7. Tilretteleggende offentlig sektor
Offentlig sektor forvalter en betydelig andel av samfunnets ressurser og utfører sentrale oppgaver og tjenester på vegne av fellesskapet. Det er viktig at både økonomiske og menneskelige ressurser i offentlig sektor blir brukt på en slik måte at sektoren framstår som helhetlig og kompetent, og bidrar til å fremme et konkurransedyktig næringsliv. Det er spesielt innenfor tre områder offentlig sektor kan bidra til dette, som effektiv leverandør av tjenester, ved utforming og forvaltning av lover og forskrifter og ved offentlige anskaffelser.
Regjeringen har som mål å utvikle en kostnadseffektiv og brukerorientert offentlig sektor. Sektoren skal framstå som en kompetent leverandør av mest mulig individuelt tilpassede tjenester for bedrifter og entreprenører. Organisering, tidsfrister, kommunikasjon, informasjon og effektiv anvendelse av kommunikasjonsteknologi er sentrale virkemidler for å nå dette målet.
Regjeringen har opprettet flere statssekretærutvalg som arbeider med fornying, omstilling og modernisering av den offentlige forvaltning.
Konkurransestimulering i deler av offentlig sektor hvor dette er ønskelig og mulig, kan være et virkemiddels om bidrar til effektivitet.
Regjeringen vil ta initiativ til en holdningskampanje overfor offentlig sektor. En slik kampanje skal bidra til økt bevissthet om og innsikt i bedrifters behov, slik at offentlig sektor kan bidra til å fremme kreativitet og entreprenørskap.
Regjeringen ønsker å sette fokus på hvordan myndighetenes tilrettelegging både på sentralt, regionalt og lokalt nivå og på tvers av sektorene på en effektiv måte kan bidra til å stimulere næringslivet til utvikling.
Gjennom lover og forskrifter legger offentlig sektor viktige premisser for næringsvirksomhet. Det må være et mål å utforme lover og forskrifter som både ivaretar næringslivets behov for stabile og forutsigbare rammevilkår og som ivaretar behovet for modernisering i takt med samfunnsutviklingen.
Lover og regler fører ofte til at offentlige myndigheter har et kontrollansvar og således et behov for at næringslivet innrapporterer data. Denne informasjonsinnhentingen gjør offentlig sektor til en aktiv samhandler med næringslivet.
En regelverksutforming som eksplisitt tar hensyn til næringslivets konkurransesituasjon og effektiv forvaltning av næringslovgivningen vil innebære et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette kan særlig oppnås ved:
1. samordning og forenkling av eksisterende og ny næringslovgivning,
2. bedre konsekvensanalyser ved regelutforming,
3. elektronisk innrapportering og gjenbruk av data, og
4. vektlegging av god informasjonstilgang til næringslivet.
Næringslovsutvalgets arbeid er viktig i Regjeringens satsing for småbedriftene. Forenklinger i regelverk har gjennomgående en større betydning for mindre bedrifter enn for de store da disse har mer begrensede ressurser til å ta seg av kontakten med det offentlige.
Det er nødvendig, og i alles interesse, at det offentlige i flere sammenhenger henter inn opplysninger fra næringslivet. Ulike offentlige etater vil imidlertid ofte ha behov for mange av de samme opplysningene. Liten grad av datagjenbruk, samt mange og ofte vanskelig tilgjengelige skjema, gjør at næringslivet står overfor det som ofte omtales som skjemaveldet. Oppgaveregisteret er nå på plass, og er et viktig verktøy som Regjeringen aktivt ønsker å benytte i det videre arbeidet med å redusere skjemaveldet.
Regjeringen legger stor vekt på forenklinger og veiledning som skal gjøre det lettere for næringslivet å etterleve plikter pålagt av offentlige myndigheter.
Oppgaveregisteret vil i tillegg til å drive samordningsarbeid også gi næringslivet en helt ny mulighet til å få oversikt over oppgaveplikter som berører dem.
Offentlige anskaffelser av varer og tjenester var i 1996 om lag 155 mrd. kroner (eksklusive olje- og gasssektoren). Statlige anskaffelser utgjorde noe over 65 mrd. kroner, mens kommunale anskaffelser utgjorde nærmere 90 mrd. kroner. Offentlige anskaffelser utgjør vel 18 pst. av bruttonasjonalproduktet i Norge.
Norske bedrifter har som følge av EØS-avtalen, muligheter for også å konkurrere om oppdrag i hele EØS.
Det er samfunnsøkonomisk viktig å stimulere til en effektiv offentlig anskaffelsesvirksomhet. Effektive anskaffelser innebærer at ressursbruken både i privat og offentlig sektor blir best mulig. Videre er det viktig at offentlig sektor gjennom sine anskaffelser bidrar til utvikling av et konkurransedyktig norsk næringsliv, både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet.
Regjeringen la fram en egen odelstingsproposisjon om offentlige anskaffelser våren 1998. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 71 (1997-98) og Innst. O. nr. 27 (1998-99).
Komiteen har merket seg at Regjeringens mål er en offentlig sektor som produserer tjenester bedre, raskere og billigere. Målet er videre at næringslivet skal møte en offentlig sektor som står til tjeneste.
Komiteen streker under at offentlig sektor kan bidra til å fremme et konkurransedyktig næringsliv. En forutsetning for at gründere og nyetablerere skal lykkes, er at disse blir møtt av en effektiv, brukerorientert og kompetent offentlig sektor.
Komiteen imøteser resultatet av Regjeringens arbeid for forbedringer og modernisering av offentlige tjenester. Hensynet til et effektivt offentlig tjenestetilbud overfor næringslivet må være hovedhensikten med moderniseringen. Komiteen forventer at resultatet skal bli et enklere og mer serviceorientert offentlig tjenestetilbud til norske borgere. Det skal strengt tatt ikke være nødvendig å forholde seg til mer enn ett telefonnummer, én dør og én skranke.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg Henriksenutvalgets innstilling som konkluderer med at konkurranse er et middel for å oppnå effektiv produksjon av varer og tjenester også innenfor offentlig sektor.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader i innstillinga.
Komiteen understreker viktigheten av effektivitet ved offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser sto for en omsetning på 186 mrd. kroner i 1997, og det er av stor betydning at offentlig sektor gjennom sine anskaffelser bidrar til utviklingen av et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Komiteen viser for øvrig til Innst. O. nr. 27 (1998-99) Om lov om offentlige anskaffelser.
Komiteen vil streke under at næringslivet er avhengig av velfungerende lover og forskrifter som gir forutsigbare og stabile rammevilkår. Dette regelverket må ta hensyn til næringslivets konkurransesituasjon. Komiteen vil påpeke behovet for forenkling av eksisterende næringslovgivning.
Et komplisert samfunn med stadig flere regler og bestemmelser gjør det vanskelig for småbedriftseieren å holde oversikten. Komiteen mener derfor at skjemaveldet og omfanget av lover og regler må reduseres. Det er også viktig at myndighetene - ved innføring av nye lover og forskrifter – i forkant vurderer kostnadene dette vil påføre bedriftene.
Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringslivet må forholde seg til. Stortinget ber Regjeringen spesielt om å vurdere alle økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet før nye lover og forskrifter innføres.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstreviser for øvrig til at Regjeringen alt har varslet slike tiltak i Handlingsplanen for SMB.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at offentlig sektor har hatt en sterk ekspansjon i Norge, og særlig i årene etter 1960. Der er derfor særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i denne sektoren som legger beslag på stadig større del av vårt BNP.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det er betydelige produktivitetsgevinster å hente i den skattefinansierte del av økonomien. Blant annet kan det være rom for produksjonsgevinster innenfor den offentlige tjenesteproduksjonen.
Disse medlemmer mener at man også må bruke markedet til å måle effektiviteten i offentlig sektor. Det kan man enkelt gjøre ved å konkurransestimulere den kommunale og statlige tjenesteproduksjonen. Det vil si at man lar private konkurrere seg imellom og med offentlig virksomhet om hvem som kan produsere billigst, når kvaliteten på forhånd er definert.
Disse medlemmer vil påpeke at det er ingen grunn til at oppgaver det offentlige har ansvar for nødvendigvis må utføres i offentlig regi. Det offentlige kan like godt kjøpe disse tjenestene fra private, og nøye seg med å kontrollere at riktig mengde og riktig kvalitet blir levert til avtalt pris.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det for mange bedrifter er svært vanskelig å følge med i det store antallet nye regler og forskrifter som Finansdepartementet og Skattedirektoratet hvert år utgir til hhv. skatteloven, merverdiloven, selskapsloven, lov om beskatning av gaver og skattebetalingsloven. Ofte medfører slike endringer krav til innberetning og dokumentasjon fra skattyterne. Bedriftenes vanskeligheter med selv å holde oversikten medfører økte kostnader til ekstern bistand. Disse medlemmer peker på at når forskrifter og regelendringer offentliggjøres, gjøres det ofte med kort tidsfrist til tross for at det kan kreve større omlegginger av regnskapssystemene i bedriftene. Dette bidrar til å gjøre lov- og regelverket knyttet til skatte- og avgiftsbetaling vanskelig, uoversiktlig og lite forutberegnelig for skattyterne. Slike endringer skaper stor irritasjon og medfører økonomiske og administrative kostnader for dem som må legge om rutiner.
Disse medlemmer mener derfor det er viktig å skape et system som gir lettere og bedre informasjon til skattyterne, samtidig som de gis rimelig frist til å tilpasse sine administrative rutiner. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at det fastsettes to årlige datoer for offentliggjøring av forskrifts- og regelverksendringer med iverksettelse to måneder senere for endringer som ikke er resultat av nylig stortingsbehandling. Tilsvarende bør Finansdepartementet tilstrebe å fremme skattelovsendringer for Stortinget som ikke er et ledd i den ordinære budsjettbehandlingen på en slik måte at også disse endringene iverksettes og offentliggjøres på de samme årlige datoene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette to årlige offentliggjøringsdatoer for skattemessige forskrifts- og regelverksendringer med iverksettelse to måneder senere.»
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at tjenester kan konkurranseutsettes.»
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene utarbeide en oversikt over antall skjemaer og forskrifter næringslivet må forholde seg til. Oversikten bør inneholde en sammenligning med tilsvarende tall fra foregående år.»