12. God og effektiv infrastruktur
God infrastruktur er et viktig bidrag til å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv. Dette er av særlig betydning i Norge på grunn av lange avstander til markeder, samt for å opprettholde den spredte bosettingen og lokaliseringen av næringsvirksomhet.
Regjeringen mener at et godt transporttilbud er viktig for næringslivet og bosettingen. De ulike transportsektorene bør ses i sammenheng.
Transportkostnadene til norsk næringsliv blir relativt viktigere etter hvert som andre kostnader knyttet til internasjonal handel blir lavere. Det er derfor viktig at transportsektoren bidrar til mer rasjonell transportavvikling og styrket næringsutvikling.
Transportsektorene, det vil si vei-, luft-, jernbane- og sjøgående transport, er alle av betydning for næringslivet.
Veitransport har blitt stadig viktigere i innenlands transport, og er den dominerende transportformen i alle landsdeler.
Årsaken til veksten i vegtransportens betydning er at transportformen er mer fleksibel og lettere å tilpasse næringslivets endrede transportbehov og -krav enn andre transportmidler.
For næringslivet er det viktig at faktorer som kjøretøykostnader og tidskostnader vektlegges, og at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter realiseres raskest.
Kommune- og fylkesveier er i mange distrikter ikke dimensjonert for tungtransport, og bidrar således til unødvendige merkostnader for flere næringer.
Ambisjoner på områdene næringsutvikling, distriktspolitikk og miljøhensyn kan komme i konflikt med hverandre. Det er derfor viktig at debatten om blant annet virkemidler overfor transportsektoren bygger på et solid faglig grunnlag. Regjeringen ser behov for å utrede nærmere en rekke spørsmål knyttet til dette, blant annet innenfor rammen av resultatene fra klimaforhandlingene i Kyoto.
Anvendelse av informasjonsteknologi (IT) blir stadig mer utbredt og får økende betydning for alle deler av næringslivet.
Utviklingen innenfor IT bidrar til at informasjon blir tilgjengelig i større bredde fra flere kilder til flere brukere, og kan overføres billigere og raskere uavhengig av tid, sted og geografisk avstand. For næringslivet åpner dette for nye og bedre metoder for gjennomføring av arbeidsoppgaver og organisering av arbeidet. Regjeringen er opptatt av å sikre alle, uavhengig av geografisk lokalisering, lik tilgang til grunnleggende teletjenester til høy kvalitet og lavest mulige priser.
År 2000-problemet er en utfordring som må tas alvorlig. Det er grunn til å anta at år 2000-problemet har potensielle skadevirkninger for næringsliv og offentlig sektor som kan ha økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Regjeringen la i april 1998 fram en oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet. Planen inneholder 12 tiltak hvor ansvaret hovedsakelig er forankret i departementene.
Komiteen har merket seg den vekt som blir lagt på næringslivets behov for en god infrastruktur i meldingen. I et land som Norge, med store avstander og et krevende klima, setter transport av personer, gods og informasjon store krav til forskjellige typer infrastruktur. Tilrettelegging av helhetlige løsninger legger grunnlaget for det beste resultatet totalt sett.
Komiteen har merket seg den utbyggingen som har skjedd på veinettet de senere årene. Den har bedret fremkommelighet til beste for bosetting og næringsliv.
Riksveinettet er av stor betydning for å imøtekomme næringslivets behov for effektiv transport. En stor del av transporten foregår på dette veinettet. I forbindelse med sjø- og jernbanetransporten vil det ofte være nødvendig med veitransport ved transportens begynnelse og slutt.
Når det gjelder fylkesdelen av veinettet fungerer manglende veibredde og akseltrykk i mange tilfeller fremdeles som en flaskehals for næringslivet. Det er derfor viktig å prioritere utbedring av slike veistrekninger også i tiden fremover.
De ca. 160 fergestrekningene vi har i Norge i dag er også en viktig faktor som setter grenser for kapasiteten på veinettet. Dette gjelder både åpningstid og kapasitet på materiellet.
Komiteen merker seg den vekten som blir lagt på samordning av de ulike transportsektorene, og ser på dette som en riktig strategi for å ivareta også næringslivets behov.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke den stadig økende betydning IT får for næringslivet, og viktigheten av at alle deler av landet får del i den utviklingen som finner sted. Den teknologiske utvikling på dette området går fort, og det er helt nødvendig for næringslivet i distriktsnorge at infrastrukturen på dette området har tilstrekkelig kapasitet og hastighet som dekker næringslivets behov i alle deler av landet. Det er videre en forutsetning for å få en konkurransedyktig IT-basert industri i distriktsnorge at telekommunikasjonen har tilnærmet like priser i alle deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Norge har et for dårlig utbygd veinett sammenlignet med mange andre europeiske land. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes.
Disse medlemmer vil peke på at man i EU har utpekt transport som et virkemiddel for å bringe EUs konkurransekraft på høyde med den EU møter fra andre verdensdeler, særlig USA og Japan. Når EU får bygget ut sitt transportnettverk, vil bedriftene i EU-landene få styrket sin konkurransekraft i forhold til de landene som ikke er med i EU.
Disse medlemmer vil vise til at NHO og Transportbrukernes Fellesorganisasjon, har – basert på Vegdirektoratets forslag til utbygging av stamveinettet – beregnet et investeringsbehov på minst 23 mrd. kroner i stamveinettet i perioden 1998-2007. Ifølge disse beregninger vil dette gi samfunnet 39 mrd. kroner i sparte transport-, miljø- og ulykkeskostnader.
Disse medlemmer vil uttrykke at også Norge står overfor viktige utfordringer innen dette feltet for å opprettholde lønnsomheten og konkurransedyktigheten til norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener videre at transportavgiftene må endres snarest mulig slik at disse avgiftene kan harmoniseres med tilsvarende transportavgifter i EU-landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at offentlig sektor bør ha som oppgave å sikre infrastruktur, sikkerhetsløsninger, lov- og rammeverk, samt forutsigbarhet. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlig sektor bør i minst mulig grad bruke konsesjoner, detaljeregulering og andre hindringer for å sikre ønsket utvikling.
Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å bygge ut eller drive nettverk for informasjonsteknologi eller å regulere innholdet i tjenester, så lenge dette ikke er i strid med gjeldende lover.
Disse medlemmer viser vider til at Norge står overfor mange spennende men også krevende utfordringer når det gjelder å møte morgendagens teknologiske samfunn, og viser til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 38 (1997-98) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv.