4. Mål, strategi og prinsipper
Målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må bidra til at det blir attraktivt å lokalisere virksomhet i Norge.
Den næringspolitiske strategien består av fire hovedelementer:
– Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter.
– Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse.
– Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet.
– Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.
Små bedrifter står sentralt i økonomien. De står for en viktig og økende andel av sysselsettingen og verdiskapingen i Norge.
Nye ideer og produkter utvikles ofte først i små innovative bedrifter, og skaper grunnlag for vekst innenfor nye områder eller næringer. Etablering og utvikling av slike bedrifter gir dermed et grunnlag for ekspansjon i større bedrifter.
Regjeringen er opptatt av å fremme nyskaping og bedre vilkårene for små bedrifter.
Regjeringen vil ta initiativ til en holdningskampanje overfor offentlig sektor for å bidra til å øke bevisstheten om og innsikten i bedriftenes problemstillinger og behov.
Regjeringen legger betydelig vekt på å stimulere aktivt, personlig eierskap som en strategisk ressurs i næringsutviklingen. Skatte- og avgiftssystemet er et viktig element for å få til dette.
Regjeringen understreker behovet for å intensivere arbeidet med lov- og regelforenkling.
Regjeringen legger til grunn at SNDs distriktsprofil skal videreutvikles og at SND i større grad kan bli det verktøyet små bedrifter og nyetablerte trenger. Dette innebærer økt innsats fra SND i distriktene og at innsatsen i større grad rettes inn mot små bedrifter om har det største utviklingspotensialet.
For å styrke samhandlingen mellom forskning og næringsliv legger Regjeringen opp til en satsing bestående av to elementer:
1. Prosjektutviklingstilskudd til forskere og nyskapere.
2. Styrking av de regionale såkornfondene.
Utvikling av den enkelte bedrift og næringslivet som helhet avhenger i første rekke av den menneskelige innsatsen.
Utdanning og kompetanseheving er en langsiktig investering i mennesker og livskvalitet, som styrker næringslivets og samfunnets evne til å møte utfordringer og nødvendige omstillinger i framtiden. Med sin sterke økonomi har Norge en særegen mulighet til å:
– investere i mennesker gjennom en sterkere satsing på utdanning og kompetanseheving og
– bedre vilkårene for forskning- og utviklingsinnsats.
Regjeringen legger vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i å tilby undervisning som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet.
For samfunnet som helhet er bosetting i distriktene viktig for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Regjeringen vil derfor ta hele landet i bruk i næringsutviklingen, og stimulere til utvikling av konkurransedyktige verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet.
Regjeringen vil føre en politikk som gjør at miljøskadelig aktivitet blir dyrere i framtiden. Den grønne skattereformen er et signal om dette. Verdiskapingen må i større grad skje innenfor de rammer naturen setter. Dette vil blant annet bety at næringslivet må produsere mer med mindre ressursinnsats, med andre ord øke produktiviteten samtidig som produksjonsstrukturen på lengre sikt endres.
Regjeringens næringspolitikk skal legges til rette for næringslivets konkurransedyktighet i en globalisert verden. Det er den samlede innsatsen for å fremme næringsvirksomhet i Norge som vil være avgjørende for at vi klarer å utløse det verdiskapingspotensialet utviklingen gir, og som internasjonal arbeidsdeling skaper muligheter for.
Regjeringen legger vekt på å delta aktivt i internasjonale fora som WTO og OECD. Regjeringen ser det som viktig å bidra til videreutvikling av EØS-avtalen. På det europeiske markedet vil en EU-utvidelse mot øst, gjennomføringen av den økonomiske og monetære union, sterkere innsats for økt sysselsetting og strengere miljøtiltak, ha særlig betydning for oss. I forhold til EØS-avtalen ser Regjeringen det også som en viktig oppgave å sørge for at avtaleverket er kjent blant våre europeiske samarbeidspartnere.
Regjeringen legger også vekt på at norsk næringsliv har tilgang på hensiktsmessig kompetansemessig bistand og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Videreutvikling av virksomhet i Norges Eksportråd, NORTRA og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er viktig i denne sammenhengen. Utenrikstjenesten, med sine over 80 utenriksstasjoner, spiller en sentral rolle for å fremme næringslivets interesser i utlandet.
Regjeringen ønsker aktivt å stimulere til utvikling og bruk av IT for å fremme globalt konkurransedyktig næringsvirksomhet. Betydningen av geografisk beliggenhet og avstand reduseres, og nye alternativer for kommunikasjoner og transaksjoner blir tilgjengelige.
Det offentliges rolle er først og fremst å legge til rette for at IT blir et effektivt redskap i hele næringslivet. Dette omfatter blant annet å utvikle et regelverk for telesektoren som sikrer at bedrifter både sentralt og i distriktene effektivt kan ta i bruk IT i driften. Det omfatter også å tilrettelegge lover og regler knyttet til bruk av teknologien.
Opprettelsen av Nærings- og handelsdepartementet har bidratt til å samle sentrale næringspolitiske virkemidler under ett departement.
Regjeringen legger noen overordnede prinsipper til grunn i utformingen av en framtidsrettet næringspolitikk. Prinsippene gjelder på tvers av de skisserte strategiene.
Et sentralt element i den framtidige næringspolitikken er helhetstenkning og samordning. Dette gjelder både i utøvelse og i utforming av næringspolitikken.
Den generelle økonomiske politikken påvirker næringslivet blant annet gjennom budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken og penge- og valutapolitikken. Et annet sentralt politikkområde er konkurransepolitikken, som skal bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser. På samme måte er for eksempel også samferdselspolitikk, utdannings- og forskningspolitikk, distriktspolitikk og miljøpolitikk viktig for næringsutviklingen.
Regjeringen legger til grunn at prinsippet om økt næringsnøytralitet skal tilstrebes i den videre utviklingen av næringspolitikken. Næringsnøytralitet brukes her om en politikk som i utgangspunktet rettes mot utvikling av lønnsom næringsvirksomhet generelt, og ikke peker ut noen næringer eller bedrifter som mer støtteberettiget enn andre.
Økt verdiskaping forutsetter effektiv bruk av samfunnets ressurser. Historiske erfaringer har vist at dette best ivaretas i markedsbaserte økonomier, og at markedet har gode egenskaper når det gjelder å fremme effektivitet, nyskaping og teknologispredning.
Innenfor den markedsbaserte delen av økonomien kan det imidlertid oppstå flere former for markeds- og konkurransesvikt som gjør at en markedsøkonomi gir ineffektiv ressursbruk.
«Næringsstøtte" kan defineres som alle offentlige økonomiske tiltak/virkemidler som gir fordeler til bestemte deler av næringslivet.
Målet for offentlig støtte er å realisere samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter som ellers ikke hadde blitt realisert.
Utfra et konkurransepolitisk perspektiv vil all støtte potensielt påvirke konkurransen mellom foretak. I utgangspunktet bør en derfor innta en kritisk holdning til bruk av næringsstøtte.
Regjeringen vil i høyere grad prioritere støtte til kompetansegivende tiltak innenfor ulike områder blant annet ny teknologi, eksport og internasjonalisering samt til forskning og utvikling og andre immaterielle investeringer. Regjeringen vil videre utfylle finansieringstilbudet der det kan virke som om det private kapitalmarkedet ikke fungerer godt nok.
Bedrifter oppstår ved at mennesker får utfolde sine behov for å skape, finne løsninger og se økonomiske resultater av det de gjør. Komiteen understreker at myndighetenes oppgave er å fjerne unødvendige hindringer og fremme en sunn konkurranse bedriftene imellom. Det legger grunnlag for videre utvikling og forbedring som kommer samfunnet til gode. Komiteen legger til grunn at Norge må fremstå som et land det er attraktivt å investere i. Samtidig vil den teknologiske utviklingen, økende globalisering og strengere miljøkrav legge nye premisser og gi nye muligheter for norsk næringsliv. Bedriftenes evne til å omstille seg til disse nye forhold, vil være avgjørende for graden av suksess. Samtidig vil bedriftenes situasjon henge sammen med myndighetenes evne til å tilrettelegge for de nye konkurranseforholdene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens målsetting om forenkling og helhetlig tenkning innen næringslivet og at det må bli enklere å starte og drive bedrifter. Små bedrifter utgjør 97 pst. av alle bedrifter, og står sentralt i økonomiens evne til nyskaping og omstilling.
Komiteen vil særlig trekke fram de hindringer som unødvendig offentlig skjemavelde og byråkrati utgjør for bedriftene, og viser til tall fra NHO hvor det går fram at små bedrifter forholdsmessig bruker seks ganger så mye tid som store bedrifter på administrativt arbeid opp mot det offentlige. Komiteen ser derfor positivt på at Regjeringen har satt i gang programmet "Et enklere Norge" og påpeker at dette er særlig viktig av hensyn til næringslivet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på nødvendigheten av et allsidig og miljøvennlig næringsliv. Flertallet er enig i at det er viktig å ta hele landet i bruk i næringsutviklingen, og at SND-systemet i samspill med den øvrige distriktspolitikken er sentralt for å oppnå dette. Flertallet vil også fremheve at energi- og miljøresursene bør settes i fokus også i næringspolitikken, og forvaltes slik at nasjonalformuen ikke forringes.
Flertallet er oppmerksom på at deler av norsk næringsliv står overfor store utfordringer. Dette gjelder for eksempel offshore- og offshorerelatert virksomhet, som har betydelige utfordringer med hensyn til kapasitetsutnyttelse i tiden framover. Flertallet vil understreke at skipsbyggingsindustriens internasjonale karakter, med sterk myndighetsmedvirkning i de fleste land, betinger at norske myndigheter medvirker til løsninger som kan bringe norsk skipsbygging gjennom forestående utfordringer. Verftstøtten er en del av denne strategien, jf. Innst. S. nr. 115 (1998-99) om verftstøtten.
Flertallet vil også påpeke en annen utfordring ved situasjonen i norsk næringsliv, nemlig økningen i investeringsstrømmene mellom land. Dette er en konsekvens av globaliseringen av økonomien, nedbygging av handels- og investeringshindre, og den teknologiske utviklingen. Dette medfører at bedrifter i økende grad spesialiserer seg, søker nye markeder og strategiske alliansepartnere, og i større grad ønsker å etablere seg i sine utemarkeder. Flertallet merker seg at norske investeringer i utlandet de siste årene har vært større enn de utenlandske investeringene i Norge. Det er viktig i denne sammenheng at en har langsiktige, aktive eiere i Norge. Flertallet understreker at forholdene må legges til rette for at Norge forblir et interessant land å drive næringsvirksomhet i, både for norske og for utenlandske investorer.
Flertallet vil ellers peke på det offentliges rolle når det gjelder bedriftenes mulighet for hensiktsmessig kompetanse og bistand samt konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Flertallet er enig i at Norges Eksportråd, NORTRA og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) må videreutvik-les. Samtidig ønsker flertallet å presisere at prinsippene som legges til grunn for dette er samordning og forenkling. Det understrekes at dette må være basis i en videreutvikling av disse virksomheter slik at økt kompleksitet og økt byråkratisering begrenses.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg Regjeringens strategi for utvikling av kunnskap og kompetanse, og er enig i at en slik strategi er nødvendig for å møte utfordringene i et raskt skiftende samfunn, med stadig sterkere internasjonal konkurranse.
Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 78 (1998-99) Om kompetansereformen, hvor det bl.a. fremgår at Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om individuell rett til utdanningspermisjon. Det vises også til den betydning de etablerte utdanningsinstitusjonene har for evnen til kompetanseheving og nyskaping, og at utdanningspolitikken i større grad må sees i sammenheng med næringspolitikken.
Dette flertallet vil peke på at det fremdeles er stor forskjell i valg av utdanningsveier og yrkeskarrierer mellom kvinner og menn, og at likestillingsperspektivet derfor fortsatt må være sentralt i utdannings- og næringspolitikken.
Dette flertallet vil også peke på at etiske problemstillinger i forbindelse med økende internasjonalisering er et område som det er viktig å vektlegge og bevisstgjøre aktørene i forhold til.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at staten må samarbeida med partane i arbeidslivet om etter- og vidareutdanning og syner elles til sine generelle merknader og til merknader i Innst. S. nr. 78 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det er viktig å bedre vilkårene for små- og mellomstore bedrifter, samt legge betydelig vekt på å stimulere til aktivt og personlig eierskap som en strategisk ressurs i næringsutviklingen.
Disse medlemmer vil ta til orde for at rammevilkårene for de små- og mellomstore bedrifter blir lagt til rette, slik at lover, regler og byråkrati blir tilpasset den næringsstrukturen vi faktisk har.
Disse medlemmer vil vise til Kjøttbransjens Landsforbunds beregninger som viser at grensehandelen med kjøtt i dag ligger på nivå mellom 6 og 10 millioner kilo.
Disse medlemmer mener det er viktig å ta disse problemer på alvor og vil påpeke at det for norsk landbruk, og for norsk kjøttindustri, er betydelige vanskeligheter med grensehandel som rammer primærproduksjon, industri og handel i enkelte utsatte områder særlig hardt. I tillegg registrerer disse medlemmer at det foregår stor handelslekkasje på hvitevarer, brunevarer, møbler og andre varer.
Disse medlemmer har merket seg at sykefraværet og sykelønnsordningen ikke berøres i denne meldingen, selv om dette tema er blant de viktigste sakene for spesielt små- og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enig i å legge til grunn prinsippet om at økt næringsnøytralitet skal tilstrebes i utformingen av næringspolitikken. Disse medlemmer viser til at det er en klar utvikling i retning av en mer næringsnøytral politikk både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet understreker at næringspolitikken skal bidra til omstillingsdyktighet, innovasjon og lønnsomhet i hele nærings-livet og vil påpeke at prinsippet om næringsnøytralitet ikke er til hinder for å målrette tiltak mot aktiviteter som generelt fremmer vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil undertreke at målet med offentlig støtte er å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke hadde blitt realisert. Disse medlemmer har merket seg at det i internasjonale handelsavtaler legges økt vekt på å regulere støtte som vrir konkurransen over landegrensene. Disse medlemmer er oppmerksom på at dette setter klarere rammer for hvilken støtte som kan tildeles bedrifter i våre konkurrentland.
Disse medlemmer har merket seg at stortingsbehandlingen av Eierskapsmeldingen viser tilslutning til Regjeringens strategi for eierskap i norsk næringsliv og de virkemidler som er tenkt benyttet for å oppnå en slik målsetting. Et balansert og mangfoldig eierskap er etter disse medlemmers mening en viktig premiss for fortsatt å ha en næringsstruktur som sikrer verdiskaping, sysselsetting og gjør det mulig å ta hele landet i bruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlige eller fra private organisasjoners side.
Disse medlemmer ser videre ikke noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) ved kjøp og salg av eiendommer.
Disse medlemmer vil peke på at en stor andel av næringslivet eies og drives av det offentlige. Den offentlige innblanding i næringslivet vil etter disse medlemmers syn true næringsfriheten til private bedrifter.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at de mest sentrale rammebetingelser for å starte og drive bedrifter er skatte- og avgiftssystemet, lov- og regelverksutforming og tilgang på risikokapital.
Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en "reformopprydning" innenfor dagens skjemavelde, ved at det foretas en total gjennomgang av alle eksisterende skjemaer og oppgaveplikter, slik at disse må godkjennes på nytt. Det vil kun være på denne måten man ser nytteverdien av hevert enkelt skjema.
Disse medlemmer vil vise til at næringslivet i dag plikter å forholde seg til ca. 30 lover, ca. 4450 sentrale og ca. 7550 lokale forskrifter, som totalt betyr ca. 12030 lover og forskrifter som regulerer norsk næringsvirksomhet.
Med bakgrunn i at dagens papirflom fra det offentlige gir næringslivet enorme kostnader vil disse medlemmer gå inn for å vurdere et system der næringsaktørene kan ta betaling for å utfylle skjemaer til det offentlige.
Disse medlemmer mener videre at hensikten med det offentliges rammebetingelser og generelle regler må være å gjøre norsk industri og næringsliv mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god lønnsomhet tjener hele samfunnet og gir grunnlag for velstand og sosial sikkerhet. Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar støttebeløp fra det offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter. Dersom det generelt høye avgifts-, kostnads- og skattenivået reduseres, vil flere bedrifter kunne drive lønnsomt, og behovet for støtte fra staten vil avta av seg selv.
Disse medlemmer er uenige i Regjeringens sats-ning på SND som virkemiddelapparat, og vil videre vise til sine øvrige merknader i denne innstillingen, og merknader i Innst. S. nr. 283 (1996-97) om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at så lenge dagens offentlige virkemiddelapparat (SND) består, må det ikke brukes slik at det fører til konkurransevridninger.
Disse medlemmer går imot Regjeringens styrking av de regionale såkornfondene og vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 77 (1998-99) jf. St.meld. nr. 40 (1997-98) Om eierskap i næringslivet.