8. Kompetanseutvikling
Ny teknologi og endrede internasjonale rammebetingelser stiller næringslivet overfor en ny konkurransesituasjon. Dette stiller krav til kompetanse, fleksibilitet og tilpasning i arbeidsstyrken.
I motsetning til de siste 10-15 år, er vi kommet i en situasjon med tiltagende knapphet på arbeidskraft.
Næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft og den enkelte bedrifts evne til å utnytte og utvikle de ansattes potensial, er dermed kritiske faktorer for vekst og verdiskapning. Utdanning og kompetanseutvikling er derfor sentrale elementer i en framtidsrettet næringspolitikk.
Regjeringen vil arbeide for å styrke samarbeidet mellom næringslivet og kunnskaps og opplæringssystemet. Dette vil blant annet kunne bidra til at opplæringen følger den utviklingen som skjer i samfunnet, og at opplæringen er relevant for arbeidslivets behov.
I Norge har det vært en sterk vekst i utdanningsnivået generelt siden 1950-tallet. Antall personer med høyere utdanning har spesielt økt de senere år.
Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at næringslivet i større grad får tilgang på arbeidskraft med høyere utdanning.
Virksomheter med høyt utdannet arbeidskraft har større forutsetninger for å etablere nettverk opp mot universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner.
Regjeringen vil legge vekt på å opprettholde et høyt faglig utdanningsnivå i matematikk, naturvitenskap og teknologi.
Det er fra flere hold påpekt behov for at man gjennom skolen må utvikle positive holdninger til næringsliv generelt og entreprenørskap spesielt.
Regjeringen ønsker å stimulere til flere nyetableringer, blant annet ved å styrke kunnskapene om entreprenørskap.
Regjeringen ser det som viktig å videreføre Distriktsaktiv skole og annet pågående arbeid med entreprenørskap i skolen.
Regjeringen vil vurdere flere tiltak for å stimulere til positive holdninger til næringsliv og innovasjon. Dette vil blant annet skje i samarbeid med Norges forsk-ningsråd.
Kompetansebehov hos voksne blir prioritert høyt i internasjonale organisasjoner og i EU. 1996 ble av EU gjort til året for livslang læring.
Regjeringen vil vurdere ulike intensiver for å stimulere til økt verdiskapende opplæringsaktivitet i bedriftene.
Opplæringsaktivitet initiert av bedriftene må fortsatt være den viktigste formen for etter- og videreutdanningsaktivitet i næringslivet. Det må i større grad legges til rette for å kombinere arbeid og utdanning. Å ta medarbeidere ut av den daglige driften, er spesielt problematisk for små bedrifter.
Fjernundervisning basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir helt nye muligheter for etter- og videreutdanning.
Regjeringen vil intensivere satsingen på IT-basert fjernundervisning.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om en kompetansereform for voksne. Arbeidet med meldingen bygger blant annet på Buerutvalgets innstilling og høringsuttalelser til denne. I stortingsmeldingen vil det bli lagt opp til at myndighetene skal bidra til økt satsing på etter- og videreutdanning gjennom ulike tiltak.
Regjeringen går inn for at det utvikles et system for dokumentasjon av realkompetanse.
Målet med den offentlige veiledningstjenesten finansiert over Nærings- og handelsdepartementets (NHD) budsjett er å fremme nyetableringer og bidra til kompetanseheving, vekst, nyskaping og omstilling i små og mellomstore bedrifter.
Veiledningstjenesten omfatter Teknologisk Institutt (TI), Norges Industriattacheer (NIA), Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN), Narviktelefonene, Bedriftenes Rådgivningstjeneste (BRT), Norsk Designråd (ND), Euro Info Centre-kontorene (EIC) og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).
Selv om Norges Eksportråd ikke er en del av den tradisjonelle veiledningstjenesten er de offentlige midlene i stor grad knyttet til informasjonsvirksomhet, rådgivning og tjenester overfor små og mellomstore bedrifter.
Det er med jevne mellomrom og fra ulikt hold, ytret ønsker om en forenkling av dagens offentlig finansierte veiledningstilbud til bedriftene.
Det offentlige tilbudet skal være et supplement til den private innsatsen, og det offentlig finansierte tjenestetilbudet gjennom veiledningstjenesten bør ikke konkurrere med private tilbydere i kompetansemarkedet. Det er likevel av stor betydning at institusjoner med offentlig tilskudd også opererer i et konkurranseutsatt marked for å kvalitetssikre sin egen kompetanse.
Regjeringen vil videreføre og forbedre et kvalitativt godt tilbud for å bidra til kompetansoverføring til små bedrifter.
Det er viktig å se tilbudet i sammenheng med spesielt SNDs og NFRs virksomhet. Rollefordelingen mellom finansierings- og rådgivningsinstitusjoner er viktig. Det må være slik at både finansielle virkemidler, FoU-tiltak og offentlig finansierte veilednings- og rådgivningstjenester skal fremme de samme målene, og derfor styres innenfor en helhetlig næringspolitisk tilnærming.
Regjeringen legger opp til å videreutvikle infrastrukturen for fellesinformasjon overfor næringslivet.
VINN mottar offentlige tilskudd for å ivareta en nasjonal informasjonstjeneste. Narviktelefonene gir gratis næringslivsinformasjon til bedrifter og etablerere. Stadig flere benytter seg av informasjonstjenesten, noe som understreker behovet for denne type tjeneste. Fra mai 1998 ble informasjonstjenesten hos VINN utvidet til å omfatte Bedriftsinformasjon på Internett (Bedin).
De fem norske Euro Info Centre-kontorene (EIC), som er en del av et større europeisk nettverk underlagt EU-kommisjonen, formidler bedriftsrettet informasjon om EU og EØS.
Den statlige medvirkning til finansieringen av kompetansehevende tiltak i bedriftene på det økonomisk/administrative området er til og med 1998 kanalisert til Bedriftenes Rådgivningstjeneste (BRT).
Regjeringen går inn for å videreføre de offentlige tilskuddene til TI og VINN. Bruken av det offentlige tilskuddet bør imidlertid i større grad konsentreres om kjerneområder i TI og VINN. Gjennom å konsentrere virksomhetene om prioriterte kjerneområder er det mulig å utnytte og videreutvikle institusjonenes eksi-sterende fagkunnskap og kompetanseområder.
Det foreslås ingen organisatoriske endringer for SVO. Regjeringen mener at det må foretas en løpende vurdering av virksomheten og spesielt hvordan den fungerer i forhold til de øvrige deler av det offentlige virkemiddelapparatet.
Nærings- og energidepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe om industridesign. Regjeringen vil i lys av dette fremme formgivning og bruk av god design som et virkemiddel for å skape forbedrede og konkurransedyktige produkter. Norsk Designråd skal ikke være en konkurrent til private, profesjonelle designmiljøer.
Komiteen bemerker at Norge fra å være et land med høy arbeidsledighet, de siste årene har hatt tiltagende knapphet på arbeidskraft. Den demografiske utvikling sammen med lavere pensjonsalder og kortere arbeidstid gjør det nødvendig å gjøre seg nytte av den tilgjengelige arbeidsstyrken på en mest mulig effektiv måte.
Komiteen mener at dette krever ytterligere satsing på kunnskap og kompetanse, og at mennesket er den viktigste ressurs for et næringsliv som basis for velferd i fremtiden. Næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft er en kritisk faktor for vekst og verdiskapning.
Komiteen er oppmerksom på at næringslivets kompetansebehov er i stadig endring. Behovet for hurtige omstillinger setter likevel først og fremst krav til nødvendig basiskompetanse, og komiteen er enig i at denne delen av utdanningssystemet er det offentliges hovedansvar.
Komiteen viser til at behovet for IT-kompetanse har økt sterkt. Derfor må det være et mål at IT skal integreres i skolens fag.
Komiteen har merket seg at Norge har for liten utdanningskapasitet for høyere IT-utdanning, og ser positivt på at studiekapasiteten på dette området økes.
Komiteen har merket seg behovet for å styrke samarbeidet mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene, og vil peke på at vi allerede i dag har et slikt samarbeid med fruktbare resultater i mange IT-miljøer i Norge.
Samtidig som Norge mangler IT- kompetent arbeidskraft har utlendinger med en attraktiv bakgrunn likevel problem med å få arbeid. For så vidt det skyldes problemer med å få godkjent utenlandsk utdanning mener komiteen at enklere prosedyrer for slik godkjenning må tas i bruk, og har merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i ferd med å få slike på plass.
Komiteen er kjent med at høyere utdanningsinstitusjoner spiller en viktig rolle i arbeidet med å øke tilfanget av nye bedrifter. Regjeringen vil vurdere tiltak for å stimulere til positive holdninger til næringsliv og innovasjon. Dette vil blant annet skje i samarbeid med Norges forskningsråd.
Komiteen erkjenner at livslang læring er basis for et konkurransedyktig næringsliv i en globalisert økonomi. Kravet til hurtig å ta i bruk ny teknologi og kompetanse øker. Teknologisk Institutt har et stort samarbeidsnettverk med bedriftene. Dette bør utnyttes til å identifisere kompetansetilbud som reflekterer bedriftenes framtidige behov og som raskt tilbys næringslivet. Myndighetene må satse på å utnytte disse mulighetene.
Det er også en voksende erkjennelse av at læring kan skje mer effektivt enn tilfelle er i dagens samfunn.
Komiteen mener at fremtiden krever at det satses på nettbasert opplæring, ikke minst til voksne studenter. Det er en fleksibel opplæringform, den gir økt motivasjon, reduserte kostnader og er oppdatert til enhver tid.
Det vil til tider være misforhold mellom studentenes valg av studier og næringslivets kompetansebehov. Dette mener komiteen fordrer en rettledningstjeneste ved utdanningsinstitusjonene som kommuniserer med næringslivet.
Komiteen har merket seg at de høyere utdanningsmiljøene allerede er i ferd med å ta utfordringen som ligger i å tilby videre- og etterutdanning i samsvar med næringslivets behov. Komiteen forutsetter at en arbeider videre med dette.
Komiteen er oppmerksom på at kvinner velger annerledes enn menn, og mener det er en utfordring at rettledningstjenesten fungerer slik at næringslivet fullt ut får nyttiggjøre seg den kompetanse kvinner representerer.
Komiteen er opptatt av at de strukturer blir nedbygget som gjør at kvinner fremdeles har dårligere karrieremuligheter enn menn. Likeledes er det viktig for næringslivet å sørge for at det får utnyttet kvinners kompetanse bedre.
Komiteen er enig med Regjeringen i at det bør legges vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i det å tilby undervisning som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet.
Komiteen mener at et høyt kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn.
Komiteen vil påpeke viktigheten av å styrke innsatsen for å fremme entreprenørskap i skole og utdanningssystem. Komiteen viser til erfaringer fra Sverige som har resultert i at over 20pst. av ungdommen som har deltatt i ungdomsbedrifter har etablert egen bedrift innen fylte 30 år. Gjennomsnittet for annen ungdom er 2pst.
Komiteen vil vise til at næringslivet fanger raskere opp endringer som skjer innen fagene. Det vil derfor være fornuftig å trekke næringslivet inn i utdanningen i større grad enn i dag.
Komiteen vil peke på at mange videregående skoler samarbeider med næringslivet, men at dette samarbeidet varierer sterkt fra skole til skole og fra fylke til fylke. Et tett samarbeid vil medvirke til at innholdet i utdanningen vil bli tilpasset det næringslivet har bruk for i dag og fremover, det vil legge bedre grunnlag for utveksling av arbeidskraft og erfaringer mellom skole og arbeidsliv. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at det stimuleres til et nærmere samarbeid mellom næringslivet, studenter og undervisningsinstitusjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at Regjeringen setter i gang tiltak for å styrke matematikk, naturvitenskap og teknologi i norsk utdanning, og vil understreke at tiltak spesielt må rettes mot jenter.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at retten til permisjon under utdanning er viktig for at voksne personer skal kunne få den etterutdanning som er nødvendig for næringslivet, og at denne retten må lovfestes. Målet må likevel være at flest mulig kan oppdatere seg gjennom kombinasjon av arbeid og utdanning. Med moderne nettverksbasert opplæring kan eksempelvis småbedrifter eliminere problemet med å ta medarbeidere ut av den daglige driften uten å tape i kompetansekonkurransen.
Partene i arbeidslivet har naturligvis hovedansvaret for at tilfredsstillende ordninger blir etablert.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig med Regjeringen i at bedriftene fortsatt må være den viktigste faktor for å initiere etter- og videreutdanning. Nettbasert opplæring gir både arbeidstakere og bedrifter helt nye muligheter på dette området.
Dette flertallet konstaterer at OECD har funnet at etter- og videreutdanning gjennom opplæring i arbeidslivet gir best umiddelbare resultater med hensyn til økt produktivitet. Etter- og videreutdanning må derfor i hovedsak være initiert av bedriftene. Bare slik kan man skreddersy utdanningstilbud på en måte som gjør det mulig å utnytte arbeidsstedet som læringsarena.
For å motivere til slik faglig oppdatering er det viktig at det er mulig å dokumentere sin realkompetanse. Dette flertallet mener det er en utfordring å bidra til å utvikle et system for slik dokumentasjon også for å synliggjøre arbeidslivet som læringsarena.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peika på at det er avgjerande at staten har ei aktiv rolle i etter- og vidareutdanningssamanheng og syner til Innst. S. nr. 78 (1998-99) om kompetansereforma.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå inn for en ordning der det betales en stykkpris til næringslivet for å dekke utgifter til den teoretiske delen av yrkesutdannelsen. Videre vil disse medlemmer opprettholde den rene lærlingstøtten innenfor dagens system. Disse medlemmer vil videre vise til partiets særmerknader, jf. behandlingen av St.meld. nr. 42(1997-98) om kompetansereformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det må legges opp til langt mer fleksible arbeidstids- og pensjonsordninger enn hva som er tilfelle i dag. Blant annet må det åpnes for større grad av frivillighet overfor pensjonister og andre som ønsker å ta en større del i arbeidslivet, enn hva regelverk stimulerer til i dag.
Komiteen er enig i at det er et behov for forenkling av veiledningstilbudet til bedriftene. Henriksenutvalget og Småbedriftsutvalget har begge påpekt at dagens veiledningstilbud fremstår som fragmentert uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.
Komiteen merker seg at departementet vil sørge for at institusjonene innenfor virkemiddelapparatet får en klar rollefordeling og en god koordinering seg imellom, og støtter den omorganisering som skjer.
Komiteen mener at den offentlige innsats skal fokusere på aktiviteter som fremmer kunnskap om og anvendelse av teknologi også i små bedrifter. Det er også en offentlig oppgave å sørge for at små bedrifter har tilgang på nødvendig infrastruktur for å være konkurransedyktig. Dette er viktig for at bedrifter i distriktene skal få like konkurransevilkår med de i sentrale strøk.
Komiteen viser til at Norge har en tett datama-skinpark som gir muligheten for effektiv informasjonstjeneste. At det er bruk for slik bedriftsinformasjon vitner den sterkt økende bruk av Bedin og Narviktelefonene om. Kunnskaps- og teknologiutvikling skjer i dag meget raskt. Spesielt i de små og mellomstore bedriftene, som mangler spesialiserte avdelinger innenfor kompetansekrevende områder, er behovene for kompetansetilførsel store. For bedrifter er det dermed avgjørende å ha effektive tilbud hvor metodene for kompetanseoverføring er tilpasset bedriftenes driftssituasjon og krav.
Komiteen peker på at teknologi er ofte en avgjørende konkurransefaktor for mindre bedrifter og en oppdatert kompetanse hos de ansatte til å bruke denne teknologien, er viktig for bedriftenes utviklingsmuligheter. Gjennom kompetansesentra i vårt virkemiddelapparat må bedriftene ha adgang til et tilrettelagt tilbud, spesielt innen nøkkelområder slik som produktutvikling, produktivitet, kvalitet, miljøvennlig teknologi og miljøledelse. Også spesialtjenester som testing, standardisering, kalibrering og sertifisering som krever spesielle teknologi- og utstyrsintensive satsinger, bør styrkes.
Komiteen mener at det er viktig å videreutvikle de spesialiserte teknologi- og kompetansemiljøene i virkemiddelapparatet, TI og VINN.
Komiteen mener at det er viktig å fremme formgiving og bruk av god design i produktutviklingen for å styrke innovasjon og nytenkning og er enig i at god design kan være et konkurransefortrinn.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader i innstillinga.