordninger gjennom media, oppslagstavler og skilting.

2.3 Løsninger uten Regionfelt Østlandet

I meldingen kap. 5 beskrives de muligheter som foreligger i dagens situasjon uten etablering av Regionfelt Østlandet. Tre aktuelle modeller blir beskrevet på sidene 17-19:

• – Bruk av eksisterende øvingsområder på Østlandet.

• – Bruk av eksisterende øvingsområder i andre landsdeler.

• – Bruk av eksisterende øvingsområder utenlands.

I kapitlet konkluderes det med at nye øvingsmuligheter med større samøvelser mellom våpenarter (infanteriet, kavaleriet og artilleriet) med krav om realistisk og koordinert våpenvirkning mot et felles mål ikke lar seg realisere innenfor dagens situasjon.

Modellene kan hverken hver for seg eller samlet tilfredsstille kravene til øvingsområder med bakgrunn i krav til beredskap, god kvalitet, god effektivitet og god økonomi.

Dersom Forsvaret og Hæren i særdeleshet til enhver tid i fremtiden skal kunne løse sine oppgaver på en god og troverdig måte, vil det være nødvendig å etablere betydelig bedre øvingsmuligheter enn det Forsvaret råder over i Sør-Norge i dag.

0-alternativet er således en beskrivelse av dagens situasjon, og ikke noe godt alternativ til de utvidete øvingsmuligheter som et eventuelt Regionfelt Østlandet vil gi Hærens avdelinger. Konsekvensene for Forsvaret ved en 0-løsning, og for Hæren i særdeleshet, vil være betydelige og det vil være en forutsetning at feltene Hjerkinn, Terningmoen og Rødsmoen gjennomgår en ny vurdering arealmessig og bruksmessig.

2.4 Regionfelt Østlandet - fremlagte alternativer

Alternativene for lokalisering av Regionfelt Østlandet er valgt ut fra det hovedkriterium at de skal fremby realistisk øvingsterreng på inntil 250 km2 i rimelig nærhet av de store brukernes garnisoner. Samtidig har det vært viktig å finne frem til lokaliseringer med god avstand fra bebygde områder eller omfattende fritidsbebyggelse, for at så få personer som mulig skal bli påført ulemper, særlig støybelastning.

Det er foretatt omfattende rekognoseringer i distriktet for å finne egnede alternativer for lokalisering. Tre alternativer, Osdalen, Gråfjellet og Holmsjøen, ble opprinnelig valgt ut for nærmere undersøkelser. Et nytt alternativ, Gravberget, er senere tatt inn i vurderingene. Osdalen har vist seg mindre godt egnet for Forsvarets bruk og er derfor frafalt. Kjøretiden for de store brukerne vil, alt etter bruker og alternativ, variere fra 20 til 120 minutter.

Alternativ Gravberget ligger lengst sør av de tre aktuelle alternativene, innenfor Åsnes, Våler og Elverum kommuner. Det strekker seg i nord opp mot Rv 25 mellom Elverum og Trysil og i sør ned mot grendene Risberget og Gravberget. Mot øst er det på det minste én km fra grønn sone til grensen mot Sverige. Feltets område er uten fast bosetting og med enkelte hytter og skogshusvære. Minste avstand fra konsentrert målområde til fast bosetting på norsk side er 8-10 km. På svensk side ligger grenda Bastuknappen med ca. 10 fastboende personer, like over riksgrensen. Nærmeste tettbebyggelse på svensk side er Høljes med ca. 200 innbyggere, omkring 20 km fra nærmeste standplass for skarpskyting i gul sone.

Alternativ Gravberget ligger lavest av de tre alternativene, omkring 400-600 mo.h. Det inneholder relativt mye myr, spesielt i nord-vestre del av rød sone. Dette vil likevel ikke begrense mulighetene for utbygging og bruk i særlig grad, ettersom myrområdene for det meste ligger utenfor aktuelle manøverområder.

Standplasser for artilleriets langdistanseskyting var opprinnelig vist sør for feltet. Etter gjennomførte konsekvensutredninger og høring foreslås nå at disse standplassene legges nord for feltet. Det presiseres at disse standplassene er identiske med tilsvarende standplasser for alternativ Gråfjellet, bare med endret skyteretning. De ligger innenfor området for alternativ Holmsjøen.

Totalt foreslått feltareal er ca. 242 km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra sør, med anlegg for feltforvaltningen i nærheten av Gravbergsgrenda.

Alternativ Holmsjøen er et midtre alternativ, med arealer i Trysil, Elverum og Åmot kommuner. Det ligger nord for Rv 25 mellom Elverum og Trysil og rett vest for Osensjøen. I nord strekker feltet seg opp mot Rv 215 Rena - Nordre Osen, og i vest mot Fv 546. Én fast bosetting og et fåtall hytter og skogshusvære kan bli direkte berørt av feltets areal. Minste avstand fra konsentrert målområde til fast bosetting er rundt 5 km.

Alternativ Holmsjøen ligger gjennomgående noe høyere enn Gravberget, omkring 400-800 mo.h. Det inneholder en del myr og våtmark, spesielt i sør-østre del av rød sone. Dette vil likevel ikke begrense mulighetene for utbygging og bruk i særlig grad, ettersom myrområdene for det meste ligger utenfor aktuelle manøverområder. Standplasser for artilleriets langdistanseskyting er tenkt sørøst for feltet og vil være innenfor sentrale deler av området for alternativ Gravberget.

Totalt foreslått feltareal er ca. 237 km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra Rv 215 i nordvest, med anlegg for feltforvaltning i området Vollbekken.

Alternativ Gråfjellet er det nordligste av de aktuelle alternativene, og ligger i sin helhet innenfor Åmot kommune. Det ligger rett nord for Rv 215 Rena - Nordre Osen, og strekker seg opp mot Storsjøen i nord, med Fv 607 i vest og Osensjøen/Slemdalen i øst. Én fast bosetting, ett seterbruk i drift, ytterligere tre til fire uten drift, og et antall hytter og skogshusvære kan bli direkte berørt av feltet. Minste avstand fra konsentrert målområde til fast bosetting er i størrelsesorden 5 km.

Alternativ Gråfjellet er det som ligger høyest, omkring 400-900 mo.h. Rød sone inneholder både skogkledde høydedrag, glissen fjellskog og snaufjell. Omtrent halvparten av denne sonen ligger over tregrensen og består i stor grad av myr og våtmark. Dette vil likevel ikke begrense mulighetene for utbygging og bruk i noen avgjørende grad. Standplasser for artilleriets langdistanseskyting er tenkt sørøst for feltet, innenfor sentrale deler av området for alternativ Holmsjøen.

Totalt foreslått feltareal er ca. 226 km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra Rv 215, med anlegg for feltforvaltning i området Osmoen.

De tre alternativene for lokalisering er vurdert mot hverandre og gitt individuell prioritet ut fra Forsvarets behov. De viktigste faktorer er:

• – Alternativenes kvalitet for Forsvaret, uttrykt ved egnethet ut fra lokale forhold og felles bruksmuligheter med andre militære etablissementer.

• – Beregnede utbyggingskostnader.

• – Beregnede transport- og tidskostnader.

På sidene 22-24 i meldingen gis en nærmere redegjørelse for disse faktorene. Avslutningsvis gis et sammendrag av Forsvarets vurdering av alternativene i tabellform:

2.5 Avlastning ved eksisterende skyte- og øvingsfelt

Det vil fortsatt være behov for næringsfeltene ved eksisterende etablissementer ved Hærens avdelinger på Østlandet. Dagens miljøbelastning rundt disse virksomhetene antas å bli lite endret som følge av Regionfeltet. Manøveraktiviteten på Rødsmoen kan bli noe redusert. Virksomheten på Hjerkinn og Terningmoen forutsettes å bli vesentlig påvirket dersom Regionfeltet etableres.

Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt vil bli avviklet ved etablering av Regionfelt Østlandet.

De viktigste virksomhetene på Hjerkinn er i dag skyting med artilleri og stridsvognkanon, samt Luftforsvarets bruk til levering av flybomber og raketter fra jagerfly.

Skytingen foregår innenfor hele det 165 km2 store feltet. Det planlegges muligheter for langdistanseskyting fra standplasser utenfor feltet.

Flyaktiviteten, som pågår årlig, ligger innenfor en fireukersperiode med samlet effektiv flytid 8-12 timer i og ved skytefeltet.

Det er anbefalt at Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt avvikles når Regionfelt Østlandet er ferdigstilt for operativt bruk. Luftforsvarets bruk vil samtidig bli avviklet. Feltet vil således kunne tilbakeføres til sivile formål etter nærmere planlegging i samarbeid mellom Forsvaret og vedkommende sivile myndigheter og brukere. Tilbakeføringen antas å ta inntil 30 år, da det kreves meget lang tid for å være sikker på at alle blindgjengere er funnet og uskadeliggjort.

Dovrefjell, inkludert skytefeltet, er et verdifullt økosystem som blant annet er leveområde for flere sårbare dyrearter. Skytefeltet legger beslag på arealer som er attraktive for friluftsliv. Området brukes også i utstrakt omfang til friluftsliv, blant annet gir Forsvarets vegnett god adkomst til fjellet. Jakt og fiske disponeres av lokale rettighetshavere og blir utøvet med visse restriksjoner. Forurensningssituasjonen i vassdragene overvåkes regelmessig. Forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller er kun påvist lokalt ved demoleringsfeltet. Vassdrag som drenerer feltet har ingen målbar forurensning utenfor feltets grenser. Veger, baner og bygninger medfører negativ påvirkning på vegetasjon og landskap. Utvalgte områder er i ferd med å bli satt i stand og revegetert.

Dersom Hjerkinn skytefelt nedlegges, vil det være en omfattende oppgave å restaurere landskap og naturmiljø. Det er også potensiale for økt utnyttelse til flere formål. Her vil det imidlertid være målkonflikter mellom verne- og bruksinteresser. Hvilke formål som skal prioriteres, må avklares gjennom planprosesser der Forsvaret ikke vil være sentral aktør.

Terningmoen vil fortsatt være et meget sentralt etablissement for Hæren, først og fremst som utdannings- og kompetansesenter for infanteriet. Et egnet skyte- og øvingsfelt hører naturlig til denne virksomheten. Skyte- og øvingsfeltet på Terningmoen vil derved bestå. Med et regionfelt i rimelig nærhet åpnes det for en fleksibilitet som for eksempel muliggjør å trekke deler av særlig belastende virksomheter ut fra Terningmoen og til mindre befolkede områder. Slik virksomhet kan både være bruk av tunge våpen som produserer mye støy, og skyting til tider som medfører stor belastning (om kvelden i sommerhalvåret). For arealbruken innenfor selve Terningmoen antas det ikke at Regionfeltet vil medføre endringer i form av økte sivile bruksmuligheter, redusert forurensning eller lignende. Det kan imidlertid antas at en med et regionfelt øker muligheten for fleksibel og naturtilpasset bruk av Terningmoen.

Avlastningseffekten ved Terningmoen skytefelt vil i all hovedsak omfatte redusert støybelastning for Elverums befolkning. Store deler av den mest belastende skytingen vil kunne flyttes til Regionfeltet. Med dagens virksomhet på Terningmoen er det beregnet at nær 700 personer er "svært forstyrret" av støy fra tunge våpen. (Det maksimale støynivået ved fire barneskoler i Elverum varierer fra 93 til 101 dB.)

Dersom viksomheten ved Terningmoen reduseres som angitt, vil antall personer "svært forstyrret" av skytestøy i Elverum reduseres fra ca. 700 til ca. 200.

Ved en 0-situasjon vil derimot den støyende viksomheten ved Terningmoen kunne øke de nærmeste årene, og antall personer "svært forstyrret" i Elverum vil kunne øke fra ca. 700 til flere enn 1000. For Elverum vil derfor antallet personer "svært forstyrret" påvirkes betydelig dersom Regionfelt Østlandet etableres.

2.6 Konsekvensutredning

Konsekvenser av Regionfelt Østlandet er utredet etter godkjent program i henhold til bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningslovens kap. VII-a. Utredningene har omfattet i alt 18 temaer, og arbeidet har gått over årene 1994-96.

Følgende temaer omfattes av utredningsprogrammet:

• – Forurensning:

• Utslipp til luft

• Utslipp til vann og grunn

• Støy

• Vibrasjoner

• – Landskap, naturmiljø og kulturmiljø:

• Landskap

• Vegetasjon og planteliv

• Fugler og mindre pattedyr

• Rovvilt og hjortevilt

• Fisk

• Kulturminner og kulturmiljø

• – Naturressurser:

• Landbruk

• Georessurser

• – Samfunnsmessige forhold:

• Friluftsliv

• Samfunn og næringsliv

• Sivil luftfart

• Luftsport

• Tilstanden i og ved eksisterende skyte- og øvingsfelt.

I tillegg er det etter kommunehelsetjenesteloven utarbeidet en egen utredning om konsekvenser for helse og trivsel.

Etablering av Regionfelt Østlandet vil i henhold til utførte utredninger medføre ulike konsekvenser, som i stor grad oppfattes som negative. Enkelte fagutredere har også redegjort for mulige avbøtende tiltak, som i stor grad antas å kunne ha god effekt. Konsekvenser av positiv art gjelder i hovedsak etterspørsel etter varer og tjenester og tilhørende utvikling av arbeidsplasser i distriktet.

Ingen av delutredningene har konkludert med negative konsekvenser av slik karakter at Regionfeltet av den grunn frarådes etablert. Det synes heller ikke til noe alternativ å være knyttet noen sum av negative konsekvenser fra flere ulike saksområder, som samlet bør føre til at alternativet frarådes etablert. Dette følger for en stor del av at de forskjellige alternativene viser seg å ha ulike "konsekvensprofiler", med "topper" innenfor hver sine saksområder.

Flertallet av høringsuttalelser fra interesseorganisasjoner og lokalt hold uttrykker motstand mot regionfeltprosjektet. En stor del av uttalelsene kritiserer konsekvensutredningene for å være mangelfulle. Høringsuttalelsene fra myndigheter på regionalt og sentralt nivå er mer nyansert. De statlige fagmyndigheter godkjenner i det alt vesentlige de utførte utredninger om feltalternativene innenfor sine respektive saksområder.

Mange uttalelser uttrykker tvil om Forsvarets behov for Regionfelt Østlandet og/eller krav om fullstendig utredning av det såkalte "0-alternativet", det vil si en situasjon hvor Regionfeltet ikke tillates etablert.

På sidene 27-37 gis det i meldingen et sammendrag av hovedkonklusjonene i konsekvensutredningene for de enkelte saksområder. I tillegg gjengis i meldingen de vesentligste momentene i høringsuttalelsene, med vekt på fagmyndighetene.

Avslutningsvis gis det en konsekvensprofil for de tre alternativene:

Gravberget

Alternativ Gravberget karakteriseres først og fremst av at konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert som større enn for de to andre alternativer. Etablering av et regionfelt i Gravberget vil ikke kunne gjennomføres uten betydelige inngrep i faste kulturminner, og det vil berøre kulturhistoriske sammenhenger knyttet til finnekulturen. Etablering kan imidlertid ikke finne sted uten omfattende undersøkelser og utgravinger på forhånd. Kulturminnene vil dermed bli dokumentert og gi økede kunnskaper om områdets kulturhistorie. Høyt prioriterte kulturminner som ønskes bevart på stedet kan søkes "fredet" i detaljplanleggingen, ved at Forsvarets faste anlegg trekkes unna, og ved at bevegelige øvelser styres utenom.

Dette alternativet bedømmes også som det minst gunstige når det gjelder utslipp til vann og grunn. Konsekvensgraden bedømmes som middels, og det er på det rene at effektive avbøtende tiltak kan settes inn.

Innenfor saksområdet naturmiljø skiller Gravberget seg ut som det gunstigste, med konsekvenser av liten betydning for samtlige temaer.

Innenfor øvrige saksområder viser Gravberget ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

Holmsjøen

Alternativ Holmsjøen fremstår klart som det mest støybelastende ved at det berører det største antall personer. Alternativet medfører mulig støysjenanse for to til tre ganger så mange bosatte personer som de øvrige alternativer. Saksområdet tillegges stor vekt og har relasjon til temaet helse og trivsel. Avbøtende tiltak for skyting med tunge våpen vil ligge i valg av standplasser, reduksjon av ladningsstørrelser ved standplasser i ytterkant av feltet, og til en viss grad styring av skarpskyting i tid etter aktuelle meteorologiske forhold.

Under temaer knyttet til naturmiljø viser Holmsjøen ved en samlet betraktning relativt klar tendens til mer negative konsekvenser enn Gravberget. Det gjelder vegetasjon og planteliv, fugler og mindre pattedyr, rovvilt og hjortevilt.

For kulturminner og kulturmiljø bedømmes alternativ Holmsjøen å ha mindre konfliktpotensiale enn Gravberget, men områdets varierte kulturminnebilde er ikke uten betydning.

Et spesielt trekk er at Holmsjøen som det eneste alternativ vil innebære problemer for to av NORSARs målestasjoner, ved vibrasjoner i grunnen (middels vekt). En viss avbøting kan oppnås ved oppgradering av målestasjonene.

Innenfor øvrige saksområder viser Holmsjøen ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

Gråfjellet

Alternativ Gråfjellet er karakterisert av å medføre de klart største ulemper innenfor det omfattende saksområdet knyttet til naturmiljø, med stor vekt. Det gjelder først og fremst vegetasjon og planteliv samt rovvilt og hjortevilt. Tendensen fremkommer også under temaet fugler og mindre pattedyr. Det er generelt klarlagt hvilke typer av avbøtende tiltak som kan settes inn. De må for alle faste anlegg, målområder for eksplosiver og bevegelige øvelser gå ut på å unngå sårbare lokaliteter i tid og rom. Det vil her være nødvendig å prøve seg frem og justere tiltakene etter erfaringer over tid, for å oppnå optimal effekt.

Gråfjellet har verdifulle kulturminner, men etablering av Regionfelt Østlandet vil medføre de minste ulempene på dette alternativet.

Et spesielt trekk er at Gråfjellet som det eneste alternativ vil ha konsekvenser av betydning for sivil luftfart, ved å berøre traseer for nordgående ruter (middels vekt). Disse må i tilfelle justeres noe.

Innenfor øvrige saksområder viser Gråfjellet ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

Konsekvensprofilene for de tre alternativene gjengis konsentrert i oppstillingen nedenfor. For postene med de største konsekvenser er avbøtende tiltak angitt i kursiv:

Oppstillingen viser at konsekvensprofilene for de enkelte alternativer "topper seg" på de tre ulike saksområder, som alle er tillagt stor vekt. For Gravberget ligger toppen på kulturminner og kulturmiljø, for Holmsjøen på støy og for Gråfjellet på naturmiljø. Ved valg av alternativ for etablering av Regionfeltet, må det foretas en rangering basert på skjønnsmessig bedømmelse av saksområdenes innbyrdes vekt og utsiktene til å oppnå resultater med avbøtende tiltak.

Det vises til at støy - i denne saken for det meste skytestøy fra tunge våpen - er å betrakte som en vesentlig ulempe, med relasjon til helse og trivsel. Støy fra Regionfeltet vil være et permanent fenomen for bosatte som berøres. Støyen kan også ha en viss innvirkning på friluftsliv og utvikling av turisme. Alternativ Holmsjøen medfører mulig støysjenanse for to til tre ganger så mange bosatte personer som de øvrige alternativer.

Det finnes muligheter for tiltak som i noen grad vil dempe støyutbredelsen fra tung skyting, men effekten antas å være begrenset. Tiltakene vil i noen situasjoner kunne gi restriksjoner på ønsket virksomhet fra Forsvarets side.

Alternativene Gravberget og Gråfjellet viser innbyrdes nærmest speilvendte konsekvensprofiler. Gravberget har tallrike forekomster av kulturminner knyttet til jernutvinning og er en del av det norsk-svenske finnekulturområdet. Området fremhever seg derimot ikke ved verdier knyttet til naturmiljø. Gråfjellet har på sin side et høyt biologisk mangfold, herunder et rikt fugleliv og rike, men sårbare vegetasjonstyper. Det er videre et viktig hiområde for bjørn. Gråfjellet har også verdier på kulturminnesiden, men etter art og omfang vil de representere klart mindre konflikter enn de tilsvarende i Gravberget.

Verdiene knyttet til kulturminnesiden i Gravberget respektive naturmiljøsiden i Gråfjellet er til dels av nasjonal eller regional karakter. Fagutredningene har imidlertid gitt føringer for videre undersøkelser og avbøtende tiltak som vurderes å kunne gi gode resultater. Forsvaret anser det mulig å gjennomføre slike tiltak under anlegg og drift av feltet, uten å tape vesentlige muligheter for hensiktsmessige faste anlegg eller gjennomføring av bevegelig virksomhet.

Utrederen finner etter samlet vurdering at støyspørsmålet bør tillegges størst vekt og at alternativ Holmsjøen primært ut fra støybelastningen bør betraktes som det minst ønskelige. Tiltakshaveren er enig i denne betraktning, og finner videre at alternativene Gravberget og Gråfjellet bør stilles på lik linje ut fra vurdering av konsekvenser for kulturminner/kulturmiljø respektive naturmiljø. Dette innebærer at alternativene Gravberget og Gråfjellet ut fra en vurdering av konsekvenser gis første prioritet for gjennomføring, mens Holmsjøen settes som tredje prioritet.

Fra flere av høringsinstansene, herunder også statlige sektormyndigheter og myndigheter med samordnende ansvar, påpekes forutsetningen om iverksetting av avbøtende tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltakene vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse med utbyggingen av feltet, og administrative tiltak knyttet til driften (virksomhetsplan og retningslinjer for egen virksomhet, avtaler om tilrettelegging for flerbruk etc.).

Med unntak av landskapsutredningens forslag om omfattende flytting av faste baner og målområder, er de avbøtende tiltak som anbefales i de forskjellige delutredningene lagt til grunn for konsekvensutredningene. Det forutsettes derfor at disse tiltakene gjennomføres såvidt mulig gjennom iverksetting av tiltaket og gjennom planlegging av de administrative rutiner for feltets drift. Det forutsettes også utarbeidet et eget program for miljøoppfølging, i nødvendig grad i samarbeid med de sivile plan- og miljøvernmyndighetene.

I vedlegg i meldingen tabell 1.1 til 1.3, oppsummeres konsekvensene tematisk for alternativene, med tilhørende forslag til avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene, som er beskrevet i vedleggets annen kolonne, skal være utgangspunkt for nærmere diskusjon i den videre planlegging og iverksetting av tiltaket.

Som ramme for oppfølgende undersøkelser og overvåkning forutsettes for øvrig utarbeidet et program for miljøoppfølging i nødvendig samarbeid med plan- og miljøvernmyndigheter lokalt og regionalt. Programmet bør beskrive undersøkelsene som skal gjennomføres i detaljplanfasen, program for videre overvåkning og etterprøving bl.a. av tungmetallforurensning og støy, og beredskapsplan for drift av øvingsfeltet i forhold til miljø. De videre undersøkelser skal også innbefatte en miljørisikovurdering. Miljøoppfølgingsprogrammet bør sendes på høring i forbindelse med oppstart av planprosessen.

Tiltakshaveren presiserer betydningen av gode avbøtende tiltak innenfor:

• – Naturmiljø, herunder begrensning av mulige negative virkninger for bjørn (særlig i hiperioden) i alternativ Gråfjellet.

• – Kulturmiljø, herunder begrensning av negative virkninger for verdier knyttet til finnekulturen i alternativ Gravberget.

Nærmere spesifikasjon for oppfølging og etterprøving i forbindelse med støy generelt forutsettes gitt gjennom konsesjonsbehandling etter forurensningsloven.

For øvrig forutsettes utvikling av program for overvåkning av tungmetallforurensning i likhet med foreliggende overvåkningsprogram for eksisterende skytefelt. Hensiktsmessige forebyggende tiltak ved etablering av målområdene forutsettes iverksatt.

2.7 Administrative og økonomiske konsekvenser

I meldingens kapittel 9 beskrives administrative og økonomiske konsekvenser med kostnader for selve iverksettingen av tiltaket og kostnader knyttet til forvaltning og drift.

Ut fra beskrivelser av nødvendige anlegg er det utført foreløpige beregninger av de vesentligste utbyggingskostnader for de tre alternativene. Totale utbyggingskostnader er beregnet å ligge mellom 625 og 705 mill. kroner i 1997-verdi. Holmsjøen kommer ut med lavest kostnad og Gravberget med høyest, men Gråfjellet ligger i et mellomsjikt. Hovedårsaken til at Gravberget kommer høyest, ligger i eksterne anlegg. Alle interne felleskostnader vil være like for alternativene. Det er imidlertid forskjeller mellom de enkelte våpenartenes spesielle anlegg. Hovedtrekket her er at Gråfjellet faller noe dyrere enn de andre ved anlegg for kavaleriet og Hærens forsyningskommando, vesentlig som følge av antatte grunnforhold. Kostnadsforskjellene er likevel begrenset og ikke avgjørende for prioriteringen mellom alternativene.

Alle grunneiere som berøres skal få sine tap dekket. Dette vil skje ved at de områder erverves hvor Forsvarets behov er så omfattende at grunneiers rett fullstendig, eller tilnærmet fullstendig, må falle bort. Der fortsatt drift er hensiktsmessig, men med pålagte restriksjoner, vil Forsvarets erverve nødvendige rettigheter og la grunneier fortsette å drifte eiendommen for øvrig.

Alle de tre fremlagte lokaliseringsalternativer er delt inn som tidligere beskrevet i en rød, gul og grønn sone.

Rød sone er risikoområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering, manøvrering og skyting. Ferdsel vil bli hindret under pågående skyting. Når skyting eller øvelse ikke pågår, kan ferdsel tillates, men vil da måtte bli underlagt begrensninger. Skogsdrift og jakt vil, med tilpasninger og reguleringer, kunne gjennomføres innen størstedelen av sonen. Hele eller store deler av rød sone vil måtte erverves til eie.

Gul sone er risikoområde og målområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering, manøvrering og skyting. Ved de fleste typer skarpskytingsøvelser vil kun en mindre del av gul sone bli benyttet. I områder hvor øvelse eller skarpskyting ikke pågår, kan ferdsel og sivil virksomhet tillates. Skogsdrift og jakt vil, med tilpasninger og reguleringer, kunne gjennomføres innen nesten hele gul sone. Regulering og utbygging vil bli vesentlig mindre i gul enn i rød sone. Permanente inngrep vil i hovedsak være veier, enkelte bygninger, utbygde stillings-/standplasser samt noe avskoging for å gi innsyn. Det forventes at en mindre del av gul sone må erverves. Resterende deler kan her sikres ved rettighetserverv/klausulering.

Grønn sone nyttes til grupperingsområde og manøvrering ved øvelser. Det vil ikke bli foretatt skyting med skarp ammunisjon. Ferdsel og annen sivil virksomhet vil til enkelte tider kunne bli noe berørt av militær øvingsvirksomhet og økt trafikk. Jakt kan gjennomføres med mindre reguleringer. Behov for nye veier eller bygg og anlegg samt avskoging innenfor grønn sone vil generelt bli lite og mindre enn i gul sone. Videre vil grønn sone bli nyttet mer sjeldent og i mindre grad enn gul sone.

Forsvaret vil ikke erverve større deler av feltet enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig gjennomføring av øvelser med skarp ammunisjon for inntil fire bataljoner (4000 mann). Der det vil være tilstrekkelig å erverve rettigheter vil dette bli foretrukket.

Den som må avstå grunn eller rettigheter til et regionfelt, skal ha sitt tap dekket, i henhold til prinsippet i Grunnlovens §105. Dette skjer i all vesentlighet ved at eiendommen eller rettigheten verdsettes og erstatningen gis som økonomisk engangsvederlag.

I visshet om at mye av makeskiftepotensialet er brukt opp gjennom prosessen ved etableringen av Rena leir og Rødsmoen øvingsområde, vil et makeskifte i Åmot kommune (alternativ Gråfjellet og delvis alternativ Holmsjøen) være meget vanskelig å gjennomføre i sin fulle bredde (inntil 140 km2). For alternativ Gravberget vil mulighetene for et makeskifte være betydelig bedre enn for alternativ Gråfjellet og bedre enn for alternativ Holmsjøen.

Imidlertid ser tiltakshaver makeskifte som et klart konfliktdempende tiltak med betydelig avbøtende effekt. Forsvaret har således stor forståelse for de mange ønsker og krav om makeskifte fra grunneiersiden.

Med bakgrunn i erfaringen fra makeskifteprosessen fra Rødsmoen, er Forsvaret klar over den økonomiske risiko og usikkerhet en slik prosess er forbundet med. Dette gjelder både muligheter til å kunne erverve makeskiftearealer i nærmiljøet i tilstrekkelig omfang, pris på arealer og selve prosessen, som i seg selv er komplisert og usikker. I prosessen med makeskifte på Rødsmoen har partene fått uvurderlig hjelp av jordskifteverket.

Målsettingen er å gjennomføre grunn- og rettighetserverv ved frivillig avtale, men i saker av denne størrelse må vi forvente at skjønn - avtale eller ekspropriasjon - vil kunne bli benyttet. Skal frivillig avtale la seg gjennomføre er det påkrevet at berørte grunneiere gis en god orientering med hensyn til hvorledes Forsvaret ser for seg behov, restriksjoner og gjennomføringen av tiltaket. Videre vil grunneierne få dekket nødvendig bistand til advokat i henhold til gjeldende bestemmelse, samt eventuelt annen fagkyndig bistand etter nærmere vurdering. Det vil på det nåværende tidspunkt ikke være mulig å foreta en klar tallfesting av erstatninger til grunneiere og rettighetshavere.

Kostnader ved oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak er anslått til ca. 200 mill. kroner. Program for oppfølgende undersøkelser vil foreligge før planprosessen starter opp. Forsvaret må forutsette et visst økonomisk bidrag for å øke de respektive kommuners plankapasitet.

Hærens virksomhet på Hjerkinn opphører fra samme tid som Regionfelt Østlandet settes operativt i bruk. Samtidig vil også Luftforsvarets virksomhet bli avviklet.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt tar til snarest etter Hærens opphør av virksomheten og forutsettes fullført i løpet av den etterfølgende 30-årsperiode. Totale kostnader ved avvikling og istandsetting av Hjerkinn skytefelt er anslått til ca. 200 mill. kroner. Beløpet er anslåtte kostnader til rydding av blindgjengere og skrot, fjerning av bygg og anlegg, re-vegetering og rydding, samt administrasjonskostnader.

Årsaken til den forholdsvis lange tilbakeføringstiden (30 år) er risiko knyttet til blindgjengere. Hjerkinn har fungert som militært skytefelt siden 1923, og blindgjengere (udetonerte granater) kan forekomme i hele feltet. Ikke registrerte blindgjengere finnes også under bakkenivå og trykkes til overflaten gjennom den årlige teleløsning.

Store deler av Hjerkinn skytefelt som i de senere år ikke er nyttet til målområde (ca. 30 pst.) kan tilbakeføres i løpet av få år. Ca. 30 pst. av det totale området har også de senere år vært nyttet intensivt som målområde, og tilbakeføringen vil ta lang tid (inntil 30 år). Tilbakeføringen vil således måtte gjennomføres etappevis.

Gjennom den 30-årsperioden som forutsettes brukt på tilbakeføring av Hjerkinn planlegges med 2 til 3 årsverk årlig for oppsyn og regulering i den samme perioden. Årlig vil det bli organisert og gjennomført større ryddeaksjoner. Øvrige arbeidsplasser ved Skytefeltadministrasjonen Hjerkinn samt ved ammunisjonslageret på Dombås som til sammen omfatter i underkant av 30 årsverk, forutsettes avviklet fra den dag et Regionfelt Østlandet tas i bruk.

De fremlagte kostnadsoverslag er foreløpige beregninger. Det valgte alternativ er planlagt avviklet i form av forprosjekt som vil danne grunnlag for totale kostnader som vil bli forelagt Stortinget i en av de faste budsjett- og investeringsproposisjoner.

De tre alternative områdene skiller seg lite fra hverandre hva angår organisasjon og forvaltning. Bemanningen ved hvert enkelt alternativ er beregnet til 20-25 befal og sivile samt et tilsvarende antall soldater.

Årlige driftskostnader ved Regionfelt Østlandet anslås til ca. 30 mill. kroner, avhengig av alternativ som velges.

Det er utarbeidet et overslag over årlige transport- og tidskostnader for de tre alternativene. Slike kostnader er beregnet til 13,1 mill. kroner for Gravberget, 7,7mill.kroner for Holmsjøen og 7,7 mill. kroner for Gråfjellet.

2.8 Tiltakshavers samlede vurdering og anbefaling

Tiltakshaveren Forsvarets bygningstjeneste har vist til at selve utgangspunktet for prosjektet Regionfelt Østlandet ligger i hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling, som Stortinget har sluttet seg til, og som bl.a. har sin bakgrunn i den faktiske militærfaglige utvikling gjennom flere år. Utviklingen stiller høyere krav til utdanning av soldater og befal, i form av kunnskap og ferdigheter, evne til raske beslutninger og mestring av samvirke mellom avdelinger og våpenarter. Det overordnede mål må være å kunne møte krisesituasjoner med bakgrunn i tilstrekkelig realistisk trening.

For å nå et forsvarlig utdanningsnivå må Hærens styrker på Østlandet få adgang til å drive realistiske øvelser med skarpskyting og samvirke mellom bataljoner. Den eneste reelle løsning vil være å etablere et nytt, samlet øvingsområde som kan by på realistiske øvingsforhold, i størrelsesorden ca. 240 km2. Området må ligge i tilfredsstillende nærhet av utdannings- og kompetansesentrene for de store brukerne infanteriet, kavaleriet og artilleriet. Området bør samtidig trekkes lengst mulig vekk fra tett bebodde områder. Etter omfattende forundersøkelser er det fremlagt tre konkrete alternativer som tilfredsstiller disse grunnleggende kravene.

Foretatte utredninger viser at det til alle tre alternativer vil være knyttet negative konsekvenser innenfor ulike saksområder. Konsekvensene vil ha noe ulik karakter og tyngde, avhengig av alternativ som betraktes. De vesentligste konsekvenser er påvist innenfor saksområdene skytestøy, naturmiljø respektive kulturminner og kulturmiljø. De forskjellige fagutredningene peker imidlertid også på muligheter for å sette inn avbøtende tiltak som i til dels betydelig grad vil kunne begrense negative konsekvenser. Ut fra foreliggende utredninger og faglig begrunnede høringsuttalelser kan tiltakshaveren ikke se at noe enkelt alternativ må utelukkes fordi det vil medføre ubotelige skader eller uakseptable ulemper.

Tiltakshaveren viser til at etablering av et Regionfelt Østlandet etter alle de aktuelle alternativer også vil ha positive konsekvenser for distriktet i form av øket etterspørsel etter varer og tjenester, både i utbyggingsfasen og i driftsfasen. I driftsfasen vil feltet medføre et antall nye, permanente arbeidsplasser.

Ulempene i distriktet ved å etablere Regionfelt Østlandet vil delvis bli kompensert ved avlastning i og omkring eksisterende skyte- og øvingsfelt i landsdelen. Ved en samlet vurdering av prosjektet må disse fordelene tas i betraktning på lik linje med ulempene.

Avlastningen vil særlig komme til syne ved at Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt avsluttes og området tilbakeføres etter hvert til sivil bruk og forvaltning. Som kjent knytter det seg store nasjonale og internasjonale interesser til forvaltningen av Dovrefjellområdet som et av Europas siste referanseområder for høyfjellets opprinnelige økosystem. Hjerkinn representerer her et kjerneområde. Dette er også uttalt i høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning.

Ved andre eksisterende felt på Østlandet forutsettes en viss redusert bruk, noe som vil ha betydning lokalt. Fra Terningmoen vil tettbebyggelsen i Elverum får en klart redusert støybelastning. Av denne grunn vil etablering av Regionalfeltet gi en betydelig reduksjon av totalt antall personer "svært forstyrret" av skytestøy på Østlandet.

Tiltakshaveren konkluderer med at Forsvarets behov i regionfeltsaken representerer en overordnet nasjonal interesse med stor betydning for vår beredskap og forsvarsevne. Gjennom valg av alternativ og hensiktsmessige avbøtende tiltak synes det mulig å finne en optimal løsning i distriktet. Gjennomføring av prosjektet vil også ha flere positive ringvirkninger i distriktet. Avlastningseffekten ved eksisterende skyte- og øvingsfelt vil til dels være av betydning.

På denne bakgrunn anbefales at Regionfelt Østlandet tillates etablert i hovedsak som utredet, etter ett av de tre presenterte alternativer. Iverksettingen forutsettes gjennomført under nøye oppfølging av lokale forhold, med sikte på optimal innpassing av feltet og de militære virksomheter. Det forutsettes videre at Hjerkinn skytefelt avvikles og rehabiliteres etter nærmere planer og at reduksjoner i bruk av andre eksisterende skyte- og øvingsfelt på Østlandet følges opp.

Ved samlet vurdering av de kvalitative faktorer egnethet og sambruksmuligheter, fremstår alternativ Gråfjellet som det beste for Forsvaret. Gråfjellet gir dessuten noe lavere utbyggingskostnader enn Gravberget og lavere årlige kostnader knyttet til transport og tidsforbruk.

Holmsjøen gir de samme muligheter til felles bruk med Rødsmoen som Gråfjellet. Alternativet har de laveste utbyggingskostnader og har kostnader for transport/tidsforbruk på samme nivå som Gråfjellet, men klart dårligere egnethet for øvelser. Denne svakheten bedømmes så vidt vesentlig at alternativet samlet rangeres etter både Gråfjellet og Gravberget.

Gråfjellet er derfor satt som Forsvarets første prioritet, med Gravberget på andre plass og Holmsjøen på tredje.

For de enkelte alternativer er det fremkommet konsekvensprofiler som "topper seg" på tre ulike saksområder, som alle er tillagt stor vekt. For Gravberget ligger toppen på kulturminner og kulturmiljø, for Holmsjøen på støy og for Gråfjellet på naturmiljø.

Verdiene knyttet til kulturminnesiden i Gravberget respektive naturmiljøsiden i Gråfjellet er til dels av regional eller nasjonal karakter. Fagutredningene har imidlertid gitt føringer for videre undersøkelser og avbøtende tiltak som vurderes å kunne gi gode resultater. Forsvaret anser det mulig å gjennomføre slik tiltak under anlegg og drift av feltet, uten å tape vesentlige muligheter for hensiktsmessige faste anlegg eller gjennomføring av bevegelig virksomhet.

Utrederen finner etter samlet vurdering at støyspørsmålet bør tillegges størst vekt, og at alternativ Holmsjøen primært ut fra støybelastningen må betraktes som det minst ønskelige. Alternativene Gravberget og Gråfjellet, hva konsekvenser av tiltaket angår, stilles på lik linje.

Etter sammenveiing av Forsvarets interesser og konsekvenser for det sivile samfunn anbefales det følgelig at alternativ Gråfjellet velges for etablering av Regionfeltet. Gravberget settes som andre prioritet og Holmsjøen som tredje prioritet.

2.9 Regjeringens vurdering og konklusjon

Regjeringen viser til det omfattende utredningsmaterialet som er fremlagt, og gjengitte uttalelser. Regjeringen legger stor vekt på at det er en nasjonal forpliktelse å sikre Forsvarets avdelinger øvingsmuligheter som samsvarer med våre forsvarspolitiske mål og den forsvarsteknologiske virkelighet. I ytterste konsekvens er dette et spørsmål om å gi våre soldater og befal nødvendig trygghet basert på grundig og realistisk trening.

Regjeringen legger også stor vekt på at det er en nasjonal forpliktelse å sikre natur og miljø for etterfølgende generasjoner. Gjennom de fremlagte rapporter fra konsekvensutredningene er det påvist at etablering av et regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser. I de omfattende høringsuttalelser som følger saken, er de utredede konsekvenser gjennomgående negativt forsterket.

Regjeringen legger til grunn i sine vurderinger at det i denne sak er to viktige samfunnsinteresser på nasjonalt nivå som er kommet i sterk konflikt med hverandre. Vårt nasjonale forsvar er å anse som en forsikring mot mulige fremtidige hendelser som kan true nasjonens suverenitet, og det blir her spørsmål om hvor stor vår sikkerhet skal være, og til hvilken pris. Regjeringen er av den oppfatning at den nasjonale sikkerhet for tiden ivaretas på et akseptabelt nivå, og at de inngrep som vil følge av etablering av et regionfelt vil bli for kostbare for nasjonens samlede miljøinteresser. I denne sak, og i dette område, er Regjeringen av den oppfatning at tiltakets karakter bebuder så store og permanent negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn at Forsvaret må henvises til andre løsninger, selv om disse ikke tilfredsstiller Forsvarets behov fullt ut.

I fall Stortinget likevel ut fra tidligere føringer vil foretrekke at det etableres et nytt større skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen, vil Regjeringen i et eventuelt valg mellom alternativene Gråfjellet og Gravberget, ut fra en samlet vurdering prioritere Gravberget.

Ved at Regjeringen ikke går inn for å etablere Regionfelt Østlandet til ett av de utredede alternativene, har Regjeringen samtidig vurdert konsekvensene for Forsvaret å være så betydelige at Forsvarsdepartementet gis i oppdrag å utrede andre nasjonale løsninger. Slike løsninger må gi Forsvaret og Hæren i Sør-Norge bedre og mer realistiske øvingsmuligheter enn dagens situasjon, det såkalte 0-alternativet. Samtidig må inngrepet/løsningen være av betydelig mindre omfang og gi mindre negative konsekvenser enn det som er blitt synliggjort gjennom utredningen av de tre alternativene for Regionfelt Østlandet.

Regjeringen er av den oppfatning at slike alternative løsninger må knyttes opp mot mer omfattende bruk av eksisterende skyte- og øvingsfelt på Østlandet, eventuelt med nødvendige tillempninger og utvidelser. Forsvarsdepartementet gis således i oppdrag å vurdere begrenset utvidelse i areal og bruk av aktuelle eksisterende skyte- og øvingsfelt i Sør-Norge, herunder også Hjerkinn. Målsettingen skal være å legge forholdene til rette for bedre og mer realistiske øvelser enn de som kan gjennomføres i dagens situasjon.