14. Økonomiske og administrative konsekvenser
Stortingsmeldingen legger hovedvekt på å trekke opp hva som bør være retningslinjer for næringspolitikken inn i det 21. århundret. Den næringspolitiske strategien som presenteres utgjør et hele og vil etter Regjeringens vurdering styrke grunnlaget for økt verdiskaping i hele landet. Økonomiske og administrative konsekvenser av ulike konkrete politikkforslag er i mange tilfeller foretatt i framlegg som mer detaljert drøfter avgrensede sider av næringspolitikken.
Regjeringen legger vekt på å utvikle en brukerorientert og effektiv offentlig sektor. Dette vil på lengre sikt bidra til mer effektiv offentlig ressursbruk og bedre rammebetingelser for næringslivet.
Regjeringen vil følge opp utvalget for revidering av regelverket for statlige anskaffelser. Det forventes besparelser i de statlige anskaffelser. Økt konkurranse om offentlige oppdrag vil trolig bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv.
Regjeringen vil vurdere bevilgningene til forsk-ningsformål i forbindelse med den årlige behandlingen av forskningsbudsjettene.
Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativet til analyser av transportens betydning for verdiskapingen i næringslivet. Tiltaket vil på lengre sikt bidra til en mer effektiv offentlig ressursbruk og bedre ramme-betingelser for næringslivet.
Regjeringen foreslår at dagens krav til sikkerheter på mottakersiden under SUS/Baltikum-ordningen opp-heves som obligatoriske krav. Administrativt og økonomisk vil dette innebære lettelser for så vel GIEK som for næringslivet.
Komiteen vil understreke at en ved innføring av nye lover og forskrifter vurderer kostnadene dette vil påføre bedriftene.