3. Nasjonale og internasjonale utviklingstrender og utfordringer
Nasjonale og internasjonale utviklingstrender og utfordringer påvirker næringslivets forretningsvilkår og ulike næringers relative betydning. Utviklingen legger også nye premisser for hvordan vi kan utforme og utøve vår næringspolitikk. I kapitlet reises problemstillinger som tas opp i de etterfølgende kapitlene.
Markeder knyttes tettere sammen både på globalt og regionalt plan.
Dette øker den gjensidige avhengighet, men også sårbarheten landene imellom. I Europa, som er det dominerende område for norsk samhandel og uteinvesteringer, påvirker etableringen av det indre marked og EØS-avtalen konkurranseforholdene.
Tidligere skjermede sektorer åpnes for konkurranse, både gjennom internasjonale avtaler og som resultat av dereguleringsprosesser innenfor de enkelte landene. Konkurransen om investeringer øker.
De siste 25 årene har verdenshandelen økt mer enn dobbelt så raskt som bruttonasjonalproduktet (BNP).
En økende andel av internasjonal handel skjer innenfor store konsern.
Handelen med tjenester er økende, men fortsatt utgjør handel med varer fire femtedeler av den samlede verdenshandel. I de senere årene har det vært kraftig økning i norske bedrifters investeringer i utlandet, og fra og med 1994 er disse investeringene større enn utenlandske bedrifters investeringer i Norge.
Omgåelse av handelshindre, ved produksjon innenfor et marked som alternativ til eksport, er et element i denne sammenhengen.
Økende konkurranse og effektiviseringskrav fører til et økende antall sammenslutninger (fusjoner) av bedrifter og konsern på tvers av landegrenser.
Verdens handelsorganisasjon (WTO), som i dag omfatter 132 medlemmer, er sentral i forhandlinger og gjennomføring av handelspolitisk regelverk og for å oppnå markedsåpning både på vare- og tjenesteområdet.
For Norge er WTO den viktigste institusjonelle rammen for handelsforbindelsene med alle utenom-europeiske land, hvor vi ikke er dekket av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) eller har bilaterale frihandelsavtaler.
Parallelt med økt liberalisering på verdensbasis, er det en markant utvikling i retning av sterk regional økonomisk integrasjon.
Den regionale integrasjonen i Vest-Europa vil gradvis utvides mot land i Sentral- og Øst-Europa. EU vil sannsynligvis etter hvert utvides til å omfatte disse landene.
Utenfor Vest-Europa er det flere dynamiske markedsområder som vil øke i betydning for norsk næringsliv. Spesielt Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika er inne i en utvikling preget av store og raske strukturelle endringer.
Utviklingen i Asia betyr at Stillehavsregionen har blitt et tyngdepunkt i verdensøkonomien.
Globaliseringen reiser spørsmål direkte knyttet til myndighetenes handlingsrom for utøvelse av nærings- og handelspolitikk.
Teknologiske skift har skjedd til alle tider. Det som særpreger vår tid er at de teknologiske skiftene skjer raskere enn tidligere, og at teknologien spres på kort tid, uavhengig av landegrensene.
Et sentralt spørsmål er hvilken rolle det offentlige skal ha når det gjelder teknologiutvikling.
Teknologiutviklingen gir nye forutsetninger for hvordan næringspolitikken på enkelte områder må innrettes.
Mye tyder på at utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT) i årene framover vil være spesielt gjennomgripende, både med hensyn til virkninger for etablerte næringer og for framveksten av nye produkter og virksomheter.
Elektroniske informasjonsnett, som for eksempel internett, vil være en sentral kommunikasjonskanal for de fleste typer virksomheter.
Økt bruk av IT og elektronisk samhandling i det norske samfunnet stiller offentlige myndigheter overfor en rekke utfordringer, blant annet med hensyn til lov- og regelverksendringer for å tilrettelegge for sikker bruk.
Utviklingen innen bio- og genteknologi vil få store konsekvenser for en rekke næringer og bedrifter. Dette er et område som kan gi opphav til nye teknologiske sprang de kommende år, spesielt innenfor medisin og helse, landbruk, havbruk og matvareindustri.
Økonomisk vekst gir grunnlag for økt velstand og velferd, men påvirker samtidig natur og miljø. Virkningene av redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og helse og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største miljøtruslene.
Det er særlig to problemstillinger som reises i denne sammenheng. For det første om uttapping av ikke-fornybare naturressurser kan sette grenser for den økonomiske veksten. Den andre problemstillingen knytter seg til om fortsatt økonomisk vekst vil føre med seg miljø- og helseskader eller klimaendringer som ikke er akseptable.
Den økte vekten på miljøhensyn har grunnleggende betydning for næringsvirksomhet og reiser omfattende utfordringer for nærings- og handelspolitikken.
I likhet med utviklingen i andre OECD-land, har næringsutviklingen i Norge de siste tiårene vært preget av fallende sysselsetting i vareproduksjon og stigende sysselsetting i tjenesteytende næringer. Industriens andel av verdiskapingen er også redusert i forhold til tjenesteytende sektor.
Det er grunn til å vente at tjenesteytende sektor fortsatt får økende betydning både i forhold til sysselsetting og verdiskaping i årene framover.
Tjenesteytende virksomhet kan ikke vurderes som et alternativ til tradisjonell industri eller omvendt, men virksomhetene må vurderes i sammenheng med hverandre. Samspill mellom næringer på tvers av bransjegrenser er en vesentlig kilde til nyskaping i næringslivet. Samspillet og avhengigheten mellom industri og tjenesteytende næringer illustreres i modeller som vektlegger næringsklynger som betydningsfulle for innovasjonsevne og utvikling i næringslivet.
En rekke forhold i dag og i tiden framover vil bidra til å øke etterspørselen etter ulike tjenester. I meldingen stilles det spørsmål om utviklingen av et samfunn hvor tjenesteytende næringer står for en voksende del av sysselsettingen og verdiskapinger har noen betydning for den måten vi i dag utformer næringspolitikken?
Komiteen er oppmerksom på behovet for omstilling for å møte og utnytte både nasjonale og internasjonale utviklingstrender og utfordringer. Vi må sørge for at Norge fortsatt skal være et land der det er gunstig å investere og drive næringsvirksomhet. Komiteen vil også peke på at næringslivet er avhengig av å etablere seg ute. Geografien gjør at vi ligger i periferien av de markeder som er mest aktuelle for oss. Dette fordrer en næringspolitikk som gjør at norske bedrifter får gode betingelser for å tilby sine varer og tjenester i internasjonale markeder.
De siste årene har verdens BNP økt, samhandel og investeringer over landegrenser øker, handelshindringer reduseres og markeder dereguleres og knyttes tettere sammen. Konkurransesituasjonen skjerpes, og kampen om kapital likeså. Komiteen vil peke på at vi må bestrebe oss på å være i front i den internasjonale konkurransen.
Komiteen peker på at Øst-Europa vil ha økende betydning som marked for norsk næringsliv. Til tross for at landene i Øst-Europa har vansker med omstilling til markedsøkonomi, er det ikke tvil om at det her ligger et marked med stort potensiale. For at Øst-Europa skal bli et velfungerende marked, er det viktig at utfordringene knyttet til demokrati og miljø tas på alvor. Et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i det tidligere Sovjetunionen er derfor nødvendig. Miljøproblemene disse landene står overfor er store, og økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.
Komiteen vil også peke på at den teknologiske utviklingen er med på å endre nærings- og markedsstrukturer. Samtidig gir teknologiske nyvinninger bedrifter nye muligheter for produktutvikling og effektivisering. Mye tyder på at utviklingen innen IT i årene fremover vil være spesielt gjennomgripende både med hensyn til virkninger for etablerte næringer og for fremveksten av nye produkter og virksomheter. Komiteen vil understreke at dersom Norge fortsatt skal kunne være med i denne raske utviklingen, er det viktig at vi prioriterer kompetanseoppbygging, forsk-ning og utvikling.
Komiteen er klar over at miljøhensyn må veies mot økonomisk vekst. En vekst som ukritisk tapper ikke fornybare ressurser eller fører til helseskader eller skadelige klimaendringer er ikke akseptabel. Dette setter grenser for den økonomiske veksten. Komiteen mener at miljøkonsekvenser må integreres i næringspolitikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at globalisering og internasjonalisering av norsk næringsliv krever et multilateralt avtaleverk som gir stabile, ikke diskriminerende og forutsigbare rammebetingelser i utemarkedet. Flertallet viser i den forbindelse til resultatene av forhandlinger i WTO som vil få konsekvenser for verdiskapningen og næringsstrukturen at Norge må delta aktivt i disse forhandlinger for å tilrettelegge og sikre norske interesser.
Flertallet har merket seg at Regjeringen har en bred tilnærming i sitt forarbeid til WTO, og forventer at Stortinget blir løpende orientert om saken.
Flertallet vil framheve behovet for at styresmaktene og norsk næringsliv samarbeider om informasjon til bedriftene om EØS-avtalen. Det er viktig at norske bedrifter vert stimulerte til å nytta de moglegheitene denne avtalen gjev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at fortsatt liberalisering av verdenshandelen i regi av WTO er en fordel for en liten og åpen økonomi som den norske. Økende handel med varer og tjenester er en viktig årsak til velstandsutviklingen i OECD-området etter 1945. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt frihandel og markedsadgang må være en hovedmålsetning for Norge foran neste forhandlingsrunde i WTO.
Disse medlemmer peker på at EØS-avtalen er avgjørende for norske bedrifters markedsadgang på det felles europeiske markedet. Avtalen er av uvurderlig betydning for norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd. Ivaretakelse av avtalen og markedsadgangen den gir norsk næringsliv, er derfor et overordnet handelspolitisk mål. Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen innebærer at Norge tilpasser seg EUs regelverk for det indre marked. Dette setter klare begrensninger på Norges muligheter til å påvirke vår egen lovgivning på dette området. Disse medlemmer understreker at EØS-avtalens veto-adgang er en unntaksbestemmelse som må brukes med den største varsomhet. Et norsk veto gir EU en tilsvarende rett til å "rebalansere" EØS-avtalen. Det er grunn til å frykte at en slik prosess vil svekke Norges markedsadgang. Disse medlemmer advarer derfor mot at en aktiv bruk av vetoretten risikerer å undergrave markedsgrunnlaget for store deler av norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at EU har innledet forhandlinger om opptakelse av seks nye medlemsland. I forbindelse med utvidelsen av EU er det viktig at norske interesser og markedsadgang ikke blir skadelidende. Disse medlemmer viser til at fiskerinæringens manglende markedsadgang til EU reduserer mulighetene for næringsutvikling langs kysten, og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å bedre markedsadgangen for fiskeprodukter. Den planlagte EU-utvidelsen blir i denne sammenheng spesielt viktig for fiskerisektoren som i dag har relativt god markedsadgang til flere sentral- og østeuropeiske søkerland. Denne markedsadgangen risikerer å bli svekket når disse landene blir EU-medlemmer, og overtar EUs tollregime. Det er derfor viktig at Norge fremforhandler gode kompensasjonsordninger. Disse medlemmer mener man bør lære av erfaringene fra den forrige EU-utvidelsen da Norge oppnådde statiske tollfrie kvoter som kompensasjon for den tidligere tollfrie markedsadgangen. Denne løsningen tok ikke høyde for økningen i eksporten til disse landene i årene som fulgte. All eksport utover kvotene ble dermed ilagt full toll. Disse medlemmer mener Regjeringen i kommende kompensasjonforhandlinger isteden bør prioritere lavere generelle tollsatser til hele EU-området for de berørte fiskeslagene, fremfor statiske tollfrie kvoter.
Disse medlemmer viser til at innføringen av euroen fører til en ytterligere sammensmelting av nasjonale markeder i EU. Innføringen av euroen fjerner deltakerlandenes interne valutakostnader og gjør det lettere å foreta prissammenligninger over landegrensene. For næringslivet i eurosonen betyr det økt konkurranse og etableringen av verdens største hjemmemarked. Markedsadgangen og nærheten til dette markedet skaper store muligheter for norsk næringsliv, men innebærer også en konkurranseulempe i forhold til næringsliv lokalisert innenfor eurosonen.
Disse medlemmer mener manglende deltakelse i euroen og svakhetene i EØS-avtalen sammenlignet med fullt medlemskap i EU påfører norskbasert næringsliv en konkurranseulempe. For å motvirke dette og unngå at tilveksten av nytt næringsliv i Norge blir skadelidende mener disse medlemmer at de norske rammevilkårene må være minst like gode og helst bedre i enn i EU-landene.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiet og Høyres standpunkter ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 og Innst. S. nr. 77 (1998-99) Om eierskap i næringslivet.
Disse medlemmer mener en grunnleggende forutsetning for vekst i næringslivet er at offentlig sektor ikke legger beslag på en stadig større del av ressursene i samfunnet. Når offentlig sektor vokser blir det mindre plass til privat næringsliv. I Norge har høye oljeinntekter gitt staten en finansiell handlefrihet som har vært brukt til å øke sysselsettingen i offentlig sektor. I perioder med press i økonomien har for stor vekst i offentlige utgifter ført til knapphet på arbeidskraft i privat sektor. Dette har ført til betydelig pris- og kostnadsvekst og svekket konkurranseevne for næringslivet. I perioder med markert økonomisk vekst har næringslivet vært tvunget til å konkurrere med det offentlige om arbeidskraften og derfor raskere opplevd kapasitetsproblemer på arbeidsmarkedet. Dette var en viktig årsak til det betydelig pris- og lønnspresset i norsk økonomi i 1998 med påfølgende kronesvekkelse og renteheving. Resultatet av denne politikken er korte vekstperioder og større sykliske variasjoner enn i andre land.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at sentralbanksjefen i sin siste årstale slo fast at finanspolitikken sviktet i 1996, 1997 og 1998, mens vi i år har et vel tilpasset opplegg. Flertallet legger stor vekt på at nødvendige innstramminger i økonomien ikke må føre til en ytterligere fortrengning av næringslivet og privat sektor.
Flertallet mener norsk økonomi er for avhengig av petroleumsvirksomheten. Vedvarende lave oljepriser er i ferd med å få store konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping. Dette viser hvor sårbar norsk økonomi er for svingninger i prisen på råolje. En sentral utfordring for næringspolitikken er derfor å legge grunnlaget for utviklingen av et bredt, robust næringsliv. Flertallet mener på denne bakgrunn næringspolitikken må legges om slik at rammebetingelsene stimulerer til investeringer, vekst og utvikling av ny næringsvirksomhet. En stor del av den fremtidige veksten i næringslivet vil komme fra små- og mellomstore bedrifter. Flertallet mener derfor det er særlig viktig å forbedre investeringsklimaet og arbeidsvilkårene for små bedrifter og deres eiere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil også peke på den regionale utvikling som finner sted parallelt med globaliseringsbølgen og WTOs nedbygging av handelshindringer. For Norge er den mest nærliggende regionale økonomiske integrasjon EU og EØS. Disse medlemmer vil peke på behovet for en nasjonal, selvstendig og aktiv vurdering av det regelverk som følger av EØS-avtalen. Disse medlemmer understreker at Regjeringen må videreføre en europapolitikk som utnytter EØS-avtalens styrke og sikrer vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter. Det er viktig å ivareta våre interesser i forhold til velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en friest mulig handel mellom land er den beste garanti og forutsetning for den mest effektive benyttelse av klodens ressurser. Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse av de beste ressursene, og kostbar utnyttelse av de dårligste ressursene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at bare frihandel gir garantier for god ressursutnyttelse, lav pris, fornuftig kvalitet og forebygging av krigshandlinger mellom handelspartnere. Disse medlemmer mener u-landene vil være betydelig bedre tjent med frihandel enn dagens eksporthindringer samt sementerende og selvødeleggende statlig u-hjelp som de mottar.
Med bakgrunn i den europeiske utvikling mener disse medlemmer det er svært viktig at Norge samordner sitt regelverk med det regelverk som er gjeldende for disse markedene. Dette vil være av stor betydning for norsk næringslivs konkurransedyktighet. Det vil også være viktig å tilpasse rammevilkårene slik at norsk næringsliv også kan være konkurransedyktig når nye og mer ukjente markeder skal vinnes.
Disse medlemmer vil påpeke at skatte- og avgiftssystemet vil være av stor betydning når det gjelder å opprettholde konkurransedyktigheten til våre eksportmarkeder.
Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag til statsbudsjett for 1999, samt Innst. S. nr. 77 (1998-99) Om eierskap i næringslivet.
Disse medlemmer har registrert at det i EU pågår to fundamentale endringsprosesser, nemlig utvidelsen av EU og innføringen av ØMU og den felles valuta, euro. Parallelt med disse endringene pågår det også omfattende interne endringer i EU, blant annet handlingsplan for det indre marked og reformer innen jordbrukspolitikken og strukturfondene. Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen utarbeider en stortingsmelding om endringene i EU/Europa og de utfordringer dette reiser for Norge og for norsk eksportindustri og næringsliv.