St meld nr 11 (1998-99) Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet

Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 16 mars 1999 med spørsmål vedrørende St meld nr 11, og kan gi følgende svar:

Spørsmål 1:

Hvilke konsekvenser har ratifiseringen av "Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter" for en eventuell etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt for Østlandet på Gravberget som er et kjerneområde for den skogfinske minoriteten i Norge?

Svar:

Forsvarsdepartementet er gjennom konsekvensutredningen og høringsrunden kjent med at alternativ Gravberget kan berøre områder som lokalt anses å inngå i områder hvor "Finnskogkulturen" står sterkt. Det området som eventuelt måtte bli berørt av et Regionfelt Østlandet, alternativ Gravberget, må imidlertid regnes som noe perifert i forhold til kjerneområdet for den skogsfinske kulturen.

Spørsmål 2:

I hvilken grad vil etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt i Gråfjell-området komme i konflikt med Bern-konvensjonen?

Svar:

Bern-konvensjonen har som formål å verne om europeiske arter av dyr og planter, samt deres levesteder. Artene som konvensjonen omfatter er ført opp på ulike lister. For dyrearter inneholder Liste II 23 arter, herunder bjørn, som er registrert i de alternative områdene for et eventuelt regionfelt på Østlandet. I henhold til konvensjonen skal disse arter beskyttes mot jakt, fangst, innsamling av egg og handel.

I denne sammenheng oppfattes forholdet til Bern-konvensjonen å gjelde bjørn i alternativ Gråfjellet. Det vises her til NINAs utredning som er tilstillet Stortingets forsvarskomite som utrykt vedlegg til St meld nr 11. Utredningen fastslår at gjennom de siste 20 år er det registrert 10 bjørnehi i det aktuelle området. Normalt bruker bjørnen sitt hi bare ett år. Statistisk innebærer dette overvintring av én bjørn annet hvert år. Konsekvensutredningen fastslår at et regionfelt i alternativ Gråfjellet ikke vil ha noen betydning for utviklingen av bjørnestammen i Hedmark. Den nylig offentlige rapport fra Høgskolen i Hedmark, avd Evenstad, som har preget nyhetsbildet i den siste tid, bygger på og er i prinsippet identisk med den konsekvensutredning som Forsvaret har gjennomført. Forsvarsdepartementet kan på grunnlag av foreliggende utredningsmateriale og gjennomført høring ikke se at et regionfelt vil true bestanden av arter i strid med verneforpliktelsene etter Bern-konvensjonen.

Spørsmål 3:

Hvilke økonomiske konsekvenser vil etableringen av et regionalt skyte- og øvingsfelt i Gråfjell-området ha for turistnæringen i Trysil kommune?

Svar:

Det vises til to utredninger om dette tema, direkte knyttet opp mot virksomheten i Trysilfjellet. Den ene er en supplerende støyutredning fra januar 1998, og den andre knyttet til temaet "Utmarksbaserte næringer". Begge rapporter konkluderer med at turistnæringen i Trysil og spesielt Trysilfjellet vil bli svært lite berørt av et eventuelt regionfelt i Gråfjellområdet.

Spørsmål 4:

Hvilke konsekvenser vil en etablering av skyte- og øvingsfelt ha for de mange kulturminner i de aktuelle områdene?

Svar:

Kulturminner vil bli registrert, og ingen utbygging vil skje uten klarering med de arkeologiske myndigheter, jfr kulturminnelovens §§ 8 og 9. Konsekvensutredningen viser at områder hvor kulturminner kan bli sterkt berørt utgjør ca 10 % av det totale området, og man anser at antallet kulturminner som berøres direkte, kan begrenses gjennom god planlegging av utbygging og drift av feltet. Det kan også legges til at i Hjerkinn skytefelt hvor Forsvaret har drevet øvelser siden 1923, er det gjennom registrering de siste år slått fast at skader på kulturminner innenfor feltet ikke er noe større enn skader på kulturminner i området utenfor feltet.

Spørsmål 5:

Hvilke tiltak vil måtte iverksettes for å redusere konsekvensene for den sivile luftfarten på Gardermoen ved etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt på Gråfell?

Svar:

Ved bruk av skytefeltet til bestemte typer skyting, vil det være konflikt med den luftled som går over alternativ Gråfjellet. Slik skyting er beregnet til å utgjøre ca 10 % av året timer. Konflikttiden kan ytterligere begrenses gjennom horisontal separasjon. Gjennom direkte samband mellom skyteledelsen og luftkontrolltjenesten vil det bli foretatt nødvendig kontroll og omdirigering på minutt-til-minutt basis. Konflikten vil ikke medføre sikkerhetsmessige konsekvenser for flysikkerheten, jfr vedlagte kopi av møtereferat fra møte med Luftfartsverket.

Spørsmål 6:

Hvilke konkrete tiltak vil bli iverksatt for å hindre avrenning av tungmetaller fra øvingsfeltet?

Svar:

Følgende konkrete tiltak vil bli iverksatt:

I hovedsak snakkes det om deponier av bly og kobber fra småkalibrete våpen. For denne type våpen vil skytingen i hovedsak bli konsentrert til faste baner og anlegg hvor fangvoller vil fange opp og samle prosjektilene. Disse begrensede områder vil være under full kontroll med hensyn til avrenning mv.

Spørsmål 7:

Hva innebærer "flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser" og hvilke støymessige konsekvenser vil dette ha for omgivelsene?

Svar:

Flystøtte er aktuelt ved større øvelser i feltet på høst- og vinterstid, og således begrenset til mindre enn 10 dager pr år. Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser innebærer simulerte flyangrep mot bakkemål uten avfyring av våpen. Det vil således ikke bli noe støy fra våpenlevering. Tilleggsstøy fra fly og helikopter er beregnet til å utgjøre mindre enn 10% av det totale støybildet. Videre kan nevnes at flystøy i tid vil sammenfalle med støybildet fra skyting med tunge våpen.

Spørsmål 8:

Hvor mange skoler, barnehager og aldershjem vil bli berørt av et støynivå på 85dB ved alternativene Gråfjellet og Gravberget?

Svar:

Alternativ Gråfjellet

Det kan for øvrig nevnes at de fire barneskolene i Elverum allerede utsettes for 93-101 dB fra dagens virksomhet ved Terningmoen.

Spørsmål 9:

Hvor lang levetid har skytefeltet slik det nå er planlagt?

Svar:

Skytefeltet er ikke planlagt med noen begrenset levetid. Derimot er Forsvarets planhorisont foreløpig satt til 50 år.

Spørsmål 10:

Er de meteorologiske forholdene ved de ulike alternativene kartlagt?

Svar:

Det er foreløpig ikke foretatt noen undersøkelser av de meteorologiske forhold. Dette vil imidlertid bli iverksatt for det alternativ som måtte bli valgt som et ledd i den videre støykartlegging.

Spørsmål 11:

Ifølge arkeologiske eksperter er utredningen av kulturminner utilstrekkelig, og gir ikke skikkelig oversikt over verken typen eller det antall freda kulturminner som vil gå tapt. Særlig gjaldt dette Gråfjellet, der utrederne fikk redusert tilgang til veisystemer, noe som gjorde at områdene som ble undersøkt var begrenset. Dessuten forårsaket det faktum at konsulentfirmaet Rossland er privat at deler av forvaltningen ikke tillot at firmaet fikk tillatelse til å foreta søk etter kulturminner med prøvestikking, som er nødvendig for å finne blant annet steinalderlokaliteter. Som et resultat ble det bare påvist en steinalderlokalitet på 900 km2. Dette er langt under det eksperter tror finnes, ikke minst i lys av områdets fauna (eksperter venter å finne mange lokaliteter i områder hvor det også finnes stort antall storvilt, som elg, noe som er tilfelle her). Hva sier den arkeologiske ekspertise og departementet om disse forholdene?

Svar:

Konsekvensutredningen er brakt frem til et nivå som gir grunnlag for valg mellom de tre foreliggende alternativer. For det valgte område må det iht kulturminnelovens §9 utføres nærmere undersøkelser som mer detaljert dokumenterer enkeltobjekter som kan bli berørt av utbygging og drift. I egen søknad om frigivning av automatisk fredete kulturminner vil det bli redegjort for tiltak for å sikre og i nødvendig omfang dokumentere kulturminnene. Det må understrekes at det var Hedmark fylkeskommune som gjennomførte den nødvendige prøvestikking for å finne bl a steinalderlokaliteter.

Spørsmål 12:

I hovedrapporten nevnes det innledningsvis at Osdalen klart har minst konsekvenser i forhold til kulturminner, men at alternativet ikke ble utredet nærmere. Hvorfor stoppet Forsvaret utredningen av det eneste alternativet som syntes akseptabelt i forhold til vern av kulturminner?

Svar:

Undersøkelsene viste at bruk av alternativet Osdalen ikke var kosteffektivt for Forsvaret.

Spørsmål 13:

Alle tre alternativene ble vurdert til å ha store konsekvenser for kulturminner. Imidlertid er kildegrunnlaget utilstrekkelig for et valg mellom alternativene. Det er meget uheldig at den relative rangeringen ble lagt til grunn i den videre høringsprosessen. Ikke minst er det uheldig at de tre fremlagte alternativene er stilt opp mot andre alternativer, som samarbeid med Älvdalen i Sverige. En ny evaluering hvor et alternativ uten store konsekvenser også er med bør foretas for å gi et riktig bilde av konsekvensen for kulturminner. Vil dette bli gjort?

Svar:

Konsekvensutredningen er brakt frem til et nivå som gir grunnlag for valg mellom de tre alternativer som omfattes av utredningsprogrammet. Bruk av Älvdalen er ingen aktuell del av utredingsprogrammet. For øvrig vises til pkt 11 over.

Spørsmål 14:

Registreringene i skytefeltet ble gjennomført i forhold til en metode for beregning av antall kulturminner i hvert alternativ. Dette fremgår eksplisitt i innledningen av Rosslands dokumentasjonsrapport. Imidlertid fremgår ikke beregningen verken i dokumentasjonsrapporten eller hovedrapporten. Beregninger foretatt av arkeologer indikerer at tallet på tapte kulturminner er i området 3500-8300. Hvor mange fredete kulturminner inngår i formuleringen "meget store konsekvenser"? Dette må tallfestes nærmere.

Svar:

Konsekvensutredningens tema Kulturminner har hatt som målsetting å skaffe et godt nok beslutningsgrunnlag for å evaluere mellom alternativene samt synliggjøre at kulturminner eksplisitt eller i sum med alle øvrige konsekvenser ikke skulle være av en slik art og størrelse at tiltaket ikke kunne tilrådes. På et evalueringsmøte med fagutrederne primo 1997 ble det fastslått at sum av konsekvenser ikke var av en slik art og størrelse på noe alternativ at noen av alternativene burde utgå.

Hva gjelder utsagnet meget store konsekvenser nyttet i kulturminnerapporten er dette basert på en faglig men generell vurdering, uten tallfesting.

Kulturminneprosjektet vil bli videreført på valgt alternativ hvor betydelig arbeid er planlagt over flere år. En slik videreføring kan starte opp allerede juni 99 om ønskelig.

Spørsmål 15:

Støyspørsmålet er kontroversielt og problematisk. For det første er deler av støyberegningene som er gjort basert på en gjennomsnittsverdi over en periode, og ikke det nøyaktige nivået på bestemte tidspunkter, som jo er det som er av interesse for de som er berørt av støyen. Videre er kun noe aktivitet fra Rødsmoen medregnet i en sumstøyberegning. Imidlertid bør man merke seg at pr. i dag er ikke støykonsesjon for Rødsmoen ferdigbehandlet i Miljøverndepartementet. Ca. 100 hus er under observasjon i den sammenheng, med mulig utgang innløsing eller etterisolering. En avgjørelse om Regionfelt Østlandet til Gråfjellet vil bl.a. ramme samme område, og en etterprøving og oppfølging av konsesjonsvilkårene for Rødsmoen vil dermed bli forstyrret. Anser departementet dette som uproblematisk?

Svar:

Støyutredningene redegjør både for maksimalstøy og gjennomsnittstøy. Videre er det beregnet sumstøy fra Rødsmoen øvingsområde og et eventuelt regionfelt i alternativ Gråfjellet. Forskjell i tid for etterprøving av støy fra Rødsmoen og støy fra et eventuelt regionfelt som vil komme 6 til 8 år senere, gjør det problematisk å fastslå den reelle sumstøy.

Spørsmål 16:

Problemet med støyforstyrrelse ved de forskjellige alternativene må utredes langt bedre, ikke minst når det gjelder maksimalverdier. Dessuten må man utrede konsekvensen støyforurensning kan ha på fremtidig utvikling av friluftsliv og turisme nærmere. Det er god grunn til tro at etterspørselen etter slike naturkvaliteter en finner i disse områder vil øke i årene som kommer, ikke minst fra utenlandske turister. Hvordan vurderer departementet denne problemstillingen?

Svar:

Forsvarsdepartementet har i samråd med Miljøverndepartementet godkjent det foreliggende utredningsprogram samt de foretatte utredninger. Dette også på området støy. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at støyutredningen, og avledede utredninger om friluftsliv og turisme, er utført tilstrekkelig detaljert til å gi et godt beslutningsgrunnlag for valg mellom de aktuelle alternativene. For det valgte alternativ vil imidlertid støy bli tillagt stor oppmerksomhet og videre utredet for å finne frem til egnede avbøtende tiltak. Det vises også til forslaget til virksomhetsplan som i seg selv er et viktig bidrag til avbøtende tiltak for støy.

Spørsmål 17:

Det synes helt klart at når det gjelder områder som vegetasjon og planteliv, fugler og mindre pattedyr, rov- og hjortevilt og fisk, er Gråfjell-alternativet det verst tenkelige av de fremlagte alternativene. For å sitere fylkesmannen i Hedmark: "Når det gjelder prioritering mellom alternativene …. Delutredningene om støy, om næring og samfunn og om helse er for ufullstendige til at det kan foretas noen prioritering …. Dersom det legges vekt på naturlig produktivitet, biologisk mangfold og inngrepsfrie naturområder (delutredningene om vegetasjon og planteliv, rovvilt, annet vilt og fisk) vil konflikten i forhold til etablering av et regionfelt være størst for alternativ Gråfjellet og minst for alternativ Gravberget." Videre: "Flere av delutredningene (for eksempel landskap, landbruk og luftforurensning) ikke gir grunnlag for å prioritere mellom de tre alternativene for et regionfelt fordi forskjellene i konsekvensene for de ulike alternativene synes å bli små …" Her setter fylkesmannen dessuten fingeren på noe meget sentralt: nemlig at det ikke er tre forskjellige alternativer som er utredet, men tre varianter av samme alternativ. Igjen strander det arbeidet som ligger til grunn for innstillingen fra forsvarskomiteen på manglende alternativer til de tre som er fremlagt. Anser departementet det som uproblematisk at en av høringsinstansene har såpass kritisk vurdering av de fremlagte alternativene?

Svar:

Forsvarsdepartementet tolker ikke høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Hedmark som kritisk til antallet utredede alternativer. Det vises også til at de dominante og største konsekvenser (naturmiljø og kulturmiljø) er forskjellige og i stor grad speilvendte mellom alternativene Gravberget og Gråfjellet.

Spørsmål 18:

I innstillingen skrives det at "tiltakshaver i informasjonsskriv av oktober 1996 sier at i forhold til nasjonale interesser ansees ingen av de berørte verdiene (dvs. flora og fauna) å være vesentlig truet av tiltaket." I hvilken grad dreier de berørte verdiene (fauna) seg om barskogvern, og i hvilken grad behandler det omtalte informasjonsskriv dette problemområdet?

Svar:

Nevnte informasjonsskriv er et sammendrag av konsekvensutredningsrapporten og lister på side 4 hvilke nasjonale verneverdier som berøres av alternativene for et eventuelt regionfelt. Ingen av disse verneverdiene er spesielt knyttet til barskogvern. Ingen foreslåtte eller etablerte områder for barskogvern kommer i konflikt med noen av de utredede alternativer.

Spørsmål 19:

Konsekvensutredningen gjør det klart at frigjøring av tungmetaller ved fragmentering og korrosjon av deponerte prosjektiler, og deretter utslipp til vann, er en aktuell forurensning man må regne med. De deponerte mengder kan allerede etter 10 års bruk av feltet komme opp i 70 tonn bly og 100 tonn kobber. Konsekvensutredningen avfeier denne problemstillingen med at "Generelt sett vil ikke metallforurensninger fra feltet være av noen betydning før etter flere års bruk ...". Med tanke på at målområdet i et av alternativene, Gråfjellet, ligger i et område der myrandelen er relativt stor, og det avvannes av Deia og Vestre Æra som renner ut i henholdsvis Rena og Søre Osa, må denne miljøkonsekvensen utredes nærmere. Vil departementet gjøre dette, evt. kan det få konsekvenser for valg av alternativer?

Svar:

I hovedsak snakkes det om deponier av bly og kobber fra småkalibrete våpen. Disse våpen vil i all hovedsak bli nyttet mot faste etablerte og utbygde målområder med fangvoller. Disse anlegg vil bli optimalt plasser i forhold til forurensningsproblematikken uten om myrområder. For avrenning av sigevann mv vil det bli etablert faste kontrollrutiner for å regulere avbøtende tiltak.

Spørsmål 20:

Ifølge organisasjonen "Stopp Regionfelt Østlandet" har sekretariatet ved Bern-konvensjonen to ganger henvendt seg til Direktoratet for Naturforvaltning for å få informasjon om hva konsekvensen for fauna i området feltet skal etablere vil bli. Hittil har de ikke fått svar. Energi- og miljøkomiteen ønsker klarhet om forholdet til Bern-konvensjonen. Er det noen konflikt mellom etableringen av skytefeltet og Bern-konvensjonen evt. knyttet til det biologiske mangfoldet?

Svar:

Bern-konvensjonen har som formål å verne om europeiske arter av dyr og planter, samt deres levesteder. Artene som konvensjonen omfatter er ført opp på ulike lister. For dyrearter inneholder Liste II 23 arter, herunder bjørn, som er registrert i de alternative områdene for et eventuelt regionfelt på Østlandet. I henhold til konvensjonen skal disse arter beskyttes mot jakt, fangst, innsamling av egg og handel. I denne sammenheng oppfattes forholdet til Bern-konvensjonen å gjelde bjørn i alternativ Gråfjellet. Det vises her til NINAs utredning som er tilstillet Stortingets forsvarskomite som utrykt vedlegg til St meld nr 11. Utredningen fastslår at gjennom de siste 20 år er det registrert 10 bjørnehi i det aktuelle området. Normalt bruker bjørnen sitt hi bare ett år. Statistisk innebærer dette overvintring av én bjørn annet hvert år. Konsekvensutredningen fastslår at et regionfelt i alternativ Gråfjellet ikke vil ha noen betydning for utviklingen av bjørnestammen i Hedmark. Den nylige offentlige rapport fra Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad, som har preget nyhetsbildet i den siste tid, bygger på og er i prinsippet identisk med den konsekvensutredning som Forsvaret har gjennomført. Forsvarsdepartementet kan på grunnlag av foreliggende utredningsmateriale og gjennomført høring ikke se at et regionfelt vil true bestanden av arter i strid med verneforpliktelsene etter Bern-konvensjonen.

Spørsmål 21:

Hva er samlet kalkyle for verdiforringelse av eiendommer, hytter eller boliger? Dette er ikke nevnt i verken konsekvensutredningen eller tilleggsutredningen, annet enn at det gjøres klart (bl.a. i spørsmålet om støyforurensning) at det vil føre til en redusert kvalitet.

Svar:

I forbindelse med grunnerverv og fastsettelse av ulempeerstatninger, vil det i valgt alternativ måtte gjøres med detaljerte registreringer av berørte interesser. Fastsettelser av erstatninger for grunn og ulempeerstatning i naboforhold vil bli fastsatt i henhold til norsk erstatningsrett.

Spørsmål 22:

I et skriftlig spørsmål til miljøvernministeren 16. februar 1998 ble ministeren spurt om hva forskjellige alternativer ville ha å si for Regjeringens holdning til etablering av skytefeltet. I svaret skriver ministeren at hun "… legger til grunn at det blir foretatt en slik vurdering (av konsekvensene av regionfeltet i forhold til alternative arealbruksstrategier) som grunnlag for det forslaget som blir lagt frem for Stortinget om denne saken. Før en slik vurdering er gjennomført kan jeg ikke ta stilling til om det er mulig å finne andre løsninger for å tilfredsstille Forsvarets skyte- og øvingsbehov enn etablering av nytt skytefelt.»

Vi kan ikke se at en slik vurdering har vært presentert, særlig når det gjelder spørsmålet om samarbeid med Älvdalen i Sverige som et alternativ til etablering av Regionfelt Østlandet. Som kjent har dette feltet kapasitet til overs, er vel egnet til formålet, vil falle billigere, ha mindre miljøkonsekvenser og ikke true fredete kulturminner.

Svar:

Forsvarets forutsetning for et regionfelt er å etablere tilfredsstillende øvingsmuligheter for de avdelinger som er lokalisert til Østlandet, med et kjerneområde i Hedmark hvor kompetansesenterne og hovedgarnisonene for artilleriet, infanteriet og kavaleriet er lokalisert. Så vel det eksisterende øvingsfeltet på Hjerkinn som Älvdalen skytefelt i Dalarne i Sverige, ligger for langt borte til at det er mulig å gjennomføre opplæring av den enkelte soldat og mindre avdelinger i bruk av tyngre våpen, samt gjennomføre større øvelser, innenfor gitte økonomiske rammer for drift. Et annet styrende moment av overordnet karakter er tidsrammer for avdelingenes tilgjengelighet i en beredskapssituasjon. Avstanden fra Elverum til Älvdalen er 170 km med vei som må opprustes for flere hundre millioner kroner for å nå den standard som er nødvendig for å overføre tungt militært materielle.