10.1 Sammendrag

Økende internasjonal konkurranse, globalisering av markeder og rask teknologisk utvikling gjør at innovasjonsevne blir stadig viktigere for konkurranseevne og verdiskaping.

Samordning av innsatsen rettet mot forskning og utvikling er viktig. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til samarbeid og samspill mellom næringslivet, kunnskapsmiljøer og virkemiddelapparatet. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

10.1.1 Hovedprioriteringer i den næringsrettede forskningspolitikken – konsentrasjon og bredde

Regjeringen legger stor vekt på forskning og utvikling. Næringsrettet forskning står sentralt i denne sammenhengen. Den samlede norske forskningsinnsatsen utgjorde i 1995 1,72pst. av BNP. Næringslivets andel av FoU-innsatsen i Norge er relativt lav sammenlignet med andre OECD-land, og utgjorde i 1995 ca. 50pst. av de samlede FoU-utgiftene. Dette henger i stor grad sammen med den norske næringsstrukturen, som består av relativt mange bransjer med relativt lav forsk-ningsintensitet.

Regjeringen er opptatt av at det utvikles spisskompetanse på områder som er viktige for norsk næringsliv i dag og på områder man antar vil få stor betydning for næringsutvikling på lengre sikt. I denne sammenhengen vil fagområder knyttet til informasjonsteknologi være særlig viktige.

Regjeringen vil legge vekt på tiltak som stimulerer til økt samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringslivet.

Forskningsinstituttene har en viktig rolle i forhold til teknologispredning. De fleste instituttene har hoveddelen av sin virksomhet rettet mot større bedrifter.

10.1.2 Norges forskningsråd – strategisk organ for næringsrettet forskning

Norges forskningsråd er myndighetenes viktigste organ innenfor næringsrettet forskning.

Etableringen av ett forskningsråd har bidratt til tverrfaglighet i forskningsaktiviteten.

Regjeringen legger stor vekt på at forskningsaktiviteten skal underlegges en systematisk evaluering. Resultatene av FoU-aktiviteter vil ofte ikke være målbare før 10-15 år etter innsatsen, og kan være vanskelig å identifisere i et kort tidsperspektiv.

Regjeringen understreker at:

• – Norges forskningsråd bør legge sterkere vekt på sin rolle som Regjeringens forskningspolitiske rådgiver,

• – Forskningsrådet må fortsatt prioritere internt samarbeid på tvers av områder og sektorer, og samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet,

• – evalueringsarbeidet bør i større grad systematiseres og settes inn i en helhet i arbeidet med strategi og programplanlegging. Mål og resultatstyringssystemet må videreutvikles.

10.1.3 En kompetansebase for framtiden: forskning ved institutter , universiteter og høgskoler

En godt utbygd infrastruktur for forskning og utvikling har stor betydning for næringslivets innovasjonsevne. Instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren er her sentrale.

Det er viktig at kontakten mellom universiteter og høgskoler og næringslivet styrkes. En del bedrifter drar direkte nytte av grunnforskning i sin virksomhet. Disse bedriftene bør i større grad kunne ta et medansvar også for grunnforskning innenfor det aktuelle fagområdet. Forskerutdanning og forskermobilitet er viktige stikkord for å kunne utnytte forskningen i næringslivet.

Det er etablert forskningsparker i tilknytning til alle norske universiteter. Forskningsparkene bør kunne videreutvikle sin rolle som møteplass mellom forsk-ningsmiljøer og næringsliv.

Regjeringen vil arbeide for å:

• – styrke den langsiktige forskningen ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter,

• – vurdere tiltak for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og universitet og høgskoler,

• – legge forholdene bedre til rette for kommersialisering av forskningsresultater.

10.1.4 Brukerstyring – et viktig prinsipp i forskningen

Brukerstyring er et grunnleggende prinsipp innenfor næringsrettet forskningspolitikk i Norge. Hovedintensjonen med brukerstyrt forskning er at brukeren, i hovedsak bedriften, skal initiere, styre og delfinansiere forskningsaktiviteten.

Erfaring viser at den brukerstyrte forskningen har en viktig og strategisk funksjon i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den viser videre at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av denne innsatsen er betydelig.

Departementet mener at de brukerstyrte programmene bør sees i sammenheng med den strategiske forskningen som finansieres av Forskningsrådet. Samarbeidet med SND bør også utvikles videre. Forskningsrådet må videre se på hvordan de kan bidra til at prosjektene gir større samlet verdiskapning.

Offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter er i dag to uavhengige ordninger. Begge ordningene administreres av SND.

Offentlige utviklingskontrakter har vært et viktig virkemiddel for utviklingen av norsk IT-næring. Ordningene vil fortsatt bli opprettholdt som to separate ordninger.

10.1.5 Kompetanseheving i små bedrifter – økt vekt på teknologioverføring

Teknologi- og kunnskapsoverføring er en sentral funksjon i et innovasjonssystem, og er spesielt viktig overfor små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen ønsker å sette sterkere fokus på teknologi- og kunnskapsformidling, både i tilknytning til offentlig finansiert forskning og bedriftsrettede virkemidler.

Regjeringen vil prioritere følgende:

• – formidling og spredning må skje på tvers av etablerte sektorer, bransjer og fag gjennom bedriftssamarbeid og etablering av nettverk,

• – økt kompetanse i små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å stimulere personmobiliteten mellom FoU-miljøer og bedrifter, og høyere utdanningsnivå i små og mellomstore bedrifter,

• – økt satsing på formidling fra de næringsrettede forskningsinstituttene og i de brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd,

• – økt innsats for teknologihjemhenting fra utlandet.

10.1.6 Internasjonalt forskningssamarbeid – økt fokus på resultater og merverdi

Internasjonalt forskningssamarbeid har alltid vært en viktig del av forskningspolitikken. Spesialisering fører til at internasjonalisering av forskning i dag er viktigere enn noen gang tidligere. Internasjonalisering av næringslivet gjør at bedriftene i større grad enn tidligere kjøper FoU-tjenester på tvers av landegrensene. Denne utviklingen har konsekvenser for norsk forsk-ningspolitikk fordi norske forskningsmiljøer i større grad blir utsatt for internasjonal konkurranse.

Det europeiske FoU-samarbeidet har økt sterkt i omfang de siste 20 årene. Utfordringen nå er å utnytte dette samarbeidet best mulig i norsk sammenheng.

Regjeringen legger vekt på følgende:

• – internasjonalt forskningssamarbeid må sees i sammenheng med nasjonal forskningsaktivitet, og behovet for internasjonalt samarbeid,

• – teknologisamarbeid må videreutvikles som et virkemiddel i arbeidet med internasjonalisering av norsk næringsliv.

Av Nærings- og handelsdepartementets forskningsbudsjett, går ca. 20pst. direkte til internasjonalt forsk-nings- og teknologisamarbeid. Kontingenten til EUs rammeprogram for forskning, som bevilges sentralt fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, er ikke inkludert i dette.

10.1.7 Industrielt rettsvern

Den internasjonale handelen med varer og tjenester er i sterk vekst, og den globale konkurransen blir tilsvarende hardere. Internasjonalt tillegges bruk av industrielle rettigheter stor betydning.

I det videre arbeidet vil Regjeringen derfor legge vekt på følgende:

• – En økning i kompetansen om industrielle rettigheter i, og en bedre samordning av, det offentlige virkemiddelapparatet på nyskapingsområdet, slik at brukerne kan tilbys bedre tjenester.

• – Aktivt arbeid for å øke kompetansen om og bruk av industrielle rettigheter i næringslivet og forsk-ningsinstitusjonene.

• – Tiltak for å øke kunnskapen og gi bedre veiledning om industrielt rettsvern ved universiteter og høyskoler.

• – Industrielle rettigheter bør i større grad enn hittil anerkjennes som kapitalverdier.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen ser det som avgjørende for det fremtidige næringslivet i Norge at forskning, utvikling og innovasjon prioriteres høyere. Dette må skje i samspill mellom næringslivet og det offentlige. Komiteen vil peke på at dagens situasjon med lave oljepriser og uro i verdensøkonomien lett fører til at mange bedrifter nedprioriterer FoU-innsatsen, og ber Regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Komiteen gir sin tilslutning til Regjeringens prioriteringer av langsiktig næringsrettet forskning med særlig vekt på områder der Norge har spisskompetanse. Likeens til styrket samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Komiteen mener det er ønskelig at forskningsresultater i større grad enn i dag kommersialiseres, og viser til de nye tilskuddsordninger i budsjettet for 1999, som legger til rette for dette.

Komiteen tror utviklingen av positive holdninger til næringsliv og entreprenørskap må utvikles bedre i hele skolesystemet. Dette er nødvendig bl.a. for å kunne utnytte kompetansemiljøene ved universiteter og høyskoler bedre i næringsmessig sammenheng. Komiteen forventer at dette er et sentralt tema i forskningsmeldingen.

Komiteen vil streke under den tverrfaglighet og samordning som etableringen av Norges forskningsråd har ført med seg. Komiteen gir sin tilslutning til at Norges forskningsråd videreutvikles som det viktigste organet innenfor næringsrettet forskning, og til at man vektlegger arbeidet med å utvikle gode mål og resultatstyringssystemer. Komiteen merker seg at den brukerstyrte forskningen har gitt gode resultater samfunnsøkonomisk, og ser det som riktig at brukerstyring videreføres som prinsipp. En vil videre peke på at nettverksbygging og samarbeid bør stå sentralt i brukerstyrt forskning og FoU-kontrakter, siden dette gir små og mellomstore bedrifter bedre muligheter til å ta del i slike prosjekter. Det er avgjørende at også disse bedriftene får ta del i den teknologi- og kunnskapsformidling som skjer i næringslivet. Komiteen forutsetter at dette hensynet står sentralt i Regjeringens prioriteringer.

Komiteen ser det som helt sentralt at Norge tar aktivt del i internasjonalt forskningsarbeid, og ser på EUs rammeprogram for forskning som en sentral ordning for Norge å delta i. Komiteen støtter Regjeringens innstilling om at Norge skal delta også i EUs 5. rammeprogram for forskning. Komiteen ser det også som viktig at norske forskere, studenter og elever oppmuntres til opphold i utlandet. Regjeringen bes legge til rette for dette, ikke minst på områder der vi har eller vil kunne få mangel på kompetanse i Norge.

Komiteen er opptatt av at industrielt rettsvern blir stadig mer utbredt, og kan gi alvorlige problemer for norsk næringsliv dersom man ikke er oppmerksom på rettsvernets betydning. Komiteen vil peke på at det offentlige virkemiddelapparatet må informere om og ta hensyn til industrielt rettsvern i sitt arbeid.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader i innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke en skepsis til politikerskapte sats-ningsområder innen forskning og vil advare mot å spre offentlige forskningsmidler slik at forskningsmiljøene blir for små.

For at norsk næringsliv skal kunne holde følge med den internasjonale utviklingen, må det skapes forsk-ningsmiljøer av høy standard i Norge. I prinsippet mener disse medlemmer at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den; i første rekke vil dette være næringslivet.

Disse medlemmer finner det derfor naturlig at det innledes et samarbeid mellom det offentlige og det private for å høyne nivået på forskning i Norge. Disse medlemmer ser positivt på at det finnes enkelte større forskningssentra i et land av Norges størrelse, og mener derfor at det bør arbeides for en opprustning av forskningsmiljøene ved universitetene og de viktigste høyskolene her i landet.

For å styrke norsk konkurranseevne vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at forskningen ved våre universiteter, høyskoler og lignende institusjoner blir mer produktrettet. Disse medlemmer vil påpeke at grunnforskning i mange tilfeller er viktig for "nytteforskning" senere, men vil samtidig advare mot tendenser der det blir forsket for forskningens egen skyld.

Disse medlemmer vil hevde at næringslivet selv må være mer delaktig i satsningen rundt forskningsmiljøene, slik at de i større grad tar del i finansieringen av den. Dette vil medføre at man vil konsentrere forskningen på de områder som vil ha størst betydning for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener forskning og et høyt kunnskaps- og kompetansenivå er en forutsetning for vekst og nyskapning i næringslivet. En politikk som legger vekt på forskning, kvalitet og kunnskapsformidling er nødvendig for å gjøre skole- og utdanningssystemet til en mer aktiv medspiller i arbeidet for å styrke Norges konkurranseevne. Disse medlemmer peker bl.a. på behovet for en sterkere satsing på IT-utdanning, samt behovet for å innføre overprisavskriving av forskningsinnsats. Disse medlemmer peker videre på nødvendigheten av at norsk industri og norske forskningsmiljøer gis tilfredsstillende betingelser, samtidig som disse miljøene må gis samme rettigheter og muligheter som industri- og forskningsmiljøer har i utlandet. I denne forbindelse er det nødvendig at de norske miljøene innenfor bioteknologi gis de samme muligheter som konkurrenter i Europa, USA og Japan.